244 Krevende planter | Guide 2026 - Side 2
Oppdag 244 krevende planter for hagen din. Komplett stelleguide.
244 Krevende planter
Viser 37–72 av 244
Steinsopp og allierte
Boletus
Boletus er en slekt av soppproduserende sopper, inkludert den berømte steinsoppen (Boletus edulis). Disse soppene er mykorrhiza, noe som betyr at de danner et symbiotisk forhold med røttene til spesifikke trær, primært i tempererte skoger. De kjennetegnes av en kjøttfull hatt og en poreflate i stedet for skiver på undersiden.
Edderkopp-orkidé
Brassia caudata
Brassia caudata, vanligvis kjent som edderkopp-orkidé, er en neotropical epifyttisk orkidé med opprinnelse i det sørlige Mexico, Mellom-Amerika, Karibia og det nordlige Sør-Amerika. De iøynefallende blomstene har lange, edderkoppbein-lignende begerblad og kronblad i gult med brune markeringer, og kan bli opptil 15 cm lange. Den er en langsomt voksende, eviggrønn flerårig plante som blomstrer primært om våren og sommeren.
Kandelaberkaktus
Browningia candelaris
Browningia candelaris er en stor, søyleformet kaktus som er endemisk for de tørre skråningene i Andesfjellene i det sørlige Peru og nordlige Chile. Her vokser den mellom 1600 og 3000 meter over havet i Atacama-ørkenen, et av de tørreste områdene på planeten. Unge eksemplarer danner en enkelt søyleformet stamme som er tett dekket av brune, rette torner på opptil 15 cm. Med alderen utvikler den øvre delen av stammen en krone av tynne, sylindriske og nesten tornløse grener, noe som gir planten det karakteristiske utseendet til en kandelaber. Den kan bli mellom 5 og 7 meter høy, med en stamme på opptil 50 cm i diameter. De hvite, rørformede blomstene er 8 til 12 cm lange, åpner seg om natten på de øvre grenene og varer i knapt 24 timer før de utvikler seg til kjøttfulle, gule og spiselige frukter på opptil 7 cm.
Stinkende Orkidé
Bulbophyllum phalaenopsis
Bulbophyllum phalaenopsis er en av de største orkideene i slekten Bulbophyllum, og er hjemmehørende i de tropiske regnskogene på Ny Guinea. Den er kjent for sine enorme blader, som kan overstige 60 cm i lengde, og for blomster som avgir en kraftig, stinkende lukt – en evolusjonær strategi for å tiltrekke fluepollinatorer. Til tross for den uvanlige lukten er den et høyt verdsatt praksiseksemplar blant seriøse orkidésamlere.
Svartskål
Bulgaria inquinans
Bulgaria inquinans, ofte kjent som svartskål eller gummiskål, er en sekksporesopp som vokser i grupper på nylig felte eikestammer og annet hardtre. Den har et beger- eller skiveformet fruktlegeme som er skinnende svart og har en geléaktig tekstur når den er fuktig, men blir læraktig når den tørker. Overflaten er glatt og produserer svarte sporer som kan farge av på hendene ved berøring.
Gul rørsopp
Butyriboletus appendiculatus
Butyriboletus appendiculatus, kjent som gul rørsopp, er en ettertraktet matsopp som finnes i løvskog, spesielt under eik og bøk. Den kjennetegnes av sin lærbrune hatt, de klare gule rørene på undersiden som blåner svakt ved berøring, og en stilk som ofte er rotlignende eller tilspisset mot bunnen. Det er en mykorrhiza-sopp, noe som betyr at den lever i et komplekst samspill med trærnes røtter, noe som gjør den nesten umulig å dyrke kunstig.
Liten edderkopporkidé
Caladenia parva
Caladenia parva er en liten terrestrisk orkidé som er endemisk for det sørøstlige Australia, og finnes i spredte områder i det sørlige Victoria og helt sørøst i Sør-Australia. Det er en flerårig og løvfellende urt med en enkelt underjordisk knoll og et enkelt smalt blad på 3 til 10 cm, vanligvis med små røde flekker ved basen. Mellom september og november (den australske våren) produserer den én eller to grønnaktige blomster med røde striper på en 5 til 15 cm lang stilk, med en hvitgrønn leppe (labellum) som har en mørkerød, innrullet spiss. Den vokser i åpne skoger, kratt og kystvegetasjon i godt drenert leir- og sandjord.
