1154 Middels planter | Guide 2026 - Side 25
Oppdag 1154 middels planter for hagen din. Komplett stelleguide.
1154 Middels planter
Viser 865–900 av 1154
Svartfuru
Pinus nigra
Svartfuru (Pinus nigra) er et robust og hurtigvoksende eviggrønt bartre, opprinnelig fra fjellområdene i Sør- og Mellom-Europa, fra Østerrike til Balkan, og deler av Tyrkia og Nord-Afrika. Den danner en tett og bred pyramideformet krone, med stive, mørkegrønne nåler som sitter parvis, og en dypt furet, gråaktig bark. Den er verdsatt for sin hardførhet og tåler næringsfattig, alkalisk og kompakt jord, samt byforurensning, sjøsprøyt og sterk vind. Derfor brukes den ofte i vindskjerming, skogreising og som bytre i tempererte klimaer.
Skotsk furu
Pinus sylvestris
Pinus sylvestris, kjent som skotsk furu, er et majestetisk bartre hjemmehørende i Eurasia. Den er lett gjenkjennelig på barken, som blir oransje og flassende på den øvre delen av stammen, og på de blågrønne nålene som sitter i par. Den er ett av de hardføreste trærne i verden og er i stand til å trives i arktisk klima og mager, sandig jord.
Pariparoba
Piper umbellatum
Pariparoba (Piper umbellatum) er en flerårig halvbusk i pepperfamilien (Piperaceae), hjemmehørende i tropiske strøk i Amerika, inkludert nesten hele Brasil. Den kan bli mellom 0,9 og 4 meter høy i sitt naturlige habitat, men forblir mer kompakt når den dyrkes i potte. Bladene er store, runde til hjerteformede, med tydelige håndnervede årer og lange bladstilker som optimaliserer lysopptaket i skyggefulle omgivelser. Blomsterstanden består av opprette, hvitgule aks som vokser fra bladkrokene, etterfulgt av brune, pyramideformede frukter. Den vokser naturlig i skogbryn, sekundærskog, galleriskog og skyggefulle områder langs elvebredder.
Krokpisonia
Pisonia aculeata
Pisonia aculeata, kjent som krokpisonia eller djevelens vinranke, er en tropisk tornet klatreplante i underblomstfamilien (Nyctaginaceae). Denne kraftige planten er hjemmehørende i tropiske strøk i Amerika og Karibia, og utvikler lange greiner utstyrt med bakoverbøyde torner – som kroker – som fester seg til andre planter og overflater for å klatre. De små og diskré blomstene dukker opp i klaser om våren og sommeren, etterfulgt av klebrige frø som kan fange små insekter og fugler. Den dyrkes av og til som prydplante i tropiske hager og som naturlige hekker.
Pistasjtre
Pistacia
Pistacia er en slekt av trær og busker i sumakfamilien (Anacardiaceae), hjemmehørende i middelhavsregionene, Midtøsten, Sentral-Asia og deler av Amerika. Slekten inkluderer ikoniske arter som den spiselige pistasjen (P. vera), mastikstreet (P. lentiscus), terpentintreet (P. terebinthus) og det prydelige kinesiske pistasjtreet (P. chinensis). Tilpasset tørre og halvtørre klima, er Pistacia-planter anerkjent for sin eksepsjonelle tørkemotstand, lang levetid og allsidighet i bruksområder: mat, medisin og pryd.
Kinesisk pistasj
Pistacia chinensis
Pistacia chinensis, ofte kjent som kinesisk pistasj, er et middels til stort løvfellende tre hjemmehørende i Kina og Taiwan. Det er kjent for sitt spektakulære, flammende høstløv — som skifter til livlig oransje, rødt og skarlagen — og er et av de mest pålitelige og prangende prydtrærne for tempererte klimaer. Det blir 9–12 meter høyt med en bred, avrundet krone, avskallende bark som avslører lakserosa indre lag, og små, uanselige vårblomster. Når det først er etablert, er det eksepsjonelt tørketolerant, motstandsdyktig mot forurensning og stort sett fritt for skadedyr, noe som gjør det til en favoritt i hager med lite vedlikehold.
Lønnplatan
Platanus × hispanica
Lønnplatan (Platanus × hispanica) er et stort løvfellende hybridtre, en krysning mellom orientplatan (P. orientalis) og amerikaplatan (P. occidentalis). Det er lett gjenkjennelig på den karakteristiske barken som flasser av i flak og avslører kremfargede, olivenfargede og grå mønstre under, samt på de store lønnelignende bladene. Som et av de mest plantede bytrærne i verden, er det verdsatt for sin eksepsjonelle toleranse for luftforurensning, komprimert jord og tørke når det først er etablert.
