Komplett planteguide
Utforsk planter etter vanskelighetsgrad, sesong og mer. Finn den perfekte planten for deg.
Vanskelighetsgrad
Planter etter by
🗺️ Planter etter by3657 planter funnet
Viser 3565–3600 av 3657
Duftkrossved
Viburnum odoratissimum
Duftkrossved (Viburnum odoratissimum) er en stor og hurtigvoksende eviggrønn busk, høyt verdsatt i varme klimaer for sitt tette, blanke bladverk og sin evne til å danne en ugjennomtrengelig hekk på få sesonger. Den stammer fra Øst- og Sørøst-Asia og har brede, læraktige og dypgrønne blader. Fra senvår til tidlig sommer produserer den iøynefallende kjegleformede klaser av små hvite blomster med en søt, honninglignende duft, som har gitt planten dens navn. Blomstene etterfølges av små røde frukter som modnes til svarte. Uten beskjæring kan den bli mellom 4 og 6 meter høy og bred, men den tåler hyppig beskjæring svært godt, noe som gjør den til en av de mest populære buskene for hekker og skjerming i subtropisk og varmt temperert landskap.
Kvann
Viburnum opulus
Viburnum opulus, kjent som korsved eller europeisk tranebærbusk, er en løvfellende busk hjemmehørende i Europa, Nord-Afrika og Sentral-Asia. Den produserer spektakulære flattoppede klaser av hvite blomster på senvåren, etterfulgt av klartrøde bær som henger på langt inn i vinteren. De lappede, lønnlignende bladene skifter til rødfiolett om høsten, noe som gjør denne busken til en firsesongers hageplante som er elsket av vilt og fugl.
Laurbærsneball
Viburnum tinus
Laurbærsneball er en eviggrønn middelhavsbusk med tett og læraktig bladverk, høyt verdsatt for sine klaser med hvite blomster og rosa knopper som springer ut om vinteren. Etter blomstringen dukker det opp små, metallisk blå bær som tiltrekker seg fugler og forlenger prydverdien. Den er hardfør og krever lite vedlikehold, og brukes ofte i hekker, som skjerming eller som frittstående eksemplar i hager med milde vintre.
Vikke
Vicia
Vicia er en stor slekt av klatrende og krypende belgplanter som vanligvis kalles vikker, hjemmehørende i Europa, Asia, Afrika og Amerika. Med over 240 arter er vikker best kjent som nitrogenfikserende dekkvekster og husdyrfôr, selv om enkelte arter har blitt dyrket som mat i tusenvis av år. De slanke, krypende stilkene klatrer ved hjelp av slyngtråder og bærer erteblomst-lignende blomster i nyanser av lilla, rosa, blått og hvitt fra vår til sommer.
Linse
Vicia lens
Linsen (Vicia lens) er en ettårig belgvekst hjemmehørende i Sørvest-Asia og Middelhavsområdet, og har vært dyrket i over 9 000 år. Den er en kortsesongsavling som produserer små, protein- og fiberrike frø, og er en av de eldste matplantene i menneskehetens historie.
Amazonas-vannlilje
Victoria amazonica
Victoria amazonica, kjent som Amazonas-vannlilje eller kjempevannlilje, er den største vannplanten i verden og er hjemmehørende i Amazonas-elvebasssenget i Sør-Amerika. De enorme, sirkulære flytende bladene kan bli opptil 2,5 meter i diameter, med oppbøyde kanter som gir dem et brett-lignende utseende. De nattblomstrende blomstene varer bare 48 timer – de åpner seg hvite den første natten og skifter til dyptrosa eller lilla den andre natten, før de lukker seg permanent. Den er ett av de mest ikoniske symbolene på Amazonas regnskog.
Svartøyebønne
Vigna unguiculata
Svartøyebønnen (Vigna unguiculata) er en ettårig belgplante med opprinnelse i Vest-Afrika, og dyrkes i dag over store deler av tropiske og subtropiske områder verden over. Den kjennetegnes av en karakteristisk svart flekk rundt navlearret, og er en av menneskehetens eldste og mest næringsrike matvekster – rik på protein, fiber og mikronæringsstoffer. Den spiller også en viktig rolle for jordhelsen ved å binde atmosfærisk nitrogen.
