Malvaceae
Stillehavshibisk: Fulle sol-plante
Thespesia populnea
Et lettdyrket tre i varmt klima uten frost, ideelt for kyststrøk. Det krever full sol, veldrenert jord og tåler både næringsfattig og saltholdig jord. Når det først er etablert, trenger det ikke hyppig vanning og tåler kraftig vind og tørkeperioder.
Hver 10. dag
Direkte sol
4° - 35°C
% - %
Kategorier
Hva er Stillehavshibisk?
Stillehavshibisk (Thespesia populnea) er en plante med enkel stell fra familien Malvaceae. Stillehavshibisk (Thespesia populnea) er et eviggrønt tre i kattostfamilien (Malvaceae), vanlig langs tropiske kyster over hele verden. Det har hjerteformede blader og gulaktige blomster med et vinrødt sentrum som skifter til lilla toner i løpet av dagen. Treet er svært motstandsdyktig mot vind, sal...
Stillehavshibisk vokser opp til 10.0m, bredde på 600 cm, vanning hver 10. dag, 4°C – 35°C. Den er ikke egnet for innendørsmiljøer og trygg for kjæledyr.
I motsetning til mange tropiske planter tolererer Stillehavshibisk vanningsfeil. Best for nybegynnere. I motsetning til mange populære arter er Stillehavshibisk trygg for kjæledyr.
Hvordan stelle Stillehavshibisk?
TLDR: Stillehavshibisk trenger Direkte sol, vanning hver 10. dag, og temperaturer mellom 4–35°C med 40-70% luftfuktighet.
Hvor ofte bør du vanne Stillehavshibisk?
Vann regelmessig de første årene, og la jorden tørke litt ut mellom hver vanning. Voksne planter er svært tørketålende og trenger lite vann; unngå overvanning, da dette kan føre til rotrot.
Hvor mye lys trenger Stillehavshibisk?
Krever full sol hele dagen – trives ikke i skyggen. Velg en åpen og solrik plassering, selv om den er utsatt for vind og sjøsprøyt.
Hva er den beste jorden for Stillehavshibisk?
Tilpasser seg sandholdig, siltig eller leirholdig jord så lenge den er veldrenert; tåler mager og saltholdig jord. Foretrekker en pH-verdi mellom 6,5 og 8,0.
Hvilken potte bør du bruke til Stillehavshibisk?
Siden dette er et stort tre, anbefales det primært for planting direkte i bakken. I potte bør man bruke en stor og dyp beholder med god drenering, og kun for midlertidig dyrking mens planten er ung.
Stelleplan
Gjødsle
Hver 30. dag
Spraying
Hver 2. dag
Hva er Stillehavshibisk og hvor kommer den fra?
Stillehavshibisk (Thespesia populnea) er et eviggrønt tre i kattostfamilien (Malvaceae), vanlig langs tropiske kyster over hele verden. Det har hjerteformede blader og gulaktige blomster med et vinrødt sentrum som skifter til lilla toner i løpet av dagen. Treet er svært motstandsdyktig mot vind, salt og tørke, og plantes ofte langs strandpromenader og som skyggetre. Veden er verdsatt for håndverk, og arten har flere bruksområder innen tradisjonell medisin.
Hvordan formere Stillehavshibisk?
Såing
- Skrap frøene lett og la dem ligge i bløt i 24 timer for å fremskynde spiringen.
- 1 Forberedelse
La frøene ligge i bløt i lunkent vann i ett døgn.
- 2 Planting
Så frøene ca. 1-2 cm dypt i et lett og fuktig vekstmedium.
- 3 Spiring
Holdes på et varmt og solrikt sted frem til plantene spirer.
Nødvendige materialer:
Trestiklinger
- Bruk årsskudd av treverk på ca. 20-30 cm.
- 1 Innhøsting
Klipp sunne, halvharde stiklinger på 20-30 cm.
- 2 Rotfeste
Plant i fuktig, sandholdig jord på et varmt sted med halvskygge.
- 3 Omplanting
Flytt til full sol etter at stiklingen har fått etablert gode røtter.
Nødvendige materialer:
Hvor stor blir Stillehavshibisk?
TLDR: Stillehavshibisk kan bli opptil 10.0m høy med Middels veksthastighet.
Maks høyde
10.0m
Bredde
6.0m
Veksthastighet
Middels
Bladverk
Vintegrønn
Bruksområder
Dekorativ
Flott til pynt
Medisinsk
Medisinske egenskaper
Medisinske bruksområder
- Bark og frukter brukes i tradisjonell medisin mot hudlidelser
- Antiinflammatoriske og sammentrekkende egenskaper er rapportert i folkemedisinen
Kulinariske bruksområder
- Unge blader og blomster spises kokt i enkelte kystregioner
Hvilke sykdommer rammer ofte Stillehavshibisk?
TLDR: Stillehavshibisk er mottakelig for 7 kjente sykdommer. Sjekk regelmessig for tidlig oppdagelse.
Bladlus
Bladlus er små, mykkroppede, pæreformede insekter (0,2–0,3 cm lange) som ernærer seg ved å suge næringsrik sevje fra planter. De formerer seg raskt og kan raskt svekke planter, forårsake deformert vekst og overføre plantevirus. Bladlus finnes i ulike farger, inkludert grønn, svart, rød, gul, brun og grå. De skiller ut honningdugg, et klebrig stoff som tiltrekker maur og fremmer vekst av sotmugg.
Melbiller
Melbiller er små, myke insekter dekket med et hvitt, voksaktig, bomullsliknende materiale. De er vanlige skadegjørere på stueplanter og utendørsplanter i milde klimaer. Disse sevjesuggende insektene lever av plantevev og forårsaker skade, hemmet vekst, og kan føre til plantedød hvis de ikke behandles. De produserer klebrig honningdugg som tiltrekker sotmugg.
Skjoldlus
Skjoldlus er små saftsugende skadedyr som fremstår som brune, skallignende knoller på planters stengler og blader. Det finnes over 25 arter, delt inn i pansrede (harde) og upansrede (myke) skjoldlus. De ernærer seg ved å stikke hull i plantevev og trekke ut sevje, noe som svekker planten og kan føre til gulning, hemmet vekst og til og med død hvis de ikke behandles. De skiller også ut honningdugg, som tiltrekker maur og fremmer vekst av sotmugg.
Mellus (hvitfluer)
Hvitfluer er små, mykkroppede, vingede insekter som er nært beslektet med bladlus og ullus. De ligner møll i utseende, er omtrent 1,6 mm lange, trekantede i formen og gråhvite i fargen. Disse sugende skadegjørerne ernærer seg på plantevev og forårsaker gulning, hemmet vekst og visning. De utskiller også honningdugg, som tiltrekker maur og fremmer vekst av sotmugg. Hvitfluer kan overføre alvorlige plantevirus.
Betydning og symbolikk
Som et tre fra tropiske kyster symboliserer det motstandskraft og ly; det plantes tradisjonelt nær strender og templer.
Sammenlign med lignende planter
| Egenskap | Vanskelighetsgrad | Lys | Vanning | Trygg for kjæledyr |
|---|---|---|---|---|
| Naverlønn | Enkel | Lyst indirekte | 14d | ✓ |
| Hengebjørk | Enkel | Direkte sol | 14d | ✓ |
| Storkokarde | Enkel | Direkte sol | 10d | ✓ |
| Sølvtråd | Enkel | Direkte sol | 14d | ✓ |
