Lamiaceae
Løvehale: Aromatisk plante
Leonotis nepetifolia
Foretrekker full sol, godt drenert jord og et varmt subtropisk eller varmt temperert klima (tåler ca. 4–38 °C). Den er tørkeresistent når den først er etablert og tåler næringsfattig jord. Gjødsle i vekstsesongen, sørg for god luftsirkulasjon og hold øye med bladlus, midd og ullus.
Hver 5. dag
Direkte sol
4° - 38°C
% - %
Kategorier
Hva er Løvehale?
Løvehale (Leonotis nepetifolia) er en plante med enkel stell fra familien Lamiaceae. En ettårig eller kortlivet busk i leppeblomstfamilien som blir 1 til 3 meter høy. Den stammer opprinnelig fra det tropiske Afrika og er naturalisert i tropiske områder over hele verden. Planten er kjent for sine kuleformede og piggete blomsterstander med oransje rørformede blomster som dukker opp om...
Løvehale vokser opp til 3.0m, vanning hver 5. dag, 4°C – 38°C. Den er ikke egnet for innendørsmiljøer og trygg for kjæledyr.
I motsetning til mange tropiske planter tolererer Løvehale vanningsfeil. Best for nybegynnere. I motsetning til mange populære arter er Løvehale trygg for kjæledyr.
Hvordan stelle Løvehale?
TLDR: Løvehale trenger Direkte sol, vanning hver 5. dag, og temperaturer mellom 4–38°C med 40-70% luftfuktighet.
Hvor ofte bør du vanne Løvehale?
Vann med måte; tåler tørke når den er etablert. Unngå vanning direkte på bladene for å forebygge soppsykdommer.
Hvor mye lys trenger Løvehale?
Full sol for rikelig blomstring.
Hva er den beste jorden for Løvehale?
Godt drenert jord med organisk materiale (hagejord, kompost og perlitt); tåler også mager jord.
Hvilken potte bør du bruke til Løvehale?
Stor og dyp potte med god drenering på grunn av plantens høyde; trives best utendørs.
Stelleplan
Gjødsle
Hver 30. dag
Hva er Løvehale og hvor kommer den fra?
En ettårig eller kortlivet busk i leppeblomstfamilien som blir 1 til 3 meter høy. Den stammer opprinnelig fra det tropiske Afrika og er naturalisert i tropiske områder over hele verden. Planten er kjent for sine kuleformede og piggete blomsterstander med oransje rørformede blomster som dukker opp om sommeren og høsten. Den vokser ofte langs veikanter og på brakkmark, og kan opptre som et invasivt ugress.
Hvordan formere Løvehale?
Formering med frø
- Frøene selvsår seg ofte enkelt i hagen.
- Bløtlegging av frøene i 24 timer før såing forbedrer spireevnen.
- 1 Innhøsting
Hent ut de svarte frøene fra de tørre blomsterhodene når blomstringen er over.
- 2 Såing
Plasser frøene på et lett vekstmedium og dekk dem med et svært tynt lag jord.
- 3 Første vanning
Hold jorden fuktig, men ikke gjennomvåt, frem til de første skuddene viser seg.
Nødvendige materialer:
Hvor stor blir Løvehale?
TLDR: Løvehale kan bli opptil 3.0m høy med Rask veksthastighet.
Maks høyde
3.0m
Veksthastighet
Rask
Bladverk
Semi-vintegrønn
Bruksområder
Dekorativ
Flott til pynt
Medisinsk
Medisinske egenskaper
Spiselig
Kan spises
Aromatisk
Behagelig duft
Medisinske bruksområder
- Tradisjonell bruk mot feber, diaré og mage- og tarmplager
- Tradisjonell bruk ved hevelser og hudlidelser
- Tradisjonell bruk ved dysmenoré, bronkial astma og reumatisme
- Ekstrakter har vist antimikrobiell og antiinflammatorisk aktivitet i studier
Kulinariske bruksområder
- Blomstene kokes sammen med bladgrønnsaker
- Nektaren fra blomstene inntas som en søt godbit
Hvilke sykdommer rammer ofte Løvehale?
TLDR: Løvehale er mottakelig for 3 kjente sykdommer. Sjekk regelmessig for tidlig oppdagelse.
Bladlus
Bladlus er små, mykkroppede, pæreformede insekter (0,2–0,3 cm lange) som ernærer seg ved å suge næringsrik sevje fra planter. De formerer seg raskt og kan raskt svekke planter, forårsake deformert vekst og overføre plantevirus. Bladlus finnes i ulike farger, inkludert grønn, svart, rød, gul, brun og grå. De skiller ut honningdugg, et klebrig stoff som tiltrekker maur og fremmer vekst av sotmugg.
Spinnmidd
Spinnmidd er små edderkoppdyr (mindre enn 1,25 mm lange) i slekt med edderkopper og flått som suger plantesaft. De trives i varme, tørre forhold og kan forårsake betydelig skade på prydplanter og grønnsaker. Ved alvorlige angrep kan avlingstapet nå 14 % eller mer, ettersom disse skadegjørerne forstyrrer viktige planteprosesser som fotosyntese, karbondioksidopptak og transpirasjon.
Skjoldlus
Skjoldlus er små saftsugende skadedyr som fremstår som brune, skallignende knoller på planters stengler og blader. Det finnes over 25 arter, delt inn i pansrede (harde) og upansrede (myke) skjoldlus. De ernærer seg ved å stikke hull i plantevev og trekke ut sevje, noe som svekker planten og kan føre til gulning, hemmet vekst og til og med død hvis de ikke behandles. De skiller også ut honningdugg, som tiltrekker maur og fremmer vekst av sotmugg.
Betydning og symbolikk
Ingen dokumentert tradisjonell symbolikk; navnet henviser til de kuleformede, oransje blomsterstandene.
Sammenlign med lignende planter
| Egenskap | Vanskelighetsgrad | Lys | Vanning | Trygg for kjæledyr |
|---|---|---|---|---|
| Naverlønn | Enkel | Lyst indirekte | 14d | ✓ |
| Hengebjørk | Enkel | Direkte sol | 14d | ✓ |
| Storkokarde | Enkel | Direkte sol | 10d | ✓ |
| Sølvtråd | Enkel | Direkte sol | 14d | ✓ |