Stor vinca
Vinca major
Vinca major, kjent som stor vinca, er en kraftig, vintergrønn bunndekkende plante med opprinnelse fra Middelhavsregionen i Europa. Den produserer blanke, mørkegrønne blader og sjarmerende femblads fiolett-blå blomster fra vår til sommer. Raskspredende og svært tilpasningsdyktig trives den i halvskygge, og brukes mye til å dekke skråninger, undertrykke ugress og fylle skyggelagte hagepartier. Til tross for sin prydverdi kan den bli invaderende utenfor sitt naturlige utbredelsesområde.
Gravmyrt
Vinca minor
Gravmyrt (Vinca minor) er en eviggrønn, krypende staude i gravmyrtfamilien (Apocynaceae), opprinnelig fra Sentral- og Sør-Europa. Den er kjent for sine stjerneformede, blålilla blomster og skinnende, læraktige mørkegrønne blader, og danner et tett og vakkert teppe året rundt. Den brukes mye som bunndekker i hager, spesielt på steder med halvskygge der andre planter har vanskelig for å trives. Den inneholder alkaloider som vinkamin, som studeres medisinsk, men som gjør planten giftig for dyr og mennesker ved inntak.
Gravmyrt
Vinca minor 'Variegata'
Broket gravmyrt er en krypende, flerårig underbusk i gravmyrtfamilien (Apocynaceae), hjemmehørende i Sentral- og Sør-Europa. Den er verdsatt for sitt grågrønne ovale bladverk med kremfargede kanter. De fleksible stenglene roter seg i nodene når de berører bakken, og danner raskt et tett teppe. Den produserer ensomme fiolettblå blomster med fem kronblader, hovedsakelig om våren. Dette er en ekstremt hardfør plante som tåler alt fra full sol til dyp skygge.
Svart svalestrupurt
Vincetoxicum nigrum
Svart svalestrupurt (Vincetoxicum nigrum) er en flerårig urtaktig slyngplante med opprinnelse i middelhavsområdet i Europa. Den produserer små stjerneformede blomster i dype svart-til-mørkelilla farger i slutten av våren og om sommeren. Arten er svært invasiv i Nord-Amerika, der den danner tette kolonier som fortrenger stedegen vegetasjon. Alle plantedeler er sterkt giftige.
Marsfiol
Viola
Marsfiol (Viola) er en lavvokst, krypende staude som er høyt verdsatt for sine hjerteformede blader og små, svært velduftende blomster i nyanser av lilla, blått eller hvitt, som blomstrer tidlig på våren. Den er hjemmehørende i Europa og tempererte deler av Asia, og danner kompakte rosetter som sprer seg forsiktig med utløpere. Den egner seg ypperlig i skyggefulle bed, skoghager og krukker. Både blomster og blader er spiselige og har vært brukt siden antikken i parfyme, bakverk og folkemedisin.
Åkerstemorsblom
Viola arvensis
Viola arvensis, åkerstemorsblom, er en lavtvoksende ettårig til toårig villblomst hjemmehørende i Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Den danner en basal rosett av skjeformede blader med butt-tannede kanter og produserer små, fembladede blomster som vanligvis er kremhvite til blekgule med et lilla-flekket nedre kronblad, selv om fargen kan variere. Den er vidt naturalisert og trives i forstyrret jord, enger og dyrket mark, og blomstrer fra tidlig vår til høst.
Marsfiol
Viola odorata
Marsfiol er en lav og hardfør flerårig urt, opprinnelig fra Europa og Vest-Asia, verdsatt for sine søttduftende lilla eller hvite blomster og hjerteformede blader. Den sprer seg med utløpere og danner et tett blomsterteppe, noe som gjør den svært populær som bunndekker i skyggefulle hager.
Vanlig blåfiol
Viola sororia
Viola sororia, kjent som vanlig blåfiol eller skogfiol, er en hjemmehørende nordamerikansk staudeurt som er elsket for sine sjarmerende blålilla vårblomster. Den trives på fuktige, skyggelagte skogsbryn, enger og naturalistiske hager. Hardfør i soner 3a til 7b, selvsår den seg villig og sprer seg via rotstokker, noe som gjør den til en utmerket lavvedlikeholdsbunndekke for skyggelagte områder.
Stemorsblomst
Viola tricolor
Stemorsblomst (Viola tricolor) er en liten urteplante hjemmehørende i Europa og Vest-Asia, og regnes som villforgjengeren til moderne dyrkede panseer. Den produserer sjarmerende trefargede blomster i nyanser av lilla, gult og hvitt, og blomstrer fra vinter til sommer.
