Afrikansk melketre: Lite vannbehov

Overvanning oppstår når planter får for mye vann, noe som fratar røttene oksygen og forårsaker råte. Denne miljøstressfaktoren er en av de vanligste årsakene til at stueplanter dør, ettersom vannmettet jord hindrer røttene i å puste og fungere normalt.

Undervanning eller tørkestress er en fysiologisk lidelse som oppstår når mengden vann en plante mister gjennom transpirasjon overstiger mengden røttene kan absorbere fra jorden. Dette fører til cellulær dehydrering og ulike synlige symptomer som kan svekke plantens helse og produktivitet.

Kronråte er en alvorlig soppsjukdom som angriper kronepartiet (basis) av planten der stengelens møter jorda. Den forårsakes av ulike sopppatogener, inkludert Phytophthora, Fusarium og Rhizoctonia. Sykdommen trives under vannmettede forhold og kan raskt spre seg og drepe hele planten dersom den ikke behandles umiddelbart.

Soppmygg er små, gråe til svarte mygglignende insekter (3–4 mm lange) som ofte finnes på innendørsplanter. Voksne soppmygg er hovedsakelig en plage, men larvene deres spiser på planterøtter og organisk materiale i jorda, noe som potensielt kan forårsake alvorlig skade på unge eller sårbare planter. Larvene er gjennomsiktig hvite med karakteristiske svarte hoder og kan etterlate slimspor på jordoverflaten ved kraftige angrep.

Bladlus er små, mykkroppede, pæreformede insekter (0,2–0,3 cm lange) som ernærer seg ved å suge næringsrik sevje fra planter. De formerer seg raskt og kan raskt svekke planter, forårsake deformert vekst og overføre plantevirus. Bladlus finnes i ulike farger, inkludert grønn, svart, rød, gul, brun og grå. De skiller ut honningdugg, et klebrig stoff som tiltrekker maur og fremmer vekst av sotmugg.

Trips er små sigarformede insekter (ca. 1 mm lange) som skader planter ved å suge plantesaft og skrape på frukt, blomster og blader. Med over 6 000 arter og rask reproduksjon (livssyklus så kort som 14 dager) kan de raskt infestere planter og overføre virus som tomatbronseflekkvirus.

Rotbundet, også kalt pottebundet, er en vanlig miljøbetinget tilstand som oppstår når en plantes røtter har vokst ut av beholderen sin. Røttene blir så tett pakket at de vokser i sirkler rundt rotkula og ikke kan ekspandere ordentlig. Dette begrenser plantens evne til å absorbere vann og næringsstoffer, noe som fører til hemmet vekst og dårligere helse. I motsetning til sykdommer er rotbundethet ikke smittsom og kan fullstendig forebygges gjennom riktig beholderbehandling og regelmessig ompotting.

Solbrenthet eller solsviing er en miljøbetinget tilstand som oppstår når planter utsettes for intens, direkte sollys utover deres toleransenivå. Dette fører til nedbrytning av klorofyll i bladene, noe som resulterer i avbleket, tørket og skadet bladverk. Skaden kan oppstå raskt, noen ganger i løpet av bare noen få timer med eksponering.

Kuldeskade, også kjent som frostskade, oppstår når planter utsettes for frysende eller nær-frysende temperaturer. Denne miljøstressfaktoren kan forårsake celleskader når iskrystaller dannes i plantvevet, sprenger celler og forstyrrer normale planteprosesser. Kjøleskade kan også oppstå hos sensitive arter ved temperaturer mellom 0–13°C, selv uten faktisk frysing.

Dårlig luftsirkulasjon er en miljøstressbelastning som oppstår når planter mangler tilstrekkelig luftstrøm rundt bladverk og stengler. Stillestående luft skaper et mikromiljø som fremmer fuktighetsoppbygging, uttømmer tilgjengelig CO2 og svekker plantenes forsvar mot soppsjukdommer og skadedyr. Dette er spesielt vanlig ved tett pakkede innendørsplanter eller planter plassert i hjørner med begrenset ventilasjon.

Sykdom forårsaket av soppliknende organismer (oomyceter) som lever i jord og kan overleve i flere år. Den angriper røtter, stengel og krone på planter, og er spesielt alvorlig i vannmettet eller dårlig drenert jord. Den er den nest vanligste årsaken til rotråte i trær og busker.

