Asphodelaceae
Dianella: Bunndekkende plante
Dianella
Enkel hageplante med lite vedlikeholdsbehov: trives i sol eller halvskygge, i veldrenert jord og med regelmessig vanning kun det første året. Når den er etablert, tåler den tørke og moderat frost (herdigheten varierer etter art). Unngå vannmettet jord.
Hver 7. dag
Lyst indirekte
-5° - °C
% - %
Kategorier
Hva er Dianella?
Dianella (Dianella) er en plante med enkel stell fra familien Asphodelaceae. Dianella er en slekt med rundt 40 arter av flerårige planter i familien Asphodelaceae, hjemmehørende i Australia (hvor halvparten av dem lever), New Zealand, stillehavsøyene, Sørøst-Asia og Afrika. De danner tuer av båndformede blader, grønne eller variegerte, som sprer seg via jordstengler og når e...
Dianella vokser opp til 90cm, bredde på 90 cm, vanning hver 7. dag. Den er ikke egnet for innendørsmiljøer og trygg for kjæledyr.
I motsetning til mange tropiske planter tolererer Dianella vanningsfeil. Best for nybegynnere. I motsetning til mange populære arter er Dianella trygg for kjæledyr.
Hvordan stelle Dianella?
TLDR: Dianella trenger Lyst indirekte, vanning hver 7. dag, og temperaturer mellom -5–30°C med 40-70% luftfuktighet.
Hvor ofte bør du vanne Dianella?
Det første året bør du vanne grundig omtrent en gang i uken for å fremme rotvekst. Når den er etablert, vannes den kun ved langvarig tørke; i potte vannes den når de øverste centimeterne av jorden har tørket. For mye vann fører til gule blader og rotrot.
Hvor mye lys trenger Dianella?
Foretrekker en åpen og solrik plassering, men tåler halvskygge. I full sol sprer den seg raskere; i skyggen forblir tuen mer kompakt.
Hva er den beste jorden for Dianella?
Tilpasser seg ulike jordtyper så lenge det er god drenering. I potte bør du bruke vanlig blomsterjord blandet med grov sand.
Hvilken potte bør du bruke til Dianella?
Bred potte med dreneringshull slik at tuen kan spre seg; både terrakotta og plast fungerer fint.
Hva er Dianella og hvor kommer den fra?
Dianella er en slekt med rundt 40 arter av flerårige planter i familien Asphodelaceae, hjemmehørende i Australia (hvor halvparten av dem lever), New Zealand, stillehavsøyene, Sørøst-Asia og Afrika. De danner tuer av båndformede blader, grønne eller variegerte, som sprer seg via jordstengler og når en høyde på 60–90 cm. Fra våren til midtsommer skyter de opp forgrenede stengler over bladverket med små stjerneformede blomster i blått, lilla eller hvitt med gule støvbærere, etterfulgt av skinnende blå-lilla bær som varer utover høsten. De er mye brukt i landskapsarkitektur som kantplanter og bunndekkere. Australske aboriginer fletter kurver av bladene. Fruktene fra de fleste arter bør ikke spises.
Hvordan formere Dianella?
Deling av tuen
Variegerte varianter eller navngitte kultivarer beholder kun sine egenskaper gjennom deling.
- 1 Grav opp en etablert plante
- 2 Del den i biter med jordstengel, røtter og noen blader
- 3 Klipp bladene ned til halv lengde for å redusere væsketap
- 4 Plant på nytt i samme dybde og vann godt
Nødvendige materialer:
Frø
Ferske frø spirer best; frøplanter kan variere i utseende fra morplanten.
- 1 Fjern de svarte frøene fra de modne bærene
- 2 Så dem mens de er ferske, uten forbehandling, i fuktig jord
- 3 Hold dem på et lyst sted og sørg for at jorden er lett fuktig
- 4 Plant om når småplantene har fått noen blader
Nødvendige materialer:
Hvor stor blir Dianella?
TLDR: Dianella kan bli opptil 90cm høy med Middels veksthastighet.
Maks høyde
90cm
Bredde
90cm
Bladverk
Vintegrønn
Advarsel: Giftig plante
Denne planten kan være giftig hvis den svelges. Hold den unna:
Bruksområder
Dekorativ
Flott til pynt
Bunndekning
Jorddekning
Hvilke sykdommer rammer ofte Dianella?
TLDR: Dianella er mottakelig for 6 kjente sykdommer. Sjekk regelmessig for tidlig oppdagelse.
Rotråte
Rotråte er en alvorlig soppsjukdom som angriper rotsystemet til planter og fører til at røttene råtner og planten dør. Sykdommen skyldes primært overvanning, dårlig drenering eller jordboende sopp som Pythium, Phytophthora, Rhizoctonia og Fusarium. Sykdommen trives under vannmettede forhold der røttene er uten oksygen, noe som gjør dem sårbare for soppinfeksjon.
Rust (Rust-sopp)
Rust er en vanlig soppsykdom forårsaket av sopper i ordenen Pucciniales som angriper et bredt utvalg av planter. Sykdommen har fått sitt navn fra de karakteristiske oransje, gule eller rødbrun-aktige pustlene som oppstår på blader, og som ligner metallrust. Denne obligate soppsnyltepilten krever levende planter for å overleve og kan forårsake betydelige økonomiske tap i jordbruksvekster.
Snegler og Slugs
Snegler og slugs er bløtdyr som ernærer seg av plantvev og forårsaker uregelmessige hull i blader samt skade på unge frøplanter. De er mest aktive om natten og under fuktige forhold, og etterlater karakteristiske sølvfargede slimspor. Disse skadegjørerne kan raskt ødelegge hager, særlig i våte sesonger.
Melbiller
Melbiller er små, myke insekter dekket med et hvitt, voksaktig, bomullsliknende materiale. De er vanlige skadegjørere på stueplanter og utendørsplanter i milde klimaer. Disse sevjesuggende insektene lever av plantevev og forårsaker skade, hemmet vekst, og kan føre til plantedød hvis de ikke behandles. De produserer klebrig honningdugg som tiltrekker sotmugg.
Sammenlign med lignende planter
| Egenskap | Vanskelighetsgrad | Lys | Vanning | Trygg for kjæledyr |
|---|---|---|---|---|
| Naverlønn | Enkel | Lyst indirekte | 14d | ✓ |
| Takløk | Enkel | Direkte sol | 14d | ✓ |
| Hengebjørk | Enkel | Direkte sol | 14d | ✓ |
| Storkokarde | Enkel | Direkte sol | 10d | ✓ |
