Då: Medisinske bruksområder og stelletips

Hva er Då og hvor kommer den fra?

Då er en hurtigvoksende, ettårig villblomst i leppeblomstfamilien (Lamiaceae), hjemmehørende i Europa og tempererte deler av Asia, og nå vidt naturalisert i Nord-Amerika. Den vokser som en opprett urt med stive hår og blir opptil en meter høy, med firkantede stengler som er tydelig oppsvulmet under bladfestene, og motsatte, sagtannede, eggformede blader. Fra midtsommer til høst produserer den små, tolappede rørformede blomster i nyanser av lilla, rosa eller hvitt, tett samlet nær stengelspissene – den innskjærte underleppen er det som skiller den fra sin nære slektning skogdå (Galeopsis tetrahit). Som en utpreget pionerplante trives den på forstyrret grunn, veikanter, åkerkanter og fuktige skrotemarker, hvor hver plante produserer tusenvis av langlevde frø. Den har en historie innen tibetansk og burjatisk folkemedisin og studeres for sine antioksidative fenolforbindelser, selv om rapporter om dens toksisitet er motstridende.