Anacardiaceae
Mastikstre: Spiselig plante
Pistacia lentiscus
En svært hardfør plante som krever lite vedlikehold. Den trenger full sol, godt drenert jord og sparsom vanning når den først er etablert. For mye vann kan føre til rotrot. Krever lite beskjæring, kun fjerning av tørre greiner og lett forming.
Hver 14. dag
Direkte sol
-15° - °C
% - %
Kategorier
Hva er Mastikstre?
Mastikstre (Pistacia lentiscus) er en plante med enkel stell fra familien Anacardiaceae. En eviggrønn middelhavsbusk eller et lite tre med læraktige blader og en avrundet krone, som vanligvis blir over 3 meter høyt. Den er særbu (dioik), og de svært små grønne eller rødlige blomstene dukker opp om våren. Hunnplantene produserer røde bær som blir svarte når de modnes. Fra barken utvinnes...
Mastikstre vokser opp til 5.0m, bredde på 300 cm, vanning hver 14. dag. Den er ikke egnet for innendørsmiljøer og trygg for kjæledyr.
I motsetning til mange tropiske planter tolererer Mastikstre vanningsfeil. Best for nybegynnere. I motsetning til mange populære arter er Mastikstre trygg for kjæledyr.
Hvordan stelle Mastikstre?
TLDR: Mastikstre trenger Direkte sol, vanning hver 14. dag, og temperaturer mellom -15–30°C med 40-70% luftfuktighet.
Hvor ofte bør du vanne Mastikstre?
Vann grundig, men sjelden. Unge eksemplarer trenger regelmessig vanning det første året, men tåler tørke godt etterpå. La jorden tørke helt ut mellom hver vanning.
Hvor mye lys trenger Mastikstre?
Direkte sol, minst 6 timer om dagen. Tåler ikke skygge.
Hva er den beste jorden for Mastikstre?
Aksepterer næringsfattig, steinete, nøytral eller kalkholdig jord, så lenge den drenerer godt. Unngå tung leirjord der vannet blir stående.
Hvilken potte bør du bruke til Mastikstre?
Stor og dyp potte med god drenering for unge planter eller bonsai. Trives aller best direkte i hagejorden.
Stelleplan
Gjødsle
Hver 14. dag
Spraying
Hver 3. dag
Roter
Hver 7. dag
Ompotter
Hver 365. dag
Hva er Mastikstre og hvor kommer den fra?
En eviggrønn middelhavsbusk eller et lite tre med læraktige blader og en avrundet krone, som vanligvis blir over 3 meter høyt. Den er særbu (dioik), og de svært små grønne eller rødlige blomstene dukker opp om våren. Hunnplantene produserer røde bær som blir svarte når de modnes. Fra barken utvinnes en harpiks kjent som mastiks.
Hvordan formere Mastikstre?
Frøformering
Såing om høsten eller våren fungerer bedre enn stiklinger ifølge enkelte kilder. Spiringen går sakte.
- 1 Legg frøene i vann og kast de som flyter
- 2 Så i en blanding av torv og perlitt
- 3 Holdes kjølig og lett fuktig til de spirer
Nødvendige materialer:
Stiklinger
Noen kilder indikerer at den kan formeres med stiklinger, selv om frø vanligvis gir bedre resultater.
- 1 Klipp en sunn stikling fra en ung grein
- 2 Plant i et svært veldrenert vekstmedium
- 3 Holdes lett fuktig
Nødvendige materialer:
Hvor stor blir Mastikstre?
TLDR: Mastikstre kan bli opptil 5.0m høy med Langsom veksthastighet.
Maks høyde
5.0m
Bredde
3.0m
Veksthastighet
Langsom
Bladverk
Vintegrønn
Bruksområder
Dekorativ
Flott til pynt
Spiselig
Kan spises
Medisinsk
Medisinske egenskaper
Medisinske bruksområder
- Harpiksen har blitt brukt som smertestillende, slimløsende, krampeløsende, vanndrivende og beroligende middel i tradisjonell medisin
Kulinariske bruksområder
- Mastiksharpiks brukes som smaksforsterker i søtsaker med en lakrislignende smak
- Frøene produserer en spiselig olje
Hvilke sykdommer rammer ofte Mastikstre?
TLDR: Mastikstre er mottakelig for 8 kjente sykdommer. Sjekk regelmessig for tidlig oppdagelse.
Rotråte
Rotråte er en alvorlig soppsjukdom som angriper rotsystemet til planter og fører til at røttene råtner og planten dør. Sykdommen skyldes primært overvanning, dårlig drenering eller jordboende sopp som Pythium, Phytophthora, Rhizoctonia og Fusarium. Sykdommen trives under vannmettede forhold der røttene er uten oksygen, noe som gjør dem sårbare for soppinfeksjon.
Bladlus
Bladlus er små, mykkroppede, pæreformede insekter (0,2–0,3 cm lange) som ernærer seg ved å suge næringsrik sevje fra planter. De formerer seg raskt og kan raskt svekke planter, forårsake deformert vekst og overføre plantevirus. Bladlus finnes i ulike farger, inkludert grønn, svart, rød, gul, brun og grå. De skiller ut honningdugg, et klebrig stoff som tiltrekker maur og fremmer vekst av sotmugg.
Skjoldlus
Skjoldlus er små saftsugende skadedyr som fremstår som brune, skallignende knoller på planters stengler og blader. Det finnes over 25 arter, delt inn i pansrede (harde) og upansrede (myke) skjoldlus. De ernærer seg ved å stikke hull i plantevev og trekke ut sevje, noe som svekker planten og kan føre til gulning, hemmet vekst og til og med død hvis de ikke behandles. De skiller også ut honningdugg, som tiltrekker maur og fremmer vekst av sotmugg.
Sotmugg
Sotmugg er en soppsjukdom som utvikler seg på overflater dekket av honningdugg, et klissete søtt stoff som utskilles av sugende insekter som bladlus, skjoldlus og mellus. Selv om den ikke direkte infiserer plantesvevet, reduserer den fotosyntesekapasiteten ved å blokkere sollyset og forringer plantens estetiske utseende.
Sammenlign med lignende planter
| Egenskap | Vanskelighetsgrad | Lys | Vanning | Trygg for kjæledyr |
|---|---|---|---|---|
| Naverlønn | Enkel | Lyst indirekte | 14d | ✓ |
| Hengebjørk | Enkel | Direkte sol | 14d | ✓ |
| Storkokarde | Enkel | Direkte sol | 10d | ✓ |
| Sølvtråd | Enkel | Direkte sol | 14d | ✓ |
