Hassel: Spiselig plante

Hva er Hassel og hvor kommer den fra?

Hassel (Corylus avellana) er en løvfellende busk eller et lite tre som er hjemmehørende i Europa og Vest-Asia, fra De britiske øyer til Kaukasus og Tyrkia. Den når vanligvis en høyde på 3–6 meter med en bred, flerstammet vekstform som danner tette kratt og levende hekker. Bladene er runde til eggformede med dobbelt sagtannede kanter og en karakteristisk ru tekstur; om høsten farges de gyllengule. Hunnblomstene er bemerkelsesverdig diskrete – kun de knallrøde arrene er synlige fra de lukkede knoppene – mens hannrakler henger i lange, gulgrønne klaser og er et sikkert tegn på tidlig vår. Hasselen er en av de tidligste vårblomstrende buskene i det nordeuropeiske landskapet. Den blomstrer allerede fra januar til april, før bladene springer ut, og bestøves utelukkende av vind. Fruktene er de velkjente hasselnøttene, som modnes i klaser med et begerformet hylster i september–oktober. Nøttene er rike på fett (opptil 60 %), protein og E-vitamin og har siden steinalderen vært et viktig næringsgrunnlag for mennesker i Europa. Hasselen vokser i skogkanter, hekker, kratt og langs bekker, og er en nøkkelart for biologisk mangfold: dens tidlige pollen er avgjørende for bier, og den er vert for larver av over 70 sommerfugl- og møllarter. Busken er svært hardfør og tilpasningsdyktig; den trives i nesten alle jordtyper fra sandjord til leire, og fra havnivå til fjellene. Den sprer seg naturlig via rotskudd og kan forynges effektivt ved styving – en tradisjonell driftsform som både forlenger buskens levetid og produserer fleksible, fletteegnede skudd (hasselstaver). I Norge er hasselen et karakteristisk element i eikeskoger og i kratt over hele landet.