Svartvalnøtt: Spiselig plante

Hva er Svartvalnøtt og hvor kommer den fra?

Juglans nigra, svartvalnøtt, er et stort løvfellende tre hjemmehørende i det østlige og sentrale USA. Det er høyt verdsatt for sitt rike, mørke og vakkert mønstrede trevirke, sine spiselige nøtter og sin imponerende, skyggefulle krone. Modne eksemplarer når vanligvis en høyde på 20–30 meter med en bred, avrundet krone, og kan leve i godt over hundre år. De finnete, sammensatte bladene består av 15–23 lansettformede småblader som får en mild gulfarge om høsten før de faller tidlig av. Den dypt furete, mørkegråbrune barken gir eldre trær en robust og skulpturell silhuett. Om våren dukker det opp uanselige grønne rakler samtidig med løvsprett, etterfulgt av runde nøtter med tykt skall som modnes om høsten og farger både hender og underlag dypbrunt. En av treets mest særegne egenskaper er allelopati: røttene, løvfallet og nøtteskallene skiller ut juglon, et kjemikalie som hemmer eller dreper mange planter i nærheten – inkludert tomater, asalea og blåbær – innenfor treets dryppsone. Det bør derfor plantes i god avstand fra kjøkkenhager og prydbed. Juglon og andre forbindelser i spon og skall kan også være irriterende for hunder og, spesielt, giftig for hester hvis det brukes som strø. Til tross for disse særegenhetene er svartvalnøtt et verdifullt tre for dyrelivet, da det gir mat til ekorn og andre pattedyr, og tømmeret er blant de mest ettertraktede treslagene i Nord-Amerika.