Pythium rotråte er en alvorlig soppsjukdom forårsaket av ulike Pythium-arter, inkludert P. aphanidermatum, P. ultimum og P. irregulare. Disse vannmuggsoppene finnes i praktisk talt all dyrket jord og angriper planterøtter under våte forhold, noe som forårsaker rask våtråte som kan spre seg opp i stengelpartiet. Sjukdommen fremmes av dårlig drenering, overvanning og bestemte temperaturer avhengig av art.

Meldugg er en vanlig soppsjukdom forårsaket av ulike sopparter, inkludert Erysiphe, Podosphaera, Oïdium og Leveillula. Den rammer over 10 000 plantearter på verdensbasis. Sjukdommen trives i varme, tørre klimaer med høy luftfuktighet og viser seg som et karakteristisk hvitt, pulveraktig belegg på planteoverflater.

Duggsopp er en soppliknende sykdom forårsaket av oomyceter (vannmuggsopp) som trives i kjølige, fuktige forhold. Den angriper et bredt spekter av planter og forårsaker gulning av blader med et lodden hvitgrått belegg på undersiden, noe som fører til avløving og redusert avling dersom den ikke behandles.

Bladflekksykdom er en vanlig soppsykdom forårsaket av ulike patogener, inkludert Alternaria, Ascochyta, Colletotrichum, Septoria og Venturia. Den angriper primært blader og forårsaker misfargede flekker som kan føre til for tidlig bladfall dersom sykdommen ikke behandles.

Rust er en vanlig soppsykdom forårsaket av sopper i ordenen Pucciniales som angriper et bredt utvalg av planter. Sykdommen har fått sitt navn fra de karakteristiske oransje, gule eller rødbrun-aktige pustlene som oppstår på blader, og som ligner metallrust. Denne obligate soppsnyltepilten krever levende planter for å overleve og kan forårsake betydelige økonomiske tap i jordbruksvekster.

Gråskimmel, forårsaket av soppen Botrytis cinerea, er en utbredt nekrotrofisk patogen som angriper over 1 400 plantearter. Den trives under kjølige og fuktige forhold og angriper svekkede eller aldrende plantvev, og forårsaker bløtråte og karakteristisk grå, lodden vekst.

Gråskimmel, forårsaket av soppen Botrytis cinerea, er en av de vanligste soppsjukdommene på planter. Den angriper over 200 plantearter, inkludert prydplanter, grønnsaker, frukt og stueplanter. Sykdommen trives under kjølige, fuktige forhold med dårlig luftsirkulasjon, og forårsaker grålige flekker og bløt råte på infisert vev.

Antraknose er en soppsjukdom forårsaket av sopper i slekten Colletotrichum som angriper mange planter, inkludert grønnsaker, frukt og trær. Sjukdommen trives under kjølige, fuktige forhold og forårsaker mørke, innsunkne flekker på blader, stengler, blomster og frukter.

Fusariumvisning er en alvorlig soppsjukdom forårsaket av den jordboende soppen Fusarium oxysporum. Soppen trenger inn i røttene og blokkerer plantens vannledende kar (xylem), noe som fører til progressiv visning og til slutt plantedød. Det finnes vertsspecifikke former av patogenet som angriper ulike plantearter.

Verticilliumvisning er en jordboende soppsjukdom forårsaket primært av soppene Verticillium dahliae og V. albo-atrum. Disse patogenene infiserer planterøtter og vokser i karvevet, og blokkerer transport av vann og næringsstoffer, noe som fører til visning og til slutt plantedød. Sjukdommen rammer over 350 plantearter, inkludert grønnsaker, frukt, prydplanter og trær. Soppene kan overleve i jord i mer enn 10 år som resistente strukturer kalt mikrosklerotier.

Ødeleggende sykdom forårsaket av Phytophthora-arter (primært P. capsici og P. infestans), kjent som årsaken til den irske hungersnøden på 1840-tallet. Angriper alle plantedeler, inkludert røtter, stengler, blader og frukter, under varme og fuktige forhold. Patogenet er teknisk sett en oomycet (vannmugg) som trives i mettet jord og kan overleve i jord i over 5 år.

Koldbrann er en jordboende soppsykdom som angriper frø og unge frøplanter, og forårsaker råte i stengel- og rotvev ved og under jordoverflaten. Den forårsakes av flere sopper, blant annet Pythium, Rhizoctonia, Fusarium og Phytophthora. Sykdommen trives i kalde, fuktige forhold med dårlig luftsirkulasjon.

Alternaria bladflekk er en vanlig soppsjukdom forårsaket av Alternaria solani og Alternaria alternata som angriper en rekke planter, inkludert tomater, poteter, korsblomstrede vekster og prydplanter. Sykdommen trives i varme og fuktige forhold og kan forårsake betydelig avlingsskade dersom den ikke behandles. Sporer overvintrer i planterester og kan feste seg til frø, noe som gjør fullstendig utryddelse vanskelig.

Cercospora bladflekk er en vanlig soppsjukdom forårsaket av Cercospora-arter som angriper mange plantetyper, særlig rødbeter, roser og bladgrønnsaker. Sjukdommen trives i varme, fuktige forhold og kan forårsake betydelig bladfall, noe som reduserer plantens vitalitet og avling. Den sprer seg raskt via vannsprut, vind og forurenset verktøy.

Septoria bladflekk er en ødeleggende soppsykdom forårsaket av Septoria lycopersici, og er særlig skadelig i sesonger med moderate temperaturer og rikelig nedbør. Sykdommen starter på de nederste bladene og sprer seg oppover, og forårsaker små sirkulære flekker med gulbrune til grå sentre og mørkebrune kanter. Uten behandling kan den dramatisk redusere plantenes avlinger og føre til fullstendig bladbrenning.

Kreft er en sykdom forårsaket av ulike sopp og bakterier som skaper nekrotiske, innsunkne områder på barken til grener, stengler og stammer. Patogener trenger inn gjennom sår og naturlige åpninger, særlig når plantene er stresset. Kreft kan gradvis svekke eller drepe grener ved å forstyrre vann- og næringsstofftransporten.

Sørlig visnesyke er en ødeleggende jordboende soppsykdom forårsaket av Athelia rolfsii (tidligere Sclerotium rolfsii), som angriper over 500 plantearter inkludert grønnsaker, prydplanter og fruktavlinger. Soppen overlever i jord gjennom hvilestrukturer kalt sklerotier som ligner sennepsfrø og kan forbli levedyktige i flere år.

Hvitmugg (Sclerotinia sclerotiorum) er en ødeleggende soppsykdom som rammer over 400 plantearter verden over. Soppen produserer svarte, frølignende strukturer (sklerotier) som kan overleve i jord i 5 år eller mer. Sykdommen fremmes av kjølig, fuktig vær (10–20 °C), særlig under blomstring.

Sotmugg er en soppsjukdom som utvikler seg på overflater dekket av honningdugg, et klissete søtt stoff som utskilles av sugende insekter som bladlus, skjoldlus og mellus. Selv om den ikke direkte infiserer plantesvevet, reduserer den fotosyntesekapasiteten ved å blokkere sollyset og forringer plantens estetiske utseende.

Bakteriell bladbrenning er en alvorlig plantsykdom forårsaket av patogene bakterier som trenger inn i planter gjennom sår eller naturlige åpninger. Den sprer seg raskt under varme og fuktige forhold og kan forårsake betydelig skade på blader, stengler og blomster. Bakteriene overføres ved vannsøl, forurensede redskaper og insekter.

Bakteriell bladflekksykdom er en plantesykdom forårsaket av bakterier i slektene Xanthomonas og Pseudomonas, som angriper ulike pryd- og nytteplanter. Bakteriene infiserer blader gjennom sår eller naturlige åpninger og forårsaker karakteristiske lesjoner som kan føre til for tidlig bladfall og svekkelse av planten.

Bakteriell bløtråte er en ødeleggende plantesjukdom forårsaket primært av bakterier fra slektene Pectobacterium (tidligere Erwinia) og Dickeya. Disse bakteriene produserer enzymer som bryter ned plantecellевegger og forårsaker rask og illeluktende vevsdekomponering. Den rammer hovedsakelig saftige vev som knoller, frukter, stengler og løk, og er særlig problematisk under varme og fuktige forhold.

Bakteriell visnesyke er en dødelig vaskulær sykdom forårsaket av bakterier (Erwinia tracheiphila, Ralstonia solanacearum, Xanthomonas spp.) som infiserer plantenes vannledende vev. Bakteriene formerer seg og blokkerer transporten av vann og næringsstoffer, noe som fører til rask visning og plantedød innen 1–2 uker.

Alvorlig bakteriesykdom som angriper steinfrukter og tomater, forårsaket av Pseudomonas syringae eller Clavibacter michiganensis. Skaper innsunkne sår som siver saft.

Krongalle er en bakteriesykdom forårsaket av Agrobacterium tumefaciens som angriper over 140 plantearter. Bakteriene setter inn DNA i planteceller, noe som får dem til å dele seg ukontrollert og danne store svulstlignende vekster (galler) primært på røtter, stengler og ved jordlinjen. Disse gallene begrenser vann- og næringsstofftransporten, noe som alvorlig påvirker plantehelsen og potensielt kan drepe planten.

Pærebrannsyke er en svært ødeleggende og smittsom bakteriesykdom forårsaket av Erwinia amylovora. Den rammer primært planter i rosefamilien (Rosaceae), inkludert eple-, pære- og kvedertrær samt diverse prydplanter. Sykdommen kan ødelegge en hel frukthage i løpet av én enkelt vekstsesong under ideelle forhold, ettersom bakterien sprer seg omtrent 28 cm per uke i nytt vev.

Mosaikkvirus er en gruppe plantevirus som forårsaker flekket, ujevnt mønster på blader og kan ramme et bredt utvalg av planter. Viruset skaper karakteristiske gule, hvite og grønne mosaikkmønstre, ofte ledsaget av hemmet vekst og deformerte plantedeler. Denne svært smittsomme sykdommen sprer seg raskt via insektvektorer og forurenset verktøy.

Bladkrullvirus er en alvorlig virussykdom forårsaket av begomovirus, overført av hvitfly (Bemisia tabaci). Den angriper ulike planter, inkludert tomater, paprika og prydplanter, og forårsaker betydelige avlingstap og plantesvekkelse. Når en plante først er smittet, kan den ikke helbredes, og håndteringen fokuserer på forebygging og vektorkontroll.

Ringflekkvirus er en virussykdom som rammer ulike plantearter og forårsaker karakteristiske sirkulære eller ringformede klorotiske mønstre på blader og frukter. Viruset overføres primært av bladlus, nematoder eller via forurenset verktøy, og kan ikke kureres – infiserte planter må håndteres nøye for å forhindre spredning. Viruset svekker planter, reduserer avling og kan spre seg raskt i hager dersom det ikke holdes under kontroll.

Tomatbronseflekkvirus (TSWV) er en av de mest ødeleggende virale sykdommene og rammer over 1 000 plantearter fordelt på 85 familier. Viruset overføres av trips og kan ikke kureres når en plante først er infisert. Viruset forårsaker alvorlig veksthemming, bronsefarging av blader, nekrotiske flekker og betydelige avlingstap. Tidlig påvisning og fjerning av infiserte planter er avgjørende for å hindre spredning.

Hvitfluer er små, mykkroppede, vingede insekter som er nært beslektet med bladlus og ullus. De ligner møll i utseende, er omtrent 1,6 mm lange, trekantede i formen og gråhvite i fargen. Disse sugende skadegjørerne ernærer seg på plantevev og forårsaker gulning, hemmet vekst og visning. De utskiller også honningdugg, som tiltrekker maur og fremmer vekst av sotmugg. Hvitfluer kan overføre alvorlige plantevirus.

Bredmidd (Polyphagotarsonemus latus) er mikroskopiske skadedyr som bare måler 0,25 mm, noe som gjør dem nesten usynlige for det blotte øye. Disse leddyrene ernærer seg på meristematisk vev i veksende skuddspiss, og injiserer giftig spytt som skader nytt vekstvev alvorlig. De trives i varme og fuktige omgivelser og formerer seg raskt – hunner legger egg hvert 2.–3. døgn. Skaden viser seg uker etter det første angrepet, noe som gjør tidlig oppdagelse svært vanskelig.

Larver er larvestadiet til møll og sommerfugler som beiter grådige på planteblader, stengler, blomster og frukter. Vanlige arter inkluderer kålmåler, tomathorn­orm, hærorm og jordorm. Disse skadegjørerne kan forårsake omfattende skader ved å konsumere store mengder plantevcv på kort tid. De varierer i størrelse fra små (0,6 cm) til store (12,5 cm), med farger fra grønn til brun, og har ofte striper eller flekker. Larver er svært mobile og kan raskt spre seg i hele hagen, noe som gjør dem til en av de mest ødeleggende vanlige skadegjørerne.

Bladminérere er larver av ulike insekter, inkludert fluer, møll, bladhvepser og biller, som tunnelerer mellom bladflatene og lager karakteristiske slangeformede ganger eller flekkvise partier. Selv om skaden primært er av kosmetisk art, kan kraftige angrep svekke plantene ved å redusere fotosyntesekapasiteten og gjøre dem utsatt for sekundærinfeksjoner.

Rotknute-nematoder (Meloidogyne-arter) er mikroskopiske rundormer som parasitterer planterøtter og forårsaker karakteristiske galler eller knuter. Disse jordbårne skadegjørerne er blant de mest økonomisk skadelige plantepatogenene på verdensbasis og angriper et bredt spekter av prydplanter og nyttevekster. Nematodene injiserer enzymer i rotcellene, noe som forårsaker unormal oppsvulming og forstyrrer opptak av vann og næringsstoffer.

Snegler og slugs er bløtdyr som ernærer seg av plantvev og forårsaker uregelmessige hull i blader samt skade på unge frøplanter. De er mest aktive om natten og under fuktige forhold, og etterlater karakteristiske sølvfargede slimspor. Disse skadegjørerne kan raskt ødelegge hager, særlig i våte sesonger.

Nitrogenmangl oppstår når planter mangler tilstrekkelig nitrogen, et essensielt makronæringsstoff som er nødvendig for klorofyllproduksjon og generell vekst. Mangelen viser seg typisk som gulning av blader, og starter med eldre bladverk før det sprer seg til nyere vekst dersom det ikke behandles.

Fosformangel er et vanlig ernæringsproblem som hemmer sunn plantevekst. Fosfor er essensielt for rotutvikling, blomstring, fruktdannelse og energiomsetning. Ved mangel viser plantene hekket vekst og blader med lilla eller rødlig misfarging, særlig på eldre blader.

Kaliummangl er en ernæringsforstyrrelse som påvirker plantens evne til å regulere åpning og lukking av spalteåpninger, noe som resulterer i karakteristisk bladkantbrenning. Kalium er et mobilt næringsstoff, så symptomene viser seg først på eldre, nedre blader.

Kalsiummangler er en vanlig plantesykdom forårsaket av utilstrekkelig biotilgjengelig kalsium i vekstmediet eller, oftere, av lave transpirasjonshastigheter som hindrer riktig kalsiumtransport til nytt vev. Den manifesterer seg som nekrotiske bladkanter, krølling av unge blader, hemmet vekst og i alvorlige tilfeller tilstander som blomsterenderråte i frukt. Forstyrrelsen rammer primært hurtigvoksende vev der kalsiumbehov er størst.

Magnesiummangel er en næringsforstyrrelse kjennetegnet ved internerveklorose, der bladvevsarealene mellom nervene gulner mens nervene forblir grønne. Mangelen rammer eldre blader først ettersom magnesium er et mobilt næringsstoff som planten omfordeler for å støtte ny vekst. Magnesium er avgjørende for klorofyllproduksjon og fotosyntese, noe som gjør denne mangelen kritisk for plantehelsen.

Jernmangel, også kjent som jernklorose, er en næringsmangelsykdom der planter ikke kan ta opp tilstrekkelig jern fra jorda. Selv om jern vanligvis finnes i rikelig mengde i jorda, kan ulike jordforhold begrense plantenes opptak, noe som resulterer i karakteristisk gulfarging av blader mens bladnervene forblir grønne.

Svovelmangel er en næringsforstyrrelse som oppstår når planter mangler tilstrekkelig svovel for normal vekst og utvikling. I motsetning til nitrogenmangel, som først påvirker eldre blader, manifesterer svovelmangel seg primært i yngre blader fordi svovel ikke er mobilt i planten. Svovel er essensielt for proteinsyntese, enzymfunksjon og klorofylldannelse. Denne mangelen er vanligere i sandholdig jord, jord med lavt innhold av organisk materiale og i områder med mye nedbør der svovel kan vaskes ut.

Manganmangel er en ernæringsforstyrrelse som forårsaker intervenær klorose på yngre blader, og skaper et karakteristisk rutemønster. I motsetning til magnesiummangel, som først påvirker eldre blader, oppstår manganmangel i nytt vekst øverst på planten. Det er vanligst i dårlig drenert jord, jord med høyt organisk innhold og jord med pH over 6,5.

Sinkmangel er en vanlig næringsforstyrrelse som påvirker plantevekst og -utvikling. Sink er et essensielt mikronæringsstoff som er nødvendig for enzymfunksjon, klorofylldannelse og proteinsyntese. Uten tilstrekkelig sink viser plantene karakteristiske symptomer, inkludert internerveklorose, hemmet vekst og deformerte blader.

Bormangel er en næringsforstyrrelse som påvirker plantevekst og -utvikling, særlig ved vekstpunkter. Bor er essensielt for celleveggdannelse, reproduktiv utvikling og karbohyrattransport. Selv om bor er kritisk for plantehelse, er det et smalt spekter mellom mangel og toksisitet, noe som krever nøye håndtering.

Varmestress oppstår når planter utsettes for svært høye temperaturer, vanligvis over 29–32 °C, noe som forårsaker fysiologisk skade og svekker vitale prosesser som fotosyntese og transpirasjon.

Lavluftfuktighetsstress oppstår når inneluften blir for tørr, slik at planter mister fuktighet raskere enn de kan absorbere den gjennom røttene. Dette er spesielt vanlig i oppvarmingsperioder om vinteren, nær radiatorer og ventilasjonsåpninger, eller i klimaanleggsrom. Tropiske planter er særlig utsatt for skader forårsaket av lav luftfuktighet.

Lysstressskade ved lavlys, også kjent som etiolering, oppstår når planter ikke mottar tilstrekkelig lys for normal vekst og utvikling. Dette fører til unormale vekstmønstre kjennetegnet ved forlengede stengler, bleke blader og svekket totalstruktur, ettersom planten forsøker å strekke seg mot tilgjengelige lyskilder.

Kjemisk forbrenning (fytotoksisitet) oppstår når planter skades av feilaktig bruk eller misbruk av pesticider, herbicider, gjødsel eller andre kjemikalier. Miljøforhold som høye temperaturer, luftfuktighet og plantstress øker sårbarheten. I motsetning til sykdommer er kjemisk skade ikke smittsom, men kan skade eller drepe planter alvorlig dersom det ikke håndteres raskt.

Ødem (også stavet oedema) er en ikke-infeksiøs fysiologisk lidelse forårsaket av en ubalanse mellom vannopptak og transpirasjon. Når røttene absorberer vann raskere enn bladene kan avgi det gjennom transpirasjon, sveller og sprekker celler i bladvevet og danner karakteristiske vortelignende blemmer. Dette er utelukkende et kosmetisk problem og utgjør ingen trussel mot plantens helse.

Bladspissnekrose, også kjent som spissforbrenning, er en ikke-smittsom miljøbetinget tilstand der spissene og kantene på blader blir brune, tørre og sprø. Dette skyldes ulike stressfaktorer som påvirker plantens evne til å opprettholde sunt vev i bladets ytterkanter.

Gjødselskade er en tilstand forårsaket av å tilføre for mye gjødsel til planter. Saltene i gjødselen trekker fuktighet ut av plantecellevevet, noe som fører til svidd bladmasse, rotskader og generell plantestress. Denne miljøbetingede tilstanden er ikke smittsom og kan reverseres med riktig behandling.

pH-ubalanse i jord oppstår når jorda blir for sur (lav pH < 6,0) eller for basisk (høy pH > 7,5), noe som hindrer planter i å ta opp essensielle næringsstoffer. Det ideelle pH-området for de fleste planter er 6,5–7,5. Når pH er utenfor dette området, blir næringsstoffer kjemisk låst i jorda, noe som fører til mangelsymptomer selv når næringsstoffene er til stede.

Saltopphopning (også kalt saltakkumulering eller gjødselsaltavleiringer) er en miljøtilstand der mineralsalter samler seg i jorden over tid og skaper et giftig miljø for planterøttene. Det mest synlige tegnet er et hvitt eller gulaktig belegg på jordoverflaten eller rundt kanten av potten.

Transplantasjonssjokk er en stressrespons som oppstår når planter plutselig flyttes fra ett miljø til et annet. Denne miljøtilstanden påvirker planter ved ompotting, flytting mellom inne- og utemiljø, eller utplanting fra planteskolepotter til hager. Rotskade under flyttingen er den primære årsaken, noe som gjør det nesten umulig å unngå en viss grad av stress.