Brassicaceae
Villkål: Spiselig plante
Brassica oleracea
Full sol, jevn vanning hver 5.–7. dag, fruktbar og veldrenerende leirholdig jord med pH 6,0–7,5. Dyrkes utendørs i hardførsoner 3a–10b som en kaldsesongsavling. Gjødsel hver 2. uke med nitrogenkrik gjødsel. Fjern ytterblader for å stimulere ny vekst.
Hver 7. dag
Direkte sol
-5° - 24°C
40% - 70%
Categories
Hva er Villkål?
Villkål (Brassica oleracea) é uma planta de cuidado middels da família Brassicaceae. Brassica oleracea er stamfaren til mange av verdens viktigste grønnsaker, blant annet kål, grønnkål, brokkoli, blomkål, rosenkål, kålrabi og bladkål. Planten er hjemmehørende på kystklippene rundt Middelhavet og langs Atlanterhavskysten i Europa, og er en toårig eller flerårig urt som har vært dyrke...
Villkål cresce até 2.0m, com largura de 90cm, rega a cada 7 dias, -5°C – 24°C, 40–70% umidade. É ikke egnet para ambientes internos e trygg para pets.
Ao contrário de muitas espécies populares, Villkål é segura para conviver com pets.
Hvordan stelle Villkål?
TLDR: Villkål trenger Direkte sol, vanning hver 7. dag, og temperaturer mellom -5–24°C med 40-70% luftfuktighet.
Hvor ofte bør du vanne Villkål?
Vann grundig hver 5.–7. dag, tilsvarende 2,5–4 cm per uke. La aldri jorden tørke helt ut mellom vandingene. Vann ved roten for å unngå å fukte bladverket og forebygge soppproblemer.
Hvor mye lys trenger Villkål?
Plant i full sol — minst 6 timer direkte sollys per dag. I varme klimaer kan lett ettermiddagsskygge bidra til å forhindre strekkvekst. Trives best ved 10–21 °C.
Hva er den beste jorden for Villkål?
Bruk fruktbar, veldrenerende leirholdig jord med pH 6,0–7,5. Tilsett kompost før planting. Kålvekster er storforbrukere av næring — bland inn en balansert gjødsel ved plantetidspunktet.
Hvilken potte bør du bruke til Villkål?
Utendørs bed eller store oppbygde hagebedd. Ved dyrking i krukke brukes potter med minst 30–40 cm diameter med dreneringshull.
Stelleplan
Gjødsle
Hver 14. dag
Hva er Villkål og hvor kommer den fra?
Brassica oleracea er stamfaren til mange av verdens viktigste grønnsaker, blant annet kål, grønnkål, brokkoli, blomkål, rosenkål, kålrabi og bladkål. Planten er hjemmehørende på kystklippene rundt Middelhavet og langs Atlanterhavskysten i Europa, og er en toårig eller flerårig urt som har vært dyrket i over 2 000 år og foredlet frem til et bemerkelsesverdig mangfold av kultivargrupper. I sin ville form danner den bølgete blågrønne blader, en kraftig oppreist stengel og klaser av små gule blomster. Som morart for alle disse viktige kultivargruppene representerer Brassica oleracea en av menneskehetens største bragder innen plantedomestisering — der en kystnær ugress er blitt til verdens viktigste bladgrønnsak.
Hvordan formere Villkål?
Frøformering
Så frø innendørs 4–6 uker før siste frost. Herdes småplantene gradvis før utplanting.
- 1 Så frø 0,5–1 cm dypt i såbrett eller direkte i bakken
- 2 Hold jorden fuktig og temperaturen på 15–20 °C under spiring
- 3 Tynn ut småplantene til 45–60 cm avstand når de er etablert
- 4 Flytt til endelig plassering når plantene er 10–15 cm høye
Nødvendige materialer:
Hvor stor blir Villkål?
TLDR: Villkål kan bli opptil 2.0m høy med Middels veksthastighet.
Maks høyde
2.0m
Bredde
90cm
Veksthastighet
Middels
Bladverk
Decídua
Bruksområder
Spiselig
Kan spises
Medisinsk
Medisinske egenskaper
Medisinske bruksområder
- Betennelsesdempende egenskaper
- Rik på vitamin C og K som støtter immunforsvaret
- Glukosinolater er undersøkt for kreftforebyggende egenskaper
Kulinariske bruksområder
- Blader spises rå eller kokt (grønnkål, bladkål, hvitkål)
- Hoder spises som brokkoli og blomkål
- Stengel brukes som kålrabi
- Rosenkål — små bladhoder
- Fermenteres til surkål og kimchi
- Basisingrediens i supper, gryter, wokretter og salater verden over
Is your plant showing symptoms?
Click on the symptom to discover possible causes:
Hvilke sykdommer rammer ofte Villkål?
TLDR: Villkål er mottakelig for 11 kjente sykdommer. Sjekk regelmessig for tidlig oppdagelse.
Alternaria bladflekk
Alternaria bladflekk er en vanlig soppsjukdom forårsaket av Alternaria solani og Alternaria alternata som angriper en rekke planter, inkludert tomater, poteter, korsblomstrede vekster og prydplanter. Sykdommen trives i varme og fuktige forhold og kan forårsake betydelig avlingsskade dersom den ikke behandles. Sporer overvintrer i planterester og kan feste seg til frø, noe som gjør fullstendig utryddelse vanskelig.
Duggsopp
Duggsopp er en soppliknende sykdom forårsaket av oomyceter (vannmuggsopp) som trives i kjølige, fuktige forhold. Den angriper et bredt spekter av planter og forårsaker gulning av blader med et lodden hvitgrått belegg på undersiden, noe som fører til avløving og redusert avling dersom den ikke behandles.
Fusariumvisning
Fusariumvisning er en alvorlig soppsjukdom forårsaket av den jordboende soppen Fusarium oxysporum. Soppen trenger inn i røttene og blokkerer plantens vannledende kar (xylem), noe som fører til progressiv visning og til slutt plantedød. Det finnes vertsspecifikke former av patogenet som angriper ulike plantearter.
Bladlus
Bladlus er små, mykkroppede, pæreformede insekter (0,2–0,3 cm lange) som ernærer seg ved å suge næringsrik sevje fra planter. De formerer seg raskt og kan raskt svekke planter, forårsake deformert vekst og overføre plantevirus. Bladlus finnes i ulike farger, inkludert grønn, svart, rød, gul, brun og grå. De skiller ut honningdugg, et klebrig stoff som tiltrekker maur og fremmer vekst av sotmugg.
Betydning og symbolikk
Symbol på overflod, motstandskraft og forvandling. Historisk forbundet med god helse og velstand i europeisk folkelig tradisjon.