Cactaceae
Gullfarkel-kaktus: Fulle sol-plante
Soehrensia spachiana
Dette er en lite krevende kaktus som trenger direkte sol og et substrat med utmerket drenering. Vanning bør være grundig, men sjelden, og jorda skal tørke helt ut mellom hver vanning.
Hver 21. dag
Direkte sol
-10° - 38°C
10% - 30%
Kategorier
Hva er Gullfarkel-kaktus?
Gullfarkel-kaktus (Soehrensia spachiana) er en plante med middels stell fra familien Cactaceae. Soehrensia spachiana, tidligere kjent som Echinopsis spachiana, er en søyleformet kaktus som forgrener seg fra basen og kan nå opp til 2 meters høyde. Den er berømt for sine spektakulære, store hvite blomster som åpner seg om natten. Stenglene er limegrønne med veldefinerte ribber og gyllengule pigg...
Gullfarkel-kaktus vokser opp til 2.0m, bredde på 30 cm, vanning hver 21. dag, -10°C – 38°C, 10–30% luftfuktighet. Den er egnet for innendørsmiljøer og trygg for kjæledyr.
I motsetning til mange populære arter er Gullfarkel-kaktus trygg for kjæledyr. Uten tilstrekkelig drenering kan rotråte utvikle seg innen 42 dager.
Hvordan stelle Gullfarkel-kaktus?
TLDR: Gullfarkel-kaktus trenger Direkte sol, vanning hver 21. dag, og temperaturer mellom -10–38°C med 10-30% luftfuktighet.
Hvor ofte bør du vanne Gullfarkel-kaktus?
Følg prinsippet om 'bløtlegging og tørking'. Vann kun når substratet er fullstendig tørt fra topp til bunn. Om vinteren bør vanningen nesten stanses helt.
Hvor mye lys trenger Gullfarkel-kaktus?
For optimal blomstring og robust vekst bør planten plasseres i fullt sollys. Dyrkes den innendørs, bør den stå ved et sørvendt vindu.
Hva er den beste jorden for Gullfarkel-kaktus?
Den krever et porøst, mineralrikt substrat. En blanding av 50 % potteblanding og 50 % uorganisk materiale som pimpstein eller grov sand er ideelt.
Hvilken potte bør du bruke til Gullfarkel-kaktus?
Uglasert leire- eller terrakottapotte for å lette fordampningen av overflødig fuktighet.
Stelleplan
Gjødsle
Hver 90. dag
Roter
Hver 90. dag
Hva er Gullfarkel-kaktus og hvor kommer den fra?
Soehrensia spachiana, tidligere kjent som Echinopsis spachiana, er en søyleformet kaktus som forgrener seg fra basen og kan nå opp til 2 meters høyde. Den er berømt for sine spektakulære, store hvite blomster som åpner seg om natten. Stenglene er limegrønne med veldefinerte ribber og gyllengule pigger som blir grå med alderen. Det er en høyt verdsatt art i xeriscape-hagebruk på grunn av sin hardførhet og buskaktige vekstform.
Hvordan formere Gullfarkel-kaktus?
Separering av sideskudd
- Ikke vann umiddelbart etter planting; vent en uke for å forebygge råte.
- Bruk tykke hansker når du håndterer planten på grunn av piggene.
- 1 Fjerning av sideskudd
Skjær forsiktig av et sideskudd eller avlegger fra bunnen av moderplanten med en desinfisert kniv.
- 2 Kallustørking
La sideskuddet ligge på et tørt, skyggefullt sted i en uke slik at såret gror og danner kallus.
- 3 Planting
Plasser sideskuddet på et lett fuktig kaktussubstrat uten å plante det for dypt.
Nødvendige materialer:
Stengelstiklinger
- Sørg for å bevare riktig polaritet (den delen som var nederst, må forbli nederst).
- Unngå overvanning inntil du ser tegn til ny vekst.
- 1 Kutting av stengel
Skjær av en toppdel av stengelen, ca. 15–20 cm lang.
- 2 Kallusing
La stiklingen tørke stående loddrett på et tørt sted i minst 10–14 dager.
- 3 Rotfesting
Plant stiklingen i grov sand eller mineralsubstrat og hold den på et varmt sted med indirekte lys.
Nødvendige materialer:
Hvor stor blir Gullfarkel-kaktus?
TLDR: Gullfarkel-kaktus kan bli opptil 2.0m høy med Langsom veksthastighet.
Maks høyde
2.0m
Bredde
30cm
Veksthastighet
Langsom
Bladverk
Vintegrønn
Bruksområder
Dekorativ
Flott til pynt
Medisinsk
Medisinske egenskaper
Viser planten din symptomer?
Klikk på symptomet for å oppdage mulige årsaker:
Hvilke sykdommer rammer ofte Gullfarkel-kaktus?
TLDR: Gullfarkel-kaktus er mottakelig for 7 kjente sykdommer. Sjekk regelmessig for tidlig oppdagelse.
Rotråte
Rotråte er en alvorlig soppsjukdom som angriper rotsystemet til planter og fører til at røttene råtner og planten dør. Sykdommen skyldes primært overvanning, dårlig drenering eller jordboende sopp som Pythium, Phytophthora, Rhizoctonia og Fusarium. Sykdommen trives under vannmettede forhold der røttene er uten oksygen, noe som gjør dem sårbare for soppinfeksjon.
Melbiller
Melbiller er små, myke insekter dekket med et hvitt, voksaktig, bomullsliknende materiale. De er vanlige skadegjørere på stueplanter og utendørsplanter i milde klimaer. Disse sevjesuggende insektene lever av plantevev og forårsaker skade, hemmet vekst, og kan føre til plantedød hvis de ikke behandles. De produserer klebrig honningdugg som tiltrekker sotmugg.
Spinnmidd
Spinnmidd er små edderkoppdyr (mindre enn 1,25 mm lange) i slekt med edderkopper og flått som suger plantesaft. De trives i varme, tørre forhold og kan forårsake betydelig skade på prydplanter og grønnsaker. Ved alvorlige angrep kan avlingstapet nå 14 % eller mer, ettersom disse skadegjørerne forstyrrer viktige planteprosesser som fotosyntese, karbondioksidopptak og transpirasjon.
Skjoldlus
Skjoldlus er små saftsugende skadedyr som fremstår som brune, skallignende knoller på planters stengler og blader. Det finnes over 25 arter, delt inn i pansrede (harde) og upansrede (myke) skjoldlus. De ernærer seg ved å stikke hull i plantevev og trekke ut sevje, noe som svekker planten og kan føre til gulning, hemmet vekst og til og med død hvis de ikke behandles. De skiller også ut honningdugg, som tiltrekker maur og fremmer vekst av sotmugg.
Betydning og symbolikk
I kaktuskulturen symboliserer den motstandskraft i møte med motgang og skjult skjønnhet som avdekkes i mørket.