Amerikansk platan
Platanus occidentalis
Amerikansk platan er et av de største hjemmehørende løvtrærne i det østlige Nord-Amerika, og når vanligvis en høyde på 23–30 meter med en bred, utstrakt krone. Den er mest kjent for sin karakteristiske avskallende bark, som faller av i uregelmessige gråbrune flak og avslører en glatt, kremhvit innerbark. Treet vokser naturlig langs elvebredder, flomsletter og lavland, og tåler både våt jord og tørkeperioder når det først er etablert. Små sambu blomster dukker opp tidlig om våren (grønne hannklaser, burgunderrøde hunnklaser), etterfulgt av karakteristiske kuleformede frøhoder som sitter på gjennom vinteren.
Elghjortbregne
Platycerium alcicorne
Platycerium alcicorne, ofte kjent som elghjortbregne, er en epifyttisk bregne hjemmehørende på Madagaskar og Øst-Afrika (inkludert Kenya, Mosambik, Tanzania, Zimbabwe og nærliggende øyer som Komorene, Mauritius, Réunion og Seychellene). Som andre hjortebregner produserer den to forskjellige typer blader: avrundede, skjoldformede sterile blader som klamrer seg til festeflaten og beskytter rotklumpen, og gevir-lignende fertile blader som buer utover og bærer sporeflekker på undersiden. I naturen vokser den festet til trestammer og grener, og absorberer fuktighet og næringsstoffer fra luften, regnvann og nedbrytende organisk materiale som fanges bak skjoldbladene. Den produserer aldri blomster eller frø, men formerer seg i stedet gjennom sporer og ved å danne avleggere (småplanter) som kan deles fra morplanten.
Hjortehornbregne
Platycerium bifurcatum
Platycerium bifurcatum er en slående epifyttisk bregne som er hjemmehørende i regnskogene i Australia, Java og Ny-Guinea. Kjent for sine unike gevir-formede blader, vokser denne planten naturlig på trær og bergflater, og absorberer næringsstoffer og fuktighet fra luften. Den produserer to typer fronder: sterile skjoldfronder som forankrer planten, og fertile fronder som ligner hjortgevier. Med riktig stell kan hjortehornbregner leve i over 50 år og bli imponerende levende skulpturer.
Filippinsk hjortegevinstbregne
Platycerium grande
Platycerium grande er en praktfull epifyttisk bregne hjemmehørende på Filippinene, kjent for sine enorme forgrenede fronder som ligner elggevir. Den er en av de største artene i slekten Platycerium og kan bli opptil 120 cm høy. I naturen vokser den på trestammer og steiner, og tar opp næringsstoffer og fuktighet gjennom sine basale skjoldfronder.
Hills Elghjortbregne
Platycerium hillii
Platycerium hillii, allment kjent som Hills Elghjortbregne eller Grønn Hjortehornbregne, er en australsk epifyttisk bregne fra familien Polypodiaceae. Den er hjemmehørende i tropisk og subtropisk Queensland, og vokser på trær og bergflater. Den utvikler to typer fronder: flate skjoldfronder som forankrer planten og samler næringsstoffer, og opprette, gevirformede fertile fronder som gir den dens karakteristiske hjortehornutseende. Den er en av de mest kompakte Platycerium-artene, noe som gjør den godt egnet for innendørsdyrking.
Levende steiner
Pleiospilos nelii
Pleiospilos nelii er en liten, stammeløs sukkulent i isplantefamilien (Aizoaceae), hjemmehørende i de halvtørre Karoo-områdene på grensen mellom provinsene Western Cape og Eastern Cape i Sør-Afrika. Planten produserer bare ett eller to par tykke, nesten kuleformede blader i grågrønn til rødlig farge, dekket med små prikker som perfekt etterligner de omkringliggende steinene og kvartsgrusen – derav kallenavnet levende steiner. Om høsten dukker det opp et nytt par mellom de gamle bladene, mens de gamle visner og tørker inn for å gi vann til den nye veksten. Fra juli til august produserer planten store, duftende, gul-lakserosa blomster som minner om prestekrager, og som med tiden skifter farge til oransje.
Falsk Aralia
Plerandra elegantissima
Plerandra elegantissima, vanlig kjent som falsk aralia, er en elegant eviggrønn busk hjemmehørende i regnskogene på Ny-Caledonia. Den er høyt verdsatt for sine fint delte, mørkegrønne til kobberfargede blader med sagede kanter, og denne tropiske planten gir en sofistikert, fjærlett tekstur til ethvert innendørs rom. I sitt naturlige habitat kan den bli opptil 15 meter høy, men innendørs holder den seg vanligvis mellom 1,5 og 2 meter, noe som gjør den til en iøynefallende, men håndterlig stueplante.
Prinsessebusk
Pleroma urvilleanum
Prinsessebusk (Pleroma urvilleanum, synonym Tibouchina urvilleana) er en praktfull eviggrønn busk med opprinnelse i Brasils Atlanterhavsskogene (Mata Atlântica). Den bærer strålende fiolett-lilla blomster på opptil 10 cm i diameter med karakteristiske mørke støvbærere, og blomstrer rikelig i sommer og høst. Den vokser 3–6 m høy, tilhører familien Melastomataceae og har mottatt Det kongelige hageselskaps utmerkelse for hagefortjeneste (Award of Garden Merit).
Jabuticabatre
Plinia cauliflora
Jabuticabatreet er et ikonisk brasiliansk frukttre, hjemmehørende i Atlanterhavsregnskogen. Dets mest slående kjennetegn er kauliflori, der hvite blomster og mørkelilla, kuleformede frukter vokser direkte på stammen og grenene. Fruktkjøttet er hvitt, saftig og søtt. Treet har en langsom veksthastighet, og barken flasser av periodevis og avslører lysere toner underneath.
Jaboticaba
Plinia jaboticaba
Jaboticaba er et saktevoksende, eviggrønt tropisk frukttre hjemmehørende i Brasil, tilhørende myrtefamilien (Myrtaceae). Det er kjent for sin unike fruktsettingsmetode kalt kauliflori, der små hvite blomster og mørkelilla bær vokser direkte ut fra stammen og de eldste grenene. Fruktene er tykkhudede bær med hvitt eller rosa, søtt og geléaktig fruktkjøtt inni, med en smak som minner om druer. Treet er tett forgrenet, utvikler en avrundet krone og kan leve i flere tiår. Det verdsettes både som et prydtre for sin unike struktur og som et produktivt frukttre, med en kulturell betydning som strekker seg århundrer tilbake i Brasil.
Stilket jabuticaba
Plinia trunciflora
Stilket jabuticaba (Plinia trunciflora) er et hjemmehørende brasiliansk frukttre fra den atlantiske skogen, og tilhører familien Myrtaceae. Den kjennetegnes av sine blanke, svarte frukter som henger på lange stilker (pedunkler) direkte fra stammen og grenene – et fenomen kjent som kauliflori. Fruktene har en søt smak med hint av kaffe. Treet kan bli opptil 15 meter høyt i sitt naturlige habitat, med en kuleformet krone og hengende grener.
Hvit frangipani
Plumeria alba
Plumeria alba, kjent som hvit frangipani eller tempeltre, er et lite løvfellende tre i gravmyrtfamilien (Apocynaceae), hjemmehørende i Puerto Rico og De små Antiller i Karibia. Det blir opptil 7,5 meter høyt, med tykke og sukkulente greiner som skiller ut en melkeaktig saft når de kuttes. De duftende hvite blomstene med gult senter blomstrer i klaser ytterst på greinene.
Brudebukett
Plumeria pudica
Plumeria pudica, ofte kjent som brudebukett eller fiolinbladet plumeria, er en tropisk busk hjemmehørende i Panama, Colombia og Venezuela. Den skiller seg ut med sine karakteristiske fiolinformede (spatelformede) blader og klaser av rene hvite blomster med gule sentre. I motsetning til de fleste plumeriaer er den eviggrønn og feller ikke bladene sine sesongmessig, noe som gjør den til en enestående prydplante for tropiske og subtropiske hager.
Engrapp
Poa pratensis
Engrapp (Poa pratensis) er et flerårig gras som trives i kjølig klima. Det er mye brukt i plener, idrettsanlegg og beitemarker i tempererte strøk. Opprinnelig fra Nord-Europa og Asia, ble det introdusert til Nord-Amerika hvor det ble en av de mest verdsatte plenartene. Med sin fine tekstur, karakteristiske blågrønne farge og evne til å danne et tett teppe via jordstengler (rhizomer), er det et utmerket valg for hager og områder med mye bruk.
Sølvbusk
Podalyria sericea
En liten, eviggrønn busk, omtrent 1 m høy og 1 m bred, hjemmehørende i sandstein- og granittformasjoner i Cape Town, Sør-Afrika (fra Saldanha Bay til Cape-halvøya). Bladene er dekket av lange, skinnende hår som gir planten et silkeaktig og sølvfarget utseende. Mellom høst og vinter produserer den små rosa blomster med hvitt senter, typiske for erteblomstfamilien (Fabaceae), etterfulgt av oppblåste belger som inneholder flere frø. Den er klassifisert som "Sårbar" på grunn av tap av habitat, invasjon av fremmede arter og hyppige branner.
Strandpodocarpus
Podocarpus costalis
Podocarpus costalis, kjent som strandpodocarpus eller arius, er en liten eviggrønn bartre som er hjemmehørende på kystklipper og kalksteinsutspring på Filippinene og Taiwan, inkludert Lanyu (Orchid Island). Den vokser som et tett, buskete tre fra 1 til 5 meter høyt, og har smale, læraktige, mørkegrønne nåleaktige blader og en knudrete, gråbrun stamme formet av konstant sjøvind. Som et bartre bærer den ingen ekte blomster; i stedet produserer den små, kjøttfulle, spiselige konglefrukter. Den er verdsatt for sin salttoleranse og langsomme, skulpturelle vekst, og er en av de mest ettertraktede artene for bonsai og kystlandskapsarbeid i Øst-Asia, selv om ville populasjoner nå er truet av overinnsamling.
Breede River-gulved
Podocarpus elongatus
Podocarpus elongatus, ofte kjent som Breede River-gulved, er en eviggrønn bartreart hjemmehørende i Western Cape i Sør-Afrika, hvor den vokser langs Breede River-dalen og inn i Cederberg-fjellene. I motsetning til sine høyere gulved-slektninger, danner den vanligvis en bred, flerstammet, avrundet busk eller et lite tre med avlange gråblå nålelignende blader, selv om den i skjermede, godt vannede raviner kan nå opptil 20 m. Det er den eneste sørafrikanske gulveden som kan spire på nytt fra røttene og stammen etter brann- eller flomskader, noe som gjør den usedvanlig motstandsdyktig i sitt naturlige fynbos-habitat.
Julestjerne
Poinsettia pulcherrima
Julestjerne (Euphorbia pulcherrima) er en eviggrønn busk som opprinnelig kommer fra Mexico og Mellom-Amerika, og tilhører vortemelkfamilien. Den er kjent for sine iøynefallende fargede høyblader – røde, rosa, hvite eller kremfargede – som omkranser de små, ekte blomstene som er gule og samlet i midten. I naturen kan den bli flere meter høy, men som potteplante forblir den en kompakt busk som typisk selges i forbindelse med julehøytiden. Som alle planter i vortemelkfamilien produserer den en hvit melkesaft som er lett giftig ved inntak eller ved kontakt med hud og øyne.
Tuberose
Polianthes tuberosa
Tuberose (Polianthes tuberosa) er en flerårig løkplante med opprinnelse i Mexico, verdenskjent for sin intenst søte og berusende duft. Blomsteraksene kan bli opptil 1 meter høye og bærer klaser av voksaktige, hvite rørformede blomster som blomstrer fra sommer til høst. Tuberose er en høyt verdsatt prydplante og snittblomst, mye brukt i parfymeindustrien og i tradisjonelle seremonier.
Blåfjær
Polygala
Polygala er en omfattende slekt av blomstrende planter i blåfjærfamilien (Polygalaceae), med hundrevis av arter som varierer fra lave urter til eviggrønne subtropiske busker. Den mest kjente prydarten, myrtebladet blåfjær (Polygala myrtifolia), er en hurtigvoksende busk verdsatt for sine rikelige lilla-rosa blomster, mens andre arter, som Polygala tenuifolia og Polygala senega, har lang tradisjon innen folkemedisin.
Aralia (slekt)
Polyscias
Polyscias er en slekt av tropiske busker og små trær i familien Araliaceae, med naturlig utbredelse primært i tropisk Asia, øyene i Stillehavet og Madagaskar. De dyrkes mye som stueplanter for sitt elegante, dekorative løvverk, og er allment kjent som aralia eller ming-aralia.
Bregneblad-aralia
Polyscias filicifolia
Polyscias filicifolia, allment kjent som bregneblad-aralia, er en tropisk stueplante hjemmehørende på Stillehavsøyene og i Sørøst-Asia. Sitt karakteristisk delikate, bregneliknende bladverk skiller den fra andre aralia-arter og gjør den til en ettertraktet prydplante i innendørs tropiske hager. Den er en saktevoksende eviggrønn plante som trives i varme og fuktige omgivelser.
Ming Aralia
Polyscias fruticosa
Ming Aralia (Polyscias fruticosa) er en elegant tropisk eviggrønn busk fra familien Araliaceae, verdsatt for sitt fint delt, blondaktig løvverk som gir den et nesten bonsai-lignende utseende. Den er hjemmehørende i India og Sørøst-Asia, og kan vokse opptil 2,4 meter innendørs og opptil 7,5 meter i sitt naturlige habitat. Den langsomme veksthastigheten og den grasiøse, vertikale formen gjør den til en iøynefallende prydplante for hjemmet.
Geranium Aralia
Polyscias guilfoylei
Polyscias guilfoylei, ofte kjent som Geranium Aralia eller Villkaffe, er en elegant tropisk eviggrønn busk hjemmehørende på Stillehavsøyene. Den har sammensatte blader med 7–9 småblader som viser frodige grønne eller broket hvite og gule kanter, noe som gir den et kniplingsaktig, dekorativt utseende. Et klassisk valg for både innendørs og tropiske utendørs landskap – denne langsomt voksende planten belønner tålmodige gartnere med slående helårlig løvverk.
Skjoldaralia
Polyscias scutellaria
Skjoldaralia er en kompakt tropisk busk som opprinnelig kommer fra øyene i det sørvestlige Stillehavet. Den er verdsatt for sine blanke, avrundede og skålformede blader som vokser i klynger ytterst på grenene. Innendørs forblir den relativt kompakt og saktevoksende, noe som gjør den til et utmerket valg som solitærplante eller i bonsai-stil. I sitt naturlige habitat kan den bli flere meter høy som en undervegetasjonsbusk, men eksemplarer i potte holdes enkelt små med lett beskjæring.
Taggbregne
Polystichum
Polystichum er en kosmopolitisk og tallrik slekt av flerårige bregner i Dryopteridaceae-familien, ofte kjent som taggbregner på grunn av sine blanke og taggete blader som minner om kristtorn. Med rundt 500 arter fordelt over hele verden, tilpasser slekten seg godt til skyggefulle miljøer og er verdsatt som en hardfør bladplante med lite vedlikeholdsbehov, både i hager og i krukker.
Blå vannhyasint
Pontederia azurea
Blå vannhyasint (Pontederia azurea, syn. Eichhornia azurea) er en flerårig vannplante i Pontederiaceae-familien, hjemmehørende i Sentral- og Sør-Amerika, inkludert Brasil. Til forskjell fra den vanlige flytende vannhyasinten, slår denne arten røtter i bunnslammet og sender ut stengler som strekker seg opp til overflaten. Den har runde, blanke og grønne blader på ca. 10 cm og iøynefallende blålilla blomster med gule tegninger. Den vokser kraftig i stillestående eller sakteflytende vann.
Amerikansk osp
Populus tremuloides
Populus tremuloides, ofte kjent som amerikansk osp, er et hurtigvoksende løvtre hjemmehørende i Nord-Amerika. Det er kjent for sin glatte, hvitgrå bark og hjerteformede blader som glitrer og "skjelver" i den minste bris takket være de flate bladstilkene. Treet danner omfattende klonale kolonier forbundet med et felles rotsystem, der enkelte kolonier regnes blant de eldste og største levende organismene på jorden. Om høsten får bladverket en strålende gyllengul farge.
Abiu
Pouteria caimito
Abiu (Pouteria caimito) er et eviggrønt tropisk frukttre i Sapotaceae-familien, hjemmehørende i Amazonasbekkenet i Peru og Brasil. I kultur når det en høyde på 4 til 10 meter, med en tett krone og mørkegrønne blader. Det produserer duftende, gulhvite blomster mellom desember og januar, etterfulgt av glatte, ovale frukter som modnes til en gyllengul farge. Fruktkjøttet er gjennomskinnelig med en puddingaktig konsistens og en søt smak som minner om karamell; umoden frukt inneholder en irriterende lateks som forsvinner ved modning.
Hva er Middels planter?
Middels planter krever litt mer oppmerksomhet og grunnleggende hagekunnskaper. Disse plantene trives med jevnlig stell. Ideelle for dem som allerede behersker det grunnleggende.
Tips for å dyrke Middels planter
middels planter trenger en balanse mellom oppmerksomhet og frihet. Hold en jevnlig stellerutine, observer blader for å identifisere problemer tidlig, og juster vanning etter sesong.