323 Enkle Sukkulenter | Guide 2026 - Side 9
Finn 323 enkel sukkulenter. Komplett guide for hagen din.
323 Sukkulenter med enkel nivå
Viser 289–323 av 323
Trådformig Bergknapp
Sedum sarmentosum
Sedum sarmentosum er en hurtigvoksende, krypende sukkulent med opprinnelse i Kina, Korea og Japan. Den danner tette matter av kjøttfulle gulgrønne blader og produserer glade stjerneformede gule blomster fra slutten av våren til sommeren. Den brukes mye som bakkeplante i steinbed og i skråninger.
Seksradbergknapp
Sedum sexangulare
Sedum sexangulare, kjent som seksradbergknapp, er en flerårig og krypende sukkulent hjemmehørende i Europa og Vest-Asia som danner et tett og kompakt teppe. De sylindriske bladene er ordnet i spiral rundt stilken i seks tydelige rader, derav navnet "sexangulare" (seksvinklet). Til forskjell fra den beslektede arten Sedum acre (bitterbergknapp), har ikke bladene en brennende smak. Fra juni til august produserer den rikelig med gule, stjerneformede blomster som tiltrekker seg bier og andre pollinatorer. Den er ekstremt hardfør (USDA-soner 3-9) og tørketolerant, vokser raskt og er mye brukt i steinhager, på grønne tak og til erosjonskontroll.
Oktober-dafne
Sedum sieboldii
Sedum sieboldii, kjent som oktober-dafne, er en sjarmerende, hengende sukkulente hjemmehørende i Japan. Den har kranser av tre blågrønne, mynteformede blader med rosa-røde kanter som henger vakkert over steiner og kanten av potter. Om høsten produserer den klaser av små, stjerneformede rosa blomster som tiltrekker pollinatorer. Planten dør tilbake til rothalsen om vinteren og skyter på nytt hver vår, noe som gjør den til en herlig overraskelse i hagen.
Stillehavsstenurt
Sedum spathulifolium
Sedum spathulifolium, allment kjent som Stillehavsstenurt, er en lavvoksende, eviggrønn sukkulent hjemmehørende på vestkysten av Nord-Amerika, fra Britisk Columbia til California. Den danner tette, mattedannende kolonier av skjeformede, kjøttfulle rosetter i sølvaktige blågrønne eller lilla toner. Om våren og sommeren produserer den klaser av klargule, stjerneformede blomster som er svært populære hos pollinatorer.
Praktbergknapp
Sedum spectabile
Sedum spectabile, ofte kjent som praktbergknapp eller isplante, er en hardfør, sukkulentaktig staude med opprinnelse i Kina og Korea. Den danner tette blomsterhoder med stjerneformede blomster i rosa til rødt fra sensommer til høst, og regnes som en av de mest dekorative bergknappene som finnes. De kjøttfulle blågrønne bladene lagrer vann, slik at planten tåler tørke med letthet. Den er særlig verdsatt som pollinatormagnet og tiltrekker seg sommerfugler, bier og andre nyttige insekter på et tidspunkt da lite annet er i blomst.
Gravbergknapp
Sedum spurium
Sedum spurium (nå akseptert som Phedimus spurius), populært kjent som gravbergknapp, er en krypende og teppedannende flerårig sukkulent i bergknappfamilien (Crassulaceae). Den er hjemmehørende i subalpine klippeområder i Kaukasus (Georgia, Nord-Iran og Nordøst-Tyrkia). Planten danner tette tepper av krypende stengler som slår rot når de berører bakken, med sukkulente blader plassert i motsatte par. Bladene er grønne med rødlige kanter som får dype burgundertoner i de kalde månedene. Den produserer stjerneformede blomster, fra hvite til karminrøde, om sommeren. Den er ekstremt hardfør og tørketolerant, og brukes mye som bunndekke i steinhager.
Kinasbergknapp
Sedum tetractinum
Sedum tetractinum er en krypende, teppedannende sukkulent hjemmehørende i det sørøstlige Kina. Den er mye brukt som bunndekker på grunn av sine runde, kjøttfulle, blågrønne blader som får kobberrosa toner under intenst sollys. Om sommeren dukker det opp små, stjerneformede hvite til blekrosa blomster over det tette bladverket.
Sølvbergknapp
Sedum treleasei
Sedum treleasei, kjent som sølvbergknapp eller blå bergknapp, er en flerårig sukkulent i bergknappfamilien (Crassulaceae), hjemmehørende i Puebla-regionen i Mexico. Den danner kompakte rosetter av tykke, kjøttfulle, gråblå blader dekket av et tynt vokslag som gir det karakteristiske sølvaktige utseendet og bidrar til å reflektere intenst sollys. Over tid utvikler den korte, forgrenede stilker som danner små, kompakte busker, ideelle for steinhager, krukker og sukkulentoppsatser.
Nattens dronning
Selenicereus
Selenicereus er en slekt av epifyttiske og klatrende kaktuser som stammer fra Mexico, Mellom-Amerika, Karibia og Nord-Sør-Amerika. Deres flate eller kantete stengler klatrer på trær og steiner ved hjelp av luftrøtter, og produserer enorme, svært velduftende nattblomster som åpner seg bare én natt før de visner ved daggry. Flere arter i slekten produserer frukten kjent som pitahaya eller dragefrukt.
Fiskebenskaktus
Selenicereus anthonyanus
Fiskebenskaktusen (Selenicereus anthonyanus) er en epifyttisk jungelkaktus, hjemmehørende i tropiske skoger i Chiapas, Mexico. Dens flate, dypt flikete stengler danner et sikksakkmønster som minner om et fiskeben, derav navnet fiskebenskaktus. I motsetning til ørkenkaktuser trives den i fuktige omgivelser med delvis skygge, og produserer store, velduftende blomster som åpner seg for bare én natt.
Trekantkaktus
Selenicereus triangularis
Selenicereus triangularis, ofte kjent som trekantkaktus eller jordbærpære, er en kraftigvoksende klatrekaktus hjemmehørende på de karibiske øyene, inkludert Cuba, Haiti, Den dominikanske republikk og Puerto Rico. De trekantede stammene kan bli over 10 meter lange og produserer spektakulære, store hvite blomster som bare blomstrer om natten i løpet av sommeren og høsten. De spiselige røde fruktene, som er 2–5 cm lange, er søte, vitaminrike og minner om dragefrukt.
Dragefrukt
Selenicereus undatus
Selenicereus undatus, populært kjent som hvit pitaya eller dragefrukt, er en hurtigvoksende epifyttisk kaktus hjemmehørende i Sentral- og Sør-Amerika. Den kjennetegnes av sine trekantede, saftige stengler som klatrer opp trær eller støtter. Blomstene er spektakulære, store og hvite, og åpner seg kun om natten – derav navnet 'Nattens dronning'. Frukten er oval med livlig rosa skall og grønne skjell, og inneholder en søt hvit fruktkjøtt prikket med små spiselige sorte frø.
Hønemor og kyllinger
Sempervivum
Sempervivum er en slekt med omtrent 40 arter av hardføre alpine sukkulenter i familien Crassulaceae, hjemmehørende i fjellene i Europa og deler av Asia. De danner tette, kjøttfulle rosetter som kontinuerlig produserer utløpere ("kyllinger") rundt morplanten ("høna"), og danner tette, spredende matter. Eksepsjonelt froststerke tåler de temperaturer ned til -34 °C og overlever i steinete, næringsfattig jord.
Edderkopptakløk
Sempervivum arachnoideum
Sempervivum arachnoideum, kjent som edderkopptakløk, er en kompakt alpin sukkulent med rosetter dekket av fine hvite tråder som minner om spindelvev. Den stammer fra fjellområdene i Europa, er svært hardfør mot kulde og danner tette tepper ved å produsere avleggere.
Takløk
Sempervivum calcareum
Sempervivum calcareum er en alpin, flerårig sukkulent som er svært hardfør mot kulde. Den danner kompakte rosetter av kjøttfulle blader, ofte med rødlige spisser. Den er hjemmehørende i kalksteinsregionene i Sør-Europa, er ekstremt tørkebestandig og trives i mager, veldrenert jord. De intense fargene skiller seg ut i steinhager og tørre landskap. Den er et utmerket valg for nybegynnere.
Kaukasisk Huslok
Sempervivum caucasicum
Sempervivum caucasicum er en rosetdannende alpin sukkulente hjemmehørende i Kaukasus-fjellene i Georgia, Armenia og Russland. Den danner tette klynger av kjøttfulle, spisse blader arrangert i tette rosetter, og sprer seg via sideskudd for å danne lavvoksende matter. Ekstremt hardfør i kulde, tåler temperaturer ned til -34 °C og trives i steinete, godt drenert jord med minimal stell.
Kulehuslok
Sempervivum globiferum
Sempervivum globiferum, ofte kjent som kulehuslok eller rullende høne og kyllinger, er en sjarmerende alpin sukkulent hjemmehørende i fjellene i Sentral- og Øst-Europa. Den danner tette, kulerunde rosettar av kjøttfulle grønne blader som ofte får rødlig farge under stress. I motsetning til de fleste sempervivum-arter løsner sideskuddene naturlig og ruller av gårde for å slå rot på egenhånd – noe som har gitt opphav til det morsomme navnet «rullere». Planten er monokarp, noe som betyr at hver rosett dør etter blomstring, men den erstattes raskt av de mange sideskuddene.
Russisk takløk
Sempervivum ruthenicum
Sempervivum ruthenicum, kjent som russisk takløk, is en hardfør eviggrønn sukkulent fra bergknappfamilien (Crassulaceae) som stammer fra de steinete fjellene og det steinete terrenget i Øst-Europa og Kaukasus-regionen. Den danner lave, mattelignende rosetter av lett hårete, lysegrønne kjøttfulle blader med rosa tupper, og sender opp uvanlige gule blomsteraks om sommeren. Den er ekstremt tørke- og kuldetolerant, og trives med minimalt stell i steinhager, alpine trau og grunne krukker.
Vanlig takløk
Sempervivum tectorum
Sempervivum tectorum er en hardfør, eviggrønn sukkulente som danner attraktive rosetter av kjøttfulle, blågrønne blader med rødlilla spisser. Opprinnelig fra europeiske fjellregioner, inkludert Alpene og Pyreneene, har denne motstandsdyktige planten vært dyrket i århundrer. Navnet «Sempervivum» betyr «lev evig» på latin, og viser til plantens evne til å produsere talrike sideskudd. Artsnavnet «tectorum» betyr «av tak», ettersom romerne tradisjonelt plantet den på hustak i den tro at den beskyttet bygninger mot lynnedslag.
Takløk
Sempervivum vicentei
Sempervivum vicentei er en liten, teppedannende takløk i bergknappfamilien (Crassulaceae), hjemmehørende i fjellene i Spania og Portugal, hvor den vokser blant steiner i 600-2300 meters høyde i De kantabriske fjell og Sentralfjellene. Den danner tette puter av stilkløse rosetter på opptil 9 cm i diameter, med kjøttfulle, lansettformede blader, grønne med lilla spiss, dekket av fine kjertelhår og med en frynse av synlige hår langs kantene. Om sommeren sender en rosett ut en oppreist, bladrik stilk på opptil ca. 34 cm, toppet av en klase stjerneformede, rosa til lilla blomster på ca. 2,5 cm. Etter blomstring dør denne rosetten, men den erstattes av unge rosetter som har dannet seg på korte sidestoloner. Tre underarter er anerkjent: vicentei, paui og cantabricum.
Kinesisk jade
Sinocrassula yunnanensis
Sinocrassula yunnanensis, eller Kinesisk jade, er en liten sukkulent som danner rosetter og stammer fra den fjellrike Yunnan-provinsen i Kina. De spindelformede bladene er tett dekket av fine, myke hår og skifter farge fra mørkegrønn om sommeren til dype sjokoladebrune eller røde toner i de kjøligere månedene. Planten sprer seg lett via sideskudd og danner etter hvert tette klynger. Den produserer kremhvite blomster på høye stilker; selve rosetten som blomstrer dør hen etterpå.
Argentinsk hvit fakkelkaktus
Soehrensia candicans
Den argentinske hvite fakkelkaktusen (Soehrensia candicans) er en søyleformet kaktus hjemmehørende i det nordlige Argentina, kjent for sine spektakulære store, hvite og duftende blomster som ��pner seg om natten. Den danner brede, spredte klynger på opptil 3 m i bredde, med individuelle stengler som kan bli 60 cm høye. Den er hardfør, tørketolerант og kuldebestandig ned til -6 °C, og trives i xeriscape-hager og steinhager.
Hjernekaktus
Stenocactus phyllacanthus
Stenocactus phyllacanthus er en liten, enslig, kuleformet til kort-sylindrisk kaktus som stammer fra høyfjellsørkenen i det sentrale og nordlige Mexico (Aguascalientes, Guanajuato, Hidalgo, Jalisco, Nuevo León, Querétaro, San Luis Potosí og Zacatecas), vanligvis funnet mellom 1 700 og 2 800 meters høyde. Den blir sjelden mer enn 15 cm høy og 10 cm i diameter, og er høyt verdsatt av samlere for sine dramatisk bølgete, papirtynne ribber kronet med tette tufter av fine torner. Om våren og sommeren bærer den traktformede, gulhvite blomster med brunrøde svelg nær toppen. Den vokser sakte og er lite krevende, noe som gjør den til en av de enkleste Stenocactus-artene å få i blomst i kultur.
Orgelpiperkaktus
Stenocereus
Stenocereus er en slekt av store søyleformede, buskete eller trelignende kaktuser, hjemmehørende i ørkenene i Mexico og det sørvestlige USA. Den mest kjente arten, Stenocereus thurberi (orgelpiperkaktus), danner klynger av tynne, oppreiste stengler som vokser fra en kort stamme, og minner om rørene i et musikkinstrument. Dens ribbete og piggete stengler kan nå opptil 8 m i høyden og 3,5 m i bredden, og produserer hvite nattblomster etterfulgt av søte, spiselige frukter dekket av pigger.
Grå orgelkaktus
Stenocereus pruinosus
En meksikansk søylekaktus med langsom til moderat vekst, preget av grågrønne forgrenede stammer dekket av et tynt hvitaktig voksbelegg og gule torner, noe som gir den et "spøkelsesaktig" utseende. Den stammer fra tørre områder i Mexico og produserer store, traktformede hvite blomster som åpner seg om natten om sommeren, etterfulgt av søte og spiselige pitaya-frukter som er svært ettertraktet lokalt.
Tannpirkerkaktus
Stetsonia coryne
Stetsonia coryne er en stor, trelignende søylekaktus som er hjemmehørende i de høytliggende tørre områdene i nordvestlige Argentina, Bolivia, Paraguay og Brasil. I sitt naturlige habitat utvikler den en tykk stamme toppet av mange blågrønne, åtte- til ni-ribbede grener bevæpnet med stive svarte eller gulbrune pigger som blekner til hvitt med alderen – kilden til dens populære navn. Store, traktformede hvite blomster åpner seg om natten på modne planter, etterfulgt av kjøttfulle, spiselige frukter.
Rosa Paddetkaktus
Tacinga
Tacinga er en slekt av kaktuser hjemmehørende i Caatinga-biomet i nordøstlige Brasil, og tilhører familien Cactaceae (underfamilien Opuntioideae). Nært beslektet med Opuntia, inkluderer den arter som T. inamoena og T. funalis, perfekt tilpasset halvtørre forhold. Den produserer fargerike blomster og spiselige frukter, og er et ikonisk symbol på Brasils endemiske flora.
Papirkaktus
Tephrocactus articulatus var. papyracanthus
Tephrocactus articulatus var. papyracanthus er en liten, tueformet kaktus fra de tørre fotfjellene i Andesfjellene i vestlige Argentina, funnet i provinser som Catamarca, La Rioja, Mendoza, Salta og San Luis. Den danner korte, oppreiste kjeder av grågrønne, kongleformede segmenter, hver noen få centimeter lange, og blir vanligvis rundt 30 cm høy. Dens mest særegne trekk er tornene: lange, flate, fleksible og papiraktige, som strimler av pergament, noe som gir planten et rufsete utseende. Areolene bærer også små glochider med mothaker som fester seg til huden, så håndter den med hansker. Segmentene løsner ved berøring og slår rot der de faller, som er slik planten sprer seg i naturen. Modne planter kan få hvite, klokkeformede blomster med gult senter sent på våren til tidlig sommer, etterfulgt av brune frukter, men blomstring er sjelden i kultur. Botanikere behandler nå denne formen som en del av Tephrocactus articulatus, selv om dyrkere fortsatt selger den under varietetsnavnet.
Tephrocactus verschaffeltii
Tephrocactus verschaffeltii
Tephrocactus verschaffeltii er en fascinerende ledd-kaktus som opprinnelig kommer fra de tørre områdene i Argentina og Bolivia. De ovale segmentene har en farge som varierer fra mintgrønn til plommilla, prydet med hvite og svampaktige areoler som gir den et unikt utseende. Om våren og sommeren produserer den blomster i en intens rød-oransje farge, noe som gjør den til et ettertraktet objekt for samlere. Den vokser sakte og er svært tørketolerant.
Thelocactus
Thelocactus
Thelocactus er en slekt på rundt 13 arter av kuleformede til kort sylindriske kaktuser som vokser vilt i de tørre områdene i det sentrale og nordlige Mexico, samt i Big Bend-regionen i Texas. Plantene kjennetegnes av markerte, ofte spiralsnodde ribber besatt med tydelige vorter (tuberkler) og stjerneformede tornegrupper i farger fra hvit og gyllen til rødbrun. Om våren og sommeren springer store, traktformede blomster ut fra plantens isse i nyanser av hvitt, gult, rosa og purpur – ofte nesten like brede som selve planten.
Blå søylekaktus
Trichocereus macrogonus
Trichocereus macrogonus er en søylekaktus fra de høytliggende dalene i Peru og muligens det nordvestlige Bolivia. De oppreiste stammene når en høyde på 2,5 til 5 meter og forgrener seg fra basen. Grenene er tykke, fra 6 til 20 cm i diameter, med 6 til 8 brede ribber og blågrønn hud, som noen ganger er dekket av et blåaktig vokslag (pruina). Areolene er grå eller mørkebrune, sitter mer enn 2,5 cm fra hverandre og bærer opptil 20 torner, med 3 eller 4 sentrale torner på opptil 5 cm. Blomstene åpner seg om natten nær toppen av stammene: de er store, ca. 21 cm lange, hvite på innsiden og med gulaktige eller grønnaktige ytre kronblader. Den er en nær slektning av San Pedro-kaktus (Trichocereus pachanoi) og peruansk fakkelkaktus (T. peruvianus); enkelte botanikere anser alle tre som én enkelt art.
San Pedro-kaktus
Trichocereus pachanoi
Trichocereus pachanoi, kjent som San Pedro-kaktus, er en hurtigvoksende søylekaktus som stammer fra Andesfjellene i Ecuador og Peru, der den vokser i høyder på 2000–3000 moh. Den danner opprette, blågrønne stammer med 6–8 ribber, som i naturen kan nå en høyde på 3–6 m (unntaksvis mer). Om natten blomstrer den med store, sterkt duftende hvite blomster som bare varer i omtrent to dager. I over 2000 år har den vært en del av tradisjonell andinsk medisin og sjamanistiske ritualer på grunn av innholdet av alkaloiden meskalin.
Peruviansk fakkelkaktus
Trichocereus peruvianus
Trichocereus peruvianus (synonym Echinopsis peruviana) er en stor søyleformet kaktus som er hjemmehørende i Andesfjellene i Peru og nærliggende regioner. Den danner oppreiste, forgrenede, blågrønne stengler med noen få veldefinerte ribber og pigger som varierer med lysforholdene. Modne planter kan nå flere meter i høyde. De store hvite blomstene åpner seg om natten nær toppen av stenglene sent på våren og sommeren. Det er en slående arkitektonisk plante, populær i tørre hager og kaktussamlinger, og den tåler tørke godt når den dyrkes i full sol og svært godt drenert, grusete jord.
Navleurt
Umbilicus rupestris
Navleurt (Umbilicus rupestris) er en flerårig, kjøttfull sukkulent i bergknappfamilien (Crassulaceae). Den er hjemmehørende i Sør- og Vest-Europa, der den vokser vilt i sprekker i skyggefulle murer og på fuktige, steinete skråninger. De runde, voksaktige bladene har en fordypning i midten som ligner en navle, noe som har gitt opphav til både det norske og det vitenskapelige navnet. På slutten av våren og om sommeren produserer den lange stengler med små, klokkeformede blomster i en grønnrosa farge.
Pachyveria 'Glauca'
x Pachyveria glauca
x Pachyveria 'Glauca' (Liten juvel) er en hybrid sukkulent i Crassulaceae-familien, et resultat av krysningen mellom slektene Pachyphytum og Echeveria. Den danner en kompakt, rosettformet vekst av tykke, kjøttfulle og sylindriske blader, med en støvete blågrå farge og spisser som får røde og fiolette nyanser under intenst sollys. Dette er en plante av utelukkende hagebruksmessig opprinnelse (forekommer ikke i naturen), veldig populær i steinhager, i grunne pottearrangementer og i sukkulentkolleksjoner på grunn av sin robusthet og diskrete skjønnhet. Om vinteren og tidlig på våren kan den produsere små blomster i rosa og ferskenfarger.
Enkel stell Sukkulenter
Utvalget vårt av 323 enkel sukkulenter kombinerer denne kategoriens egenskaper med reduserte stellebehov. Perfekt for nybegynnere som elsker denne kategorien.
Hvorfor velge Enkel Sukkulenter?
Å kombinere skjønnheten til sukkulenter med enkel vanskelighetsgrad lar deg nyte denne kategorien uten overdrevne vedlikeholdsproblemer. Hver plante er valgt for å tilby de beste egenskapene fra kategorien på stellenivået du søker.