Calathea / Bønneplante (slekt)
Calathea
Calathea er en slekt av tropiske bladplanter i familien Marantaceae, hjemmehørende i de tropiske skogene i Sør-Amerika. De er høyt verdsatt for sine slående mønstrede blader i nyanser av grønt, lilla og sølv. Mange arter ble omklassifisert til slekten Goeppertia i 2012, men Calathea er fortsatt det mye brukte daglignavnet.
Påfuglplante
Calathea makoyana
Calathea makoyana er en tropisk plante hjemmehørende i Brasil, kjent for sitt slående bladmønster som minner om påfuglfjær. Den tilhører familien Marantaceae og kalles en «bønneplante» fordi den beveger bladene sine i løpet av dagen – åpner dem for å fange lys og lukker dem om natten.
Rundbladet Calathea
Calathea orbifolia
Calathea orbifolia er en tropisk plante med opprinnelse i Bolivia, kjent for sine storslåtte store, avrundede blader med sølv- og grønne striper. Den er en av de mest populære calathea-artene, men også en av de mest krevende å stelle, særlig når det gjelder omgivelsesluftfuktighet.
Flygende andeorchidé
Caleana major
Flygende andeorchidé (Caleana major) er en av de mest ekstraordinære blomstrende plantene i verden. Den er hjemmehørende i det østlige og sørlige Australia, og denne lille jordlevende orchidéen produserer bemerkelseverdige rødbrune blomster der leppebladet (labellum) har en slående likhet med en and i flukt. Den vokser 20–40 cm høy og blomstrer fra vår til sommer. Bestøvning skjer via hannlige sagers som lures til pseudokopulasjon med det andformede leppebladet.
Jequitibá-rosa
Cariniana legalis
Jequitibá-rosa (Cariniana legalis) er et av de største og eldste trærne som er hjemmehørende i den atlantiske regnskogen. Som voksen kan det overstige 40-50 meter i høyden og ha en stammediameter på 7 meter. Som en emergent og klimaksart trives den i fuktige lavland og skråninger i den eviggrønne og semidecidue skogen, der enkelte individer er over 1000 år gamle. Den har en rett stamme, tykk og dypt furet bark, en bred og halvveis løvfellende krone, og kremhvite blomster samlet i endestilte klaser mellom desember og februar. Fruktene er treaktige kapsler (pixidier) som åpner seg og frigjør vingede frø, spredt av vind og aper. Den regnes som en nøkkelart for restaurering av naturlig skog og er klassifisert som sårbar (VU) av IUCN på grunn av historisk tømmerhogst og tap av habitat.
Saguaro
Carnegiea gigantea
Saguaro (Carnegiea gigantea) er den største kaktusen i Nord-Amerika, hjemmehørende i Sonoraørkenen i USA og Mexico. Med sin imponerende høyde på opptil 18 meter og sine karakteristiske sidearmer, er den symbolet på det amerikanske sørvesten og delstaten Arizona. Den vokser ekstremt sakte – bare 2 til 4 cm per år – og kan leve i over 200 år.
Pequi-tre
Caryocar brasiliense
Pequi-treet (Caryocar brasiliense) er et hjemmehørende tre i den brasilianske Cerrado-savannen, ikonisk for kulturen i Sentral-Brasil. Med løvfellende blader og duftende hvite blomster som pollineres av flaggermus, produserer det den berømte pequi-frukten, rik på karotenoider, vitamin C og fettsyrer. Det kan nå en høyde på 6 til 11 meter, med langsom vekst og 4 til 8 år til første fruktproduksjon. Det er en nøkkelart for Cerrados biologiske mangfold og tjener som matressurs for fugler, pattedyr og flaggermus.
Helbladsindianerpenselen
Castilleja integra
Castilleja integra (Helbladsindianerpenselen) er en flerårig villblomst hjemmehørende i det sørvestlige USA og nordlige Mexico. Dens klart skarlagen-til-oransje høstblader ligner en pensel dyppet i rød maling, mens de egentlige blomstene gjemmer seg innenfor. Som en fakultativ rothemiparasitt, trenger den inn i naboplantenes røtter for å hente ut vann og næringsstoffer.
Catasetum
Catasetum
Catasetum er en slekt med omtrent 166 arter av løvfellende epifyttiske orkideer, hjemmehørende i de tropiske skogene i Mexico, Mellom-Amerika, Karibia og Sør-Amerika ned til Argentina. Plantene danner kjøttfulle og rillede pseudobulber, toppet med foldede blader som faller helt av en gang i året. Slekten er kjent for å produsere separate hann- og hunnblomster, noen ganger på samme blomsterstand, og for sin eksplosive pollineringsmekanisme: ved berøring av hannblomstens antenner skytes en klebrig pakke med pollen på det besøkende insektet.