Stemorsblomst
Viola x wittrockiana
Viola x wittrockiana, allment kjent som stemorsblomst, er en hybridblomstrende plante utviklet fra europeiske villvioler. Som en av de mest elskede kaldsesongens beplantningsplanter produserer stemorsblomster glade, fløyelsmyke blomster med karakteristiske «ansiktslignende» mønstre i et bredt spekter av farger. De trives i kjølige temperaturer og plantes vanligvis i vår- og høsthager.
Misteltein
Viscum album
Hvit misteltein (Viscum album) er en eviggrønn halvparasittisk busk i sandeltrefamilien som vokser festet til grenene på vertstrær som eple, lind og poppel, hvor den trekker vann og mineraler gjennom et haustorium (sugeorgan). Den har læraktige, gulgrønne blader og små særbu blomster etterfulgt av klebrige hvite eller gule bær som tradisjonelt samles inn til jul.
Kyskhetstre
Vitex
Vitex er en slekt av aromatiske, solelskende busker og små trær, best kjent fra det dyrkede kyskhetstreet (Vitex agnus-castus). Disse løvfellende plantene blir ca. 3–6 meter høye og produserer prangende sommeraks med duftende lilla, blå, rosa eller hvite blomster over håndflikete, grågrønne blader.
Kyskhedstre
Vitex agnus-castus
Vitex agnus-castus, allment kjent som kyskhedstre eller munkepepper, er en løvfellende middelhavsbusk i familien Lamiaceae. Den produserer duftende aks med lavendel-blå blomster gjennom hele sommeren og høsten, og tiltrekker seg sommerfugler og pollinatorer. Svært tørketolerант og tilpasningsdyktig, med århundrers historie som medisinplante.
Puriri
Vitex lucens
Puriri (Vitex lucens) er et majestetisk eviggrønt tre som er endemisk i det nordlige New Zealand. Det kan bli opptil 20 meter høyt med en massiv, bred krone, blanke håndformede blader og rørformede rosa-til-røde blomster som blomstrer året rundt. Det er et av New Zealands mest ikoniske innfødte trær og gir viktig mat og habitat for innfødte fugler som kererū (innfødt due).
Vindrue
Vitis
Vitis, allment kjent som vindrue, er en vedaktig klatreplante med stor historisk og økonomisk betydning. Stenglene, kalt ranker, fester seg til støtter ved hjelp av klyvetrådene. Planten er kjent for å produsere druer som vokser i klaser og danner grunnlaget for vinindustrien, i tillegg til å spises ferske eller tørkede. Bladene er store, lappete og løvfellende, og gir et tett løvverk som er ideelt for pergolakonstruksjoner.
Revevin
Vitis labrusca
Vitis labrusca, ofte kjent som revevin eller nordlig revevin, er en kraftigvoksende, løvfellende klatreplante hjemmehørende i det østlige Nord-Amerika. Den er opphavsarten til mange populære amerikanske druesorter, mest kjent er Concord-druen, som er mye brukt i juice, gelé og vin. Denne hurtigvoksende lianen klatrer ved hjelp av slyngtråder og kan bli 4,5–6 meter lang. Den produserer klaser med mørke blå-svarte druer med en karakteristisk, moskusaktig aroma. De store, treflikede bladene får vakre farger om høsten, og velduftende grønngule blomster blomstrer fra vår til tidlig sommer. En herdig og tilpasningsdyktig plante som trives i full sol og veldrenert, moldrik jord.
Elvedrue
Vitis riparia
Vitis riparia, populært kjent som elvedrue eller vinterdrue, er en klatrende vinranke hjemmehørende i Nord-Amerika, vidt utbredt fra Canada til det sentrale USA. Den vokser kraftig langs elvebredder, i skoger og i skråninger, og kan nå over 20 meter i lengde. Dens løvfellende hjerteformede blader blir gyllengule om høsten, og dens klaser med små, mørkeblå druer, søte etter frost, er verdifulle for dyrelivet og for håndverksmessig produksjon av juice og syltetøy.
Vanlig vinranke
Vitis vinifera
Vanlig vinranke (Vitis vinifera) er en av de eldste kultiverte plantene i menneskets historie, med opprinnelse i Middelhavsbassenget og Vest-Asia. En kraftig løvfellende klatreplantet produserer den berømte drueklasene som brukes til vin, fersk konsumering og rosiner. De lappete bladene er dekorative og gir behagelig skygge på pergolaaer og espalier.
Rørknapurt
Volutaria tubuliflora
Rørknapurt (Volutaria tubuliflora) er en ettårig urt i Asteraceae-familien, hjemmehørende i Nord-Afrika og Middelhavsbassenget. Den kjennetegnes av sine rosa-lilla rørformede blomster og dypt flikete, hårete blader, og trives i sandige, tørre til halvtørre miljøer. Den regnes som en invasiv art i California, USA, der den utgjør en trussel mot stedegne ørkenøkosystemer og kan produsere opptil 2 500 frø per plante.
Vriesea
Vriesea
Vriesea er en slekt med omtrent 250 epifyttiske bromeliaer hjemmehørende i Amerika, særlig Mellom- og Sør-Amerika. De danner tanklignende rosetter med lange blader som ofte har dekorative bånd eller flekker. De dramatiske, flate blomsterstilkene viser levende brakteèr i nyanser av rødt, gult, oransje og rosa som varer i flere uker.
Hummerklo-bromeliad
Vriesea carinata
Vriesea carinata, kjent som hummerklo-bromeliad eller malt fjær, er en epifyttisk bromeliad med opprinnelse i Atlanterhavsskogen i Brasil. Den er høyt verdsatt for sine slående røde og gule blomsterbrakter som ligner hummerklo. En kompakt, lite krevende plante som er ideell for tropiske innendørsmiljøer.
Stor vriesia
Vriesea gigantea
Stor vriesia (Vriesea gigantea) er en stor epifyttisk bromelia, hjemmehørende i den brasilianske atlanterhavsskogen (Mata Atlântica). Den er anerkjent for sine brede, båndformede blader med et tessellert (nettformet) mønster i lysegrønne og gulgrønne nyanser som minner om et nett eller en slangeskinn. Den danner en robust rosett som kan overstige 70 cm i bredde, med en høy blomsterstengel som vokser ut fra midten av planten når den er moden. I naturen vokser den festet til trestammer, og absorberer vann og næringsstoffer hovedsakelig gjennom midten av rosetten ("begeret" eller "tanken").
Vriesea hieroglyphica
Vriesea hieroglyphica
En traktbromelia med karakteristiske grønne blader prydet med mørke tverrgående bånd og buede spisser som minner om hieroglyfiske tegn. Den produserer gule, kremhvite eller hvite blomster på høye blomsterstander. Arten er endemisk til det sørøstlige Brasil og trives i fuktige forhold under skyggen av trær.
Flammende Sverd
Vriesea splendens
Vriesea splendens, kjent som Flammende Sverd, er en storslått tropisk bromeliad med opprinnelse fra Trinidad og Venezuela. Den danner et dramatisk, sverdlignende rødt blomsteraks som kan vare i måneder, noe som gjør den til en av de mest iøynefallende stueplantene som finnes. De mørkegrønne bladene er smykket med horisontale purpurbrune bånd, og skaper en vakker arkitektonisk form selv uten blomster.
Cambria-orkidé
Vuylstekeara
Vuylstekeara er en kunstig skapt orkidé-nothogenus (en krysning av Cochlioda × Miltonia × Odontoglossum), mest kjent i handelen som "Cambria", primært gjennom den populære sorten Vuylstekeara Cambria 'Plush'. Hybriden kombinerer de beste egenskapene fra foreldreartene: den gir langvarige, fargerike blomster og er relativt enkel å stelle, noe som gjør den ofte anbefalt for nybegynnere innen orkidédyrking. Fra de kjøttfulle pseudobulbene vokser båndlignende blader, og blomstene har kontrasterende mønstrede kronblader i et bredt spekter av farger, fra gul til burgunder.
Gulljordbær
Waldsteinia ternata
Gulljordbær (Waldsteinia ternata) er en lavtvoksende, halvvintergrønn flerårig bunndekker fra rosefamilien (Rosaceae). Den er hjemmehørende fra Sentral-Europa til Sibir og Japan. De tredelte, mørkegrønne bladene danner et tett teppe som effektivt dekker bakken gjennom hele vekstsesongen. Bladverket holder seg grønt under snøen og kommer seg raskt om våren. I mai blomstrer planten med gule blomster som ligner jordbærblomster. Gulljordbær er svært lettstelt og egner seg utmerket som bunndekker i en halvskyggefull hage.
Blå tillandsia
Wallisia cyanea
Wallisia cyanea (tidligere Tillandsia cyanea), kjent som blå tillandsia eller "pink quill", er en epifyttisk bromelia som stammer fra de tropