2343 Enkle planter | Guide 2026 - Side 37
Oppdag 2343 enkle planter for hagen din. Komplett stelleguide.
2343 Enkle planter
Viser 1297–1332 av 2343
Strandsvingel
Lolium arundinaceum
Strandsvingel (Lolium arundinaceum) er et robust flerårig gress for kjølig klima, hjemmehørende i Europa og vidt naturalisert over hele verden. Den er kjent for sitt dype rotsystem – som kan strekke seg opptil 90 cm ned – og er et av de mest varme- og tørketålende gressene for kjølig klima som finnes. Den danner tette tuer og vokser kraftig om våren og høsten, og trives i et bredt spekter av jordtyper og lysforhold, fra full sol til halvskygge. Den brukes mye til plener, beitemark, erosjonskontroll og idrettsbaner.
Flerårig raigras
Lolium perenne
Flerårig raigras (Lolium perenne) er et av de mest utbredte og viktigste flerårige gressene i verden. Det tilhører grasfamilien (Poaceae) og er et tueformet, tettvoksende flerårig gress med blanke, mørkegrønne blader som vokser til en høyde på 10–80 cm. På grunn av sin fremragende slitestyrke og eksepsjonelle evne til å regenerere seg, brukes det mye på idrettsbaner, flyplasser, i parker og i private hager. Med rask spiring (5–10 dager) og kraftig veksttakt er det en av de mest pålitelige gressartene for plenanlegg, samtidig som det er en viktig fôrplante i landbruket.
Kretaskabiose
Lomelosia cretica
Kretaskabiose (Lomelosia cretica, tidligere kjent som Scabiosa cretica) er en lavtvoksende, halvt eviggrønn flerårig busk i kaprifolfamilien (Caprifoliaceae), som stammer fra det østlige Middelhavsområdet, primært øya Kreta. Over de sølvgrå, eggformede til lansettformede bladene blomstrer karakteristiske, nåleputelignende, lavendelrosa blomster fra sen vår til midtsommer, båret på hvitt hårete stengler. Den er en tørketolerant, solelskende art som egner seg best i steinhager og i middelhavsinspirerte beplantninger med godt drenert, kalkrik jord.
Kaprifol
Lonicera
Lonicera, populært kjent som kaprifol, er en stor planteslekt i kaprifolfamilien med rundt 200 arter fordelt over den nordlige halvkule. Den omfatter klatreplanter og busker, løvfellende eller vintergrønne, som dyrkes mye for sin rike blomstring, aromatiske rørformede blomster og dekorative bær. Arter som Lonicera periclymenum (vivendel) og L. japonica er ikoner i europeiske og asiatiske hager, og tiltrekker seg pollinatorer og fugler.
Kaprifol
Lonicera caprifolium
Lonicera caprifolium, kjent som kaprifol eller ekte kaprifol, er en kraftigvoksende løvfellende klatreplante hjemmehørende i Europa. Den utmerker seg med sine rørformede blomster med intens duft i toner av kremhvitt, hvitt og rosa, som er spesielt velduftende i skumringen. Den brukes mye til å dekke pergolaer, gjerder og vegger, tiltrekker seg bier og sommerfugler, og gir hagen et romantisk preg.
Japanleddved
Lonicera japonica
Lonicera japonica, ofte kjent som japanleddved, er en kraftigvoksende, slynget og treaktig klatreplante hjemmehørende i Øst-Asia. Den produserer intenst duftende rørformede blomster som åpner seg hvite og falmer til gyllengule, noe som tiltrekker seg kolibrier og sommerfugler. Selv om den er elsket for sin søte duft og prydverdi, er den klassifisert som en invasiv art i mange regioner utenfor sitt naturlige utbredelsesområde på grunn av sin raske og aggressive vekst.
Buksbomgeissblad
Lonicera nitida
Lonicera nitida, vanligvis kjent som buksbomgeissblad, er en hurtigvoksende eviggrønn busk med opprinnelse i Kina. Den er høyt verdsatt i hagebruk for sitt tette, småbladete løvverk som responderer svært godt på klipping og forming. Den brukes mye til hekker, topiari, bakkeplanting og kantplanting, og produserer små, duftende hvite blomster om våren etterfulgt av blålilla bær.
Tatarleddved
Lonicera tatarica
Tatarleddved (Lonicera tatarica) er en hurtigvoksende løvfellende busk i kaprifolfamilien, hjemmehørende i Sentral-Asia og det sørlige Sibir. Den blir vanligvis 2–3 meter høy og bred, med ovale blågrønne blader og velduftende, rørformede rosa til hvite blomster som blomstrer sent på våren, etterfulgt av runde røde til oransje bær om sommeren. Den har lenge vært verdsatt som en prydhekk og skjermingsplante på grunn av sin tette vekst og tidlige blomstring, men har siden spredt seg i naturen i store deler av det nordøstlige og midtvestlige USA og østlige Canada, hvor den er klassifisert som invasiv: den får blader tidligere og mister dem senere enn hjemmehørende busker, noe som skygger ut vårblomster og utkonkurrerer lokal undervegetasjon. Bærene er attraktive for fugler som sprer frøene vidt, men de er mildt giftige for mennesker og kjæledyr hvis de spises i store mengder.
Meksikansk gjerdekaktus
Lophocereus marginatus
Meksikansk gjerdekaktus (Lophocereus marginatus) er en høy, søyleformet kaktus hjemmehørende i Mexico, og har tradisjonelt blitt brukt som levende gjerde i landlige områder. De opprettstående, tornbelagte stenglene danner effektive naturlige barrierer. Den vokser raskt og kan overstige 6 meter i høyde, og produserer små rosa-røde blomster om våren og sommeren.
Kinesisk frynsebusk
Loropetalum chinense
Kinesisk frynsebusk (Loropetalum chinense) er en eviggrønn busk i trollhasselfamilien (Hamamelidaceae), opprinnelig fra Kina, Japan og det nordlige India. Den er svært populær som prydbusk på grunn av sine iøynefallende, båndformede blomster som vokser i klaser mot slutten av vinteren og tidlig på våren. Bladverket er også dekorativt; hos de mest populære variantene (som var. rubrum) får bladene dype lilla- eller burgundertoner i direkte sollys. Busken har en kompakt vekstform og brukes ofte som hekk, frittstående busk eller kantplante i hager med mildt klima.
Tiriltunge
Lotus
Tiriltunge (Lotus) er en lavtvoksende flerårig villblomst i erteblomstfamilien (Fabaceae), hjemmehørende i tempererte Eurasia og Nord-Afrika. Den danner spredte matter av lysende gul-oransje blomster fra sen vår til sommer, og tiltrekker seg humler og sommerfugler. Den er eksepsjonelt tørketolerant, trives i dårlig jord og kan fiksere atmosfærisk nitrogen gjennom rotsymbionter, noe som gjør den verdifull for restaurering av enger og erosjonskontroll.
Sump-tiriltunge
Lotus pedunculatus
Sump-tiriltunge (Lotus pedunculatus) er en flerårig urt i erteblomstfamilien som er hjemmehørende i Europa. Den trives i fuktige enger, våte grøfter, myrer og langs elvebredder. Den skiller seg fra nærstående arter ved sin hule stengel og tilbakebøyde begerblader. Planten får klaser med gullgule blomster, og som en nitrogenfikserende belgplante er den verdsatt både som fôrplante og som en naturvennlig prydplante for våte hager og damkanter.
Smalbladet tiriltunge
Lotus tenuis
Lotus tenuis, vanligvis kalt smalbladet tiriltunge, er en lavtvoksende flerårig belgplante i erteblomstfamilien (Fabaceae), nært beslektet med Lotus corniculatus. Den er hjemmehørende i Europa og sørvest-Asia og nå naturalisert over hele verden. Den danner kompakte, buskete tuer på 30-45 cm med slanke, hårløse småblader og klynger av knallgule blomster som falmer til oransjerødt med alderen. Som en nitrogenfikserende belgplante forbedrer den jordens fruktbarhet naturlig og er verdsatt for pollinatorvennlige enger, erosjonskontroll og fôrplantinger med lavt innsatsbehov.
Juvelorchidé
Ludisia discolor
Ludisia discolor, kjent som juvelorchidé, er en terrestrisk orkidé som verdsettes for sitt slående fløyelsaktige bladverk fremfor blomstene. Hjemmehørende i de tropiske skogene i Sørøst-Asia kjennetegnes denne orkidéen av dypgrønne til nesten svarte blader dekorert med glinsende gull-, røde eller rosa årer og burgunderrøde undersider. I motsetning til de fleste orkidéer vokser den i jord fremfor på trær, og sprer seg via krypende jordstengler og danner tette, elegante klynger.
Langbladet ludwigia
Ludwigia octovalvis
Ludwigia octovalvis, populært kjent som langbladet ludwigia, er en flerårig plante i mjølkefamilien (Onagraceae), hjemmehørende i tropiske og subtropiske regioner over hele verden. Den vokser naturlig langs elvebredder, i myrer, rismarker, grøfter og våtmarker, og kan bli opptil 3 meter høy. De opprette og forgrenede stilkene blir treaktige ved basen, mens de lansettformede og blanke bladene gir planten et elegant utseende. De gule blomstene med fire kronblader er tallrike og dukker opp langs grenene i løpet av våren og sommeren, og tiltrekker seg pollinatorer som bier og insekter. Den er mye brukt i etnomedisin av asiatiske, afrikanske og amerikanske samfunn for å behandle gastrointestinale lidelser, reumatisme, diabetes og hudproblemer.
Svampgurke
Luffa aegyptiaca
Luffa aegyptiaca, ofte kjent som svampgurke eller glatt luffa, er en kraftig ettårig klatrende slyngplante i gresskarfamilien (Cucurbitaceae), opprinnelig fra Sør- og Sørøst-Asia. Den dyrkes i stor utstrekning i tropiske strøk og er verdsatt for sine fiberholdige modne frukter som tørkes til naturlige svamper brukt til bad og rengjøring. Planten produserer prangende, lysegule blomster og kan bli opptil 9 meter lang med passende støtte.
Judaspenge
Lunaria
Judaspenge (Lunaria annua) er en toårig plante i korsblomstfamilien (Brassicaceae), dyrket i hager over hele verden for sine velduftende rosa, lilla og hvite vårblomster og, fremfor alt, for sine gjennomskinnelige, sølvfargede frøbelger som ligner mynter eller fulle måner. Planten er hjemmehørende i Sørøst-Europa og Vest-Asia, og tilbringer sitt første år som en lav bladrosett og blomstrer først i sitt andre år, og når en høyde på 60-90 cm. Etter blomstring modnes de flate grønne frøbelgene og kaster sine ytre lag, og avslører en papiraktig, skimrende indre skillevegg som er verdsatt i tørkede blomsterarrangementer.
Judaspenge
Lunaria annua
Judaspenge (Lunaria annua) er en toårig plante i korsblomstfamilien som er vanlig i gamle hager. Den dyrkes for sine lilla til hvite vårblomster og senere for sine papiraktige, gjennomsiktige og myntformede frøkapsler, som er svært populære i tørkede dekorasjoner.
Frytle
Luzula
Luzula er en slekt av gresslignende eviggrønne stauder i sivfamilien (Juncaceae), ofte kalt frytler. De danner tette tuer av blanke grønne blader med fine silkehår langs kantene, toppet om våren av luftige blomsterstander med små brune og kremfargede blomster på buede stengler. De er skyggetolerante og lettstelte, og dyrkes hovedsakelig som bunndekke i skoghager og skyggefulle bed.
Gojibær
Lycium barbarum
Lycium barbarum, populært kjent som gojibær eller bukketorn, er en løvfellende, treaktig busk hjemmehørende i Kina. Den er verdsatt for sine næringsrike rød-oransje frukter og sin lange tradisjon innen tradisjonell kinesisk medisin. Den vokser som en bueformet og utstrakt busk på opptil 3 meter i høyden, og dyrkes både som fruktplante og som prydhekk.
Skaulid
Lycopus europaeus
Skaulid (Lycopus europaeus) er en flerårig urteaktig plante i leppeblomstfamilien (Lamiaceae), som er vidt utbredt i hele Europa, Kaukasus og Vest-Asia. Den vokser fortrinnsvis langs bredder, i rørskog og starrbelter på våt til oversvømt, næringsrik jord. Planten blir 30 til 120 cm høy og danner motsatte, dypt flikete blader, hvis form minner om et ulvespor – derav det norske og det latinske navnet (gresk «lykos» = ulv, «pous» = fot). Fra juli til september dukker det opp små hvite leppeblomster med lilla prikker i bladakslene, som tiltrekker seg tallrike villbier, blomsterfluer og sommerfugler. Den kraftige planten sprer seg raskt via underjordiske utløpere.
Rød edderkopplilje
Lycoris radiata
Lycoris radiata er en flerårig løkplante fra Øst-Asia som sender opp bladløse stilker toppet med ildrøde, edderkopplignende blomster tidlig på høsten. De båndformede bladene dukker først opp etter at blomstringen er over, vedvarer gjennom vinteren og våren, og forsvinner deretter tidlig på sommeren når løken går i dvale. Alle deler av planten er svært giftige på grunn av lycorin-alkaloider.
Tryllelilje
Lycoris squamigera
Lycoris squamigera er en hardfør løkplante i amaryllisfamilien, verdsatt for sin overraskende blomstringssyklus: sølvgrønne, båndformede blader spirer tidlig om våren, driver fotosyntese og visner helt ned tidlig på sommeren, slik at jorden blir bar. Deretter, nesten ut av ingenting sent på sommeren, dukker det opp bladløse blomsterstilker som åpner seg i klaser av rosa, duftende og trompetformede blomster. Alle deler av planten inneholder lycorin-alkaloider og bør holdes unna barn og kjæledyr.
Fredløs
Lysimachia
Lysimachia er en stor og mangfoldig slekt av blomstrende planter i nøkleblomfamilien (Primulaceae), populært kjent som fredløs. Slekten omfatter rundt 180 arter av ettårige og flerårige planter hjemmehørende i tempererte strøk på den nordlige halvkule, med størst mangfold i Kina. Artene varierer fra opprette stauder som fagerfredløs (Lysimachia punctata) og strandfredløs (Lysimachia vulgaris) til krypende planter som pengeurt (Lysimachia nummularia). Blomstene er vanligvis femtallige og kommer i gult, hvitt, rosa eller lilla. Mange arter trives i fuktige til våte miljøer, noe som gjør dem til utmerkede valg for damkanter og regnhager.
Krypende Jenny
Lysimachia nummularia
Lysimachia nummularia, allment kjent som Krypende Jenny, er en kraftig, lavtvoksende flerårig bakkeplante. Den har små, runde, limegrønne til gylne blader som minner om mynter, og produserer klare gule, begerskformede blomster om sommeren. Den er høyt verdsatt for sin evne til raskt å dekke bakken på fuktige steder og sin vakre hengende vekst i beholdere. Den kan også dyrkes nedsenket i akvarier.
Gyllen Krypende Jenny
Lysimachia nummularia 'Aurea'
Lysimachia nummularia 'Aurea' er en gulbladet kultivar av den europeiske krypende Jenny, som danner tette, lavtvoksende matter av klart gulgrønt til gyllent løv. Den brukes mye som bunndekkeplante, i myrbed, langs vannspeil og i hengekurver.
Fredløs (slekt)
Lythrum
Lythrum er en slekt av flerårige urteaktige planter i familien Lythraceae, utbredt i våtmarker, elvebredder og sumpområder over hele verden. Den mest kjente arten, L. salicaria (purpurfred løs), produserer tette aks med rosalilla blomster om sommeren og regnes som en invaderende art i Nord-Amerika.
Fagerfredløs
Lythrum salicaria
Fagerfredløs er en fuktighetselskende staude hjemmehørende i Europa og Asia, verdsatt for sine høye purpur-magenta blomsteraks som dukker opp om sommeren. Den vokser kraftig i sumper, ved innsjøbredder og i vannmettet jord. ADVARSEL: Dette er en svært invasiv art i nordamerikanske våtmarker, hvor den danner tette bestander som fortrenger stedegen vegetasjon; salg og dyrking er forbudt eller begrenset i mange amerikanske stater og kanadiske provinser.
Parasoltre
Macaranga tanarius
Macaranga tanarius er et hurtigvoksende pionertre i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae), hjemmehørende i Sørøst-Asia, Sør-Kina, Australia og stillehavsøyene. Det når en høyde på mellom 4 og 15 meter i sitt naturlige habitat og kjennetegnes av sine store, skjoldformede (peltate) blader med en fløyelsaktig tekstur, der bladstilken er festet nær midten av undersiden i stedet for ved kanten. Det er en typisk koloniseringsart i sekundærskog, lysninger og forstyrret terreng, derav navnet "parasoltre". Det produserer grønngule blomster i klaser som utvikler seg til piggete, tre-kamrede kapsler med svarte frø.
Osage-appelsin
Maclura pomifera
Osage-appelsin (Maclura pomifera) er et løvfellende tre av middels til stor størrelse, hjemmehørende på slettene i det sentrale og sørlige USA (Oklahoma, Texas, Arkansas). Det er kjent for sine store, rynkete og grønngule frukter som minner om appelsiner, men de er usmakelige og ikke spiselige for mennesker. Historisk ble det brukt som en tornete hekk før oppfinnelsen av piggtråd, og det ekstremt tette og holdbare treverket ble verdsatt av nordamerikanske urfolk til produksjon av buer.
Sørlig magnolia
Magnolia grandiflora
Magnolia grandiflora, den sørlige magnoliaen eller oksebukt-magnoliaen, er et majestetisk vintergrønt tre hjemmehørende i det sørøstlige USA. Den er kjent for sine enorme kremhvite, velduftende blomster på opptil 30 cm i diameter, blanke mørkegrønne blader med karakteristiske rustfargede undersider, og en imponerende høyde på opptil 24 meter.
Tornfri mahonia 'Soft Caress'
Mahonia eurybracteata
Mahonia eurybracteata 'Soft Caress' er en eviggrønn prydbusk opprinnelig fra Kina, kjent for sine myke, tornfrie og smale blader som sitter samlet i rosetter og minner om bregner. Fra sensommer til tidlig vår blomstrer den med sitrongule, søttduftende blomsterstander, som senere etterfølges av blå bær som fuglene setter pris på. Busken har en kompakt, opprett vekstform og blir sjelden mer enn en meter høy, noe som gjør den velegnet som bunndekkeplante eller som solitærplante i skyggehagen.
Maiblom
Maianthemum
Maianthemum er en slekt med over 35 flerårige skogplanter med jordstengler i aspargesfamilien (Asparagaceae, underfamilie Nolinoideae), hjemmehørende i Nord-Amerika, Europa og Øst-Asia. Dette er en profil på slektsnivå som dekker flere arter – inkludert M. racemosum (storstjerneblom, Nord-Amerika) og M. bifolium (maiblom, Europa/Asia) – snarere enn en enkelt art. Plantene sprer seg sakte til kolonier via tykke, krypende jordstengler, og har hjerteformede til lansettformede blader og klaser av små, hvite, stjerneformede blomster etterfulgt av røde bær om høsten.
Kobbermiddagsblomst
Malephora crocea
Malephora crocea er en lavtvoksende, eviggrønn markdekkende sukkulent i isplantefamilien (Aizoaceae), som opprinnelig stammer fra Sør-Afrika. De kjøttfulle bladene har et trekantet tverrsnitt og varierer i farge fra grågrønn til rødlig, og de får en kobberrød farge i tørkeperioder. Fra vår til høst produserer den gule, oransje eller røde blomster med mange kronblader som bare åpner seg helt i direkte sollys. De forvedede, krypende stenglene slår rot der de berører bakken, noe som skaper et tett, utbredt teppe.
Barbadoskirsebær
Malpighia glabra
Malpighia glabra, vanligvis kjent som barbadoskirsebær eller acerola, er en tropisk fruktbusk hjemmehørende i Karibia og Sentral- og Sør-Amerika. Den er verdensberømt for å produsere en av naturens rikeste kilder til C-vitamin – små røde kirsebær med en søtsyrlig smak som modnes flere ganger i året. Like verdsatt som prydplante og spiselig vekst.
Sureple
Malus sylvestris
Malus sylvestris, eller sureple, er et lite til mellomstort løvfellende tre som hører hjemme i Europa og deler av Vest-Asia. Det tilhører rosefamilien og vokser opp til 10 meter i høyden. Om våren produserer det klaser med delikate hvite til blekrosa blomster, etterfulgt av små, harde, grønn-gule frukter (2–4 cm) med en karakteristisk sur og snerpende smak. Som en av stamfedrene til det dyrkede eplet har denne arten stor økologisk betydning; den støtter over 90 tilknyttede insektarter og gir mat til både fugler og pattedyr. Barken blir grov og oppsprukket med alderen, og den tette, ofte tornede forgreiningen gir et utmerket habitat for dyrelivet.
Hva er Enkle planter?
Enkle planter er ideelle for nybegynnere eller folk med lite tid til stell. Disse artene tolererer vanningsfeil, lysvariasjon og krever ikke konstant oppmerksomhet. Perfekte for dem som nettopp har begynt med planter.
Tips for å dyrke Enkle planter
For å lykkes med enkle planter: less is more. Unngå overvanning, velg et sted med passende lys, og la jorden tørke mellom vanning. De fleste av disse plantene foretrekker å bli 'glemt' av og til.