Wittigs Cattleya
Cattleya wittigiana
Cattleya wittigiana is en mini-miniatyr epifyttisk orkidé hjemmehørende i de tåkete skogene i Mata Atlantica i Espirito Santo og Minas Gerais, Brasil, hvor den klamrer seg til mosegrodde trær med ru bark i høyder på 700–2000 meter. Tidligere klassifisert som Sophronitis wittigiana (og nært beslektet med Cattleya coccinea), produserer den små kuleformede bulber (pseudobulber), hver toppet med et enkelt stivt og læraktig blad. Den overrasker dyrkere med rose-rosa til magenta-fargede blomster på 4–6,5 cm i diameter i løpet av vintermånedene. I sitt naturlige habitat blir den pollinert av kolibrier og trives under kjølige, lyse, vindfulle og fuktige forhold som er typiske for eksponerte fjellrygger.
Kapoktre
Ceiba pentandra
Kapoktreet (Ceiba pentandra) er et av de høyeste trærne i Amazonas-regnskogen, i stand til å overstige 60 meter i høyden og leve i mer enn 300 år. Det er kjent for sin piggete stamme i ung alder og de massive støtterøttene som forankrer den paraplyformede kronen over skogens baldakin. Det æres som «skogens dronning» og har en sentral plass i kosmologien til mange amazonske folk, så vel som i mayamythologien, der det ble ansett som det hellige verdenstreet (Yax Che) som forbinder underverdenen, jorden og himmelen. De kremhvite til rosa blomstene åpner seg om natten når treet er løvløst, noe som tiltrekker seg flaggermus som pollinatorer, og frøkapslene slipper ut den myke, flytende fiberen kjent som kapok, som historisk har blitt brukt til å stoppe madrasser, puter og redningsvester.
Selvmordstre
Cerbera odollam
Cerbera odollam, også kjent som selvmordstre eller pong-pong, er et eviggrønt tre i gravmyrtfamilien (Apocynaceae). Det stammer fra sumpete kystområder og mangrover i Sør-India, Madagaskar og Sørøst-Asia. Treet kan bli 10–12 meter høyt, med blanke blader og duftende hvite blomster med gult sentrum. Fruktene, som er grønne og senere røde ved modning, inneholder et enkelt, ekstremt giftig frø rikt på hjerteglykosider (cerberin). Dette stoffet kan stanse hjerteslagene selv i svært små mengder, noe som har gitt treet dets tragiske kallenavn i India.
Green Wood Cup
Chlorociboria aeruginascens
Chlorociboria aeruginascens, kjent som grønnskål, er en saprobisk sopp som er berømt for sin evne til å farge treverket den bryter ned i en dyp, blågrønn nyanse. Fruktlegemene er små, ofte bare 2-5 mm brede, og har en karakteristisk skål- eller traktform. De vokser vanligvis på fuktig, barkløst treverk av løvtrær, spesielt eik og bøk. Den grønne fargen i treverket skyldes pigmentet xylindein, og dette fargede treverket har i århundrer vært ettertraktet for bruk i dekorativt trearbeid som intarsia.
Meksikansk trebregne
Cibotium schiedei
Cibotium schiedei, kjent som meksikansk trebregne, er en ekstremt saktevoksende trebregne som stammer fra tåkeskogene i Mexico. Den fiberrike stammen, dekket av myke rødgyldne hår, bærer silkemyke lysegrønne blader som kan bli 2,5–3,5 m lange, og danner en bueformet og skulpturell krone. Den er eviggrønn uten hvileperiode og er en svært verdsatt art i tropiske hager og som arkitektonisk innendørsplante, selv om den krever tålmodighet: det tar mange år bare å danne en synlig stamme.
Selsnepe
Cicuta
Selsnepe (Cicuta) er en liten slekt med omtrent fire arter av flerårige (noen ganger toårige) urteaktige planter i skjermplantefamilien (Apiaceae), hjemmehørende i myrer, elvebredder, grøfter og våtmarksområder i tempererte strøk i Nord-Amerika og Europa. De danner hule, robuste og forgrenede stengler opptil 2,5 meter høye, med skjermer av små hvite blomster om sommeren. Den knollformede og kammerdelte roten skiller ut en gulaktig, oljeaktig saft når den kuttes, med en lukt som minner om rå pastinakk. Selsnepe regnes som en av de mest akutt giftige plantene som er hjemmehørende i Nord-Amerika og Europa: alle deler inneholder cicutoksin, et voldsomt krampestoff som er mest konsentrert i røttene tidlig om våren. Denne slekten er en villvoksende våtmarksart, ikke en dyrket prydplante eller potteplante, og er dokumentert her utelukkende for identifikasjons- og sikkerhetsformål.
Fyrstikklav
Cladonia macilenta
Cladonia macilenta er en buskformet lav preget av sine tynne, gråaktige podetier (stengler) som ender i livlige røde formeringsstrukturer (apotecier), som ligner på brente fyrstikker. Det er en symbiose mellom en sopp og en alge, og den vokser ofte på råtnende treverk, sur jord eller torv.
Clathrus crispatus
Clathrus crispatus
Clathrus crispatus er en saprofyttisk sopp i familien Phallaceae, kjent for sitt fruktlegeme formet som et bur eller et sfærisk nett i rødlige eller rosa farger. Den vokser ut fra en egglignende struktur, og når den er moden, utskiller den en stank av råtnende kjøtt for å tiltrekke seg fluer. Fluene hjelper til med å spre sporene som finnes i en klebrig substans kalt gleba.
Thornbers vorteringkaktus
Cochemiea thornberi
Cochemiea thornberi, ofte kjent som Thornbers vorteringkaktus eller Thornbers fiskekrokskaktus, er en liten, klyngedannende kaktus hjemmehørende i Sonoraørkenen i Arizona og Sonora, Mexico. Den danner tette klumper av sylindriske stengler prydet med krokbøyde midtpigger, og produserer delikate hvite til rosa blomster med lavendelfarget midtstripe – noe som gjør den til et ettertraktet klenodie blant kaktussamlere.
Kokospalme
Cocos nucifera
Kokospalmen (Cocos nucifera) er en majestetisk tropisk palme, ikonisk langs kystlinjer over hele verden. Den kan nå opptil 30 meters høyde og produserer frukt året rundt i ideelle klimaer. Den er en av de mest allsidige plantene i verden, med bruksområder som spenner fra mat til byggematerialer.
Fluminensisk søylekaktus
Coleocephalocereus fluminensis
Coleocephalocereus fluminensis er en søylekaktus som er endemisk for de steinete inselbergene (isolerte bergknauser) i det sørøstlige Brasil, særlig i delstatene Rio de Janeiro og Espírito Santo. Den vokser på eksponerte krystallinske bergutspring og danner tette klynger av opprette ribbede stengler dekket av skarpe torner. Voksne planter utvikler et karakteristisk hvitt, ullaktig cephalium i toppen, hvorfra hvite til gulaktige nattblomster springer frem.
Gull-evighetsblomst
Comanthera elegans
Comanthera elegans, populært kjent som gull-evighetsblomst eller congonha, er en urteaktig plante som vokser på klipper og er endemisk for høylandsslettene (campos rupestres) i Cadeia do Espinhaço i Minas Gerais. Den danner tuer av smale blader ved basen, hvorfra det vokser oppreiste, uforgrenede stengler som ender i små blomsterhoder med gyldne til kremhvite høyblader. Disse beholder farge og form i lang tid etter at de har tørket – derav navnet "evighetsblomst". Det er en av de mest kommersielt utnyttede artene i Eriocaulaceae-familien i Brasil, og blomsterstandene har blitt høstet til håndverk og blomsteroppsatser siden det 20. århundre. I dag er den klassifisert som sterkt truet (EN) på grunn av rovdrift, dårlig forvaltede branner og klimaendringer som reduserer de egnede leveområdene for arten.
Myrra
Commiphora myrrha
Commiphora myrrha er en stor busk eller et lite, tornete, løvfellende tre, hjemmehørende i de tørre regionene i Nordøst-Afrika (Etiopia, Somalia, Kenya) og på Den arabiske halvøy (Oman, Jemen, Saudi-Arabia). Den har vridde, sikksakkformede, gråaktige grener som ofte ender i skarpe torner, lys, papiraktig bark som flasser av i strimler, og små, aromatiske, trefoliate blader. Den er kjent for å skille ut, når den blir skadet, en gulbrun, aromatisk oleogummiharpiks – myrra – som har blitt brukt i årtusener i røkelse, parfymer, kosmetikk og tradisjonell medisin. Den tåler dårlig og steinete jord, ekstrem varme og lange tørkeperioder.
Levende stein
Conophytum angelicae subsp. tetragonum
Conophytum angelicae subsp. tetragonum er en dvergvokst, putedannende sukkulent i isplantefamilien (Aizoaceae). Underarten tetragonum kjennetegnes av sine firkantede (tetragonale) bladpar med en diameter på kun 12–18 mm, og en glatt eller svakt fasettert epidermis i lys beige-grågrønn farge. Den stammer fra de steinete ørkenbusklandskapene i nordvestlige Sør-Afrika, fra Richtersveld til Namaqualand. Som en typisk vintervoksende «levende stein» går den i dvale om sommeren; det gamle bladparet tørker inn og danner et papiraktig hylster som beskytter det nye paret under. Om høsten produserer den små, duftende, nattblomstrende blomster med kronblader i bronse, lysegult eller purpurrødt.
Løksukkulent
Conophytum burgeri
Conophytum burgeri er en dvergaktig og svært kompakt sukkulent, endemisk til et svært begrenset område i Bushmanland i Northern Cape-provinsen i Sør-Afrika, mellom Springbok og Pofadder. Den består av en enkelt kjøttfull kropp i løkform, med en liten sprekk på toppen hvor blomsten og det nye bladparet vokser frem. Overhuden er glatt, skinnende og gjennomskinnelig, med en farge som varierer fra lysegrønn til lilla, og den kan få rød-lilla toner under intenst sollys. Over tid kan den dele seg sakte og danne små klynger på opptil fem kropper. I naturen vokser den i steinete og leirete jord blant kvartskisler, og er avhengig av tåke og vinterdugg for å overleve det tørre klimaet. Den blomstrer tidlig på høsten (april-mai på den sørlige halvkule), med lilla blomster med en søtlig duft som åpner seg i noen få timer sent på ettermiddagen.
Haugestolthelt
Conyza bonariensis
Conyza bonariensis er en ettårig (av og til toårig) urteaktig plante hjemmehørende i Sør-Amerika, i kurvplantefamilien (Asteraceae). Den kjennetegnes av en opprett vekst som forgrener seg fra basen, en høyde på 20–100 cm, og et grågrønt bladverk dekket av stive hår. Blomstene er små, i kurver, med gule skivekroner og kremfargede korgdekkblader. Den er en av de mest problematiske ugressartene i dyrkede områder, spesielt kjent for sin resistens mot glyfosat, noe som hovedsakelig påvirker soya- og maisavlinger.
Cookeina tricholoma
Cookeina tricholoma
Cookeina tricholoma er en tropisk sekkesporesopp kjent for sin livlige begerform og tydelige hår langs kanten. Den finnes på råtnende treverk i fuktige skoger, og fargene varierer fra rosa til oransjerød. Dette er ikke en plante, men en saprofyttisk sopp som er essensiell for nedbryting av organisk materiale.
Mørkfiolett slørsopp
Cortinarius violaceus
Cortinarius violaceus, kjent som mørkfiolett slørsopp, er en spektakulær sopp i slørsoppfamilien (Cortinariaceae). Den utmerker seg med sin dype mørkfiolette, nesten svarte farge, og den fløyelsaktige teksturen på både hatt og stilk. Det er en mykorrhiza-art som danner komplekse symbioser med trær som løvtrær (bøk) eller bartrær.
Aldri-aldri-plante
Ctenanthe oppenheimiana
Ctenanthe oppenheimiana, ofte kjent som aldri-aldri-planten eller kjempe-bamburanta, er en tropisk plante hjemmehørende i Brasil og tilhører familien Marantaceae. De lange, dekorative bladene viser slående trefargemønstre – mørkegrønt, lysegrønt og sølvhvitt på oversiden med en dyp lilla underside – noe som gjør den til en av de mest elegante stueplantene som finnes. Som sine slektninger bønneplantene utfører den en fascinerende daglig rytmisk bevegelse, der den folder bladene oppover om natten og åpner dem igjen om morgenen.
Dronningsago
Cycas circinalis
Cycas circinalis, alminnelig kjent som dronningsago eller indisk sykadet, er en av de eldste levende planteslektene på jorden, med røtter som strekker seg over 280 millioner år tilbake i tid. Opprinnelig fra tropisk Asia har denne majestetiske sykadeten en kraftig stamme toppet med en krone av lange, buede, dypgrønne fjærformede blader. Det er en saktevoksende, langlivet plante som verdsettes for sitt forhistoriske utseende og sin landskapsmessige verdi i tropiske og subtropiske hager.
Hva er Krevende planter?
Krevende planter er utfordrende og belønner erfarne gartnere. De krever spesifikke lys-, fuktighets- og temperaturforhold pluss konstant oppmerksomhet. Perfekte for entusiaster som søker en utfordring.
Tips for å dyrke Krevende planter
For krevende planter ligger suksess i detaljene. Overvåk luftfuktighet, bruk filtrert vann når nødvendig, oppretthold stabil temperatur og vær klar til å justere stellet etter plantens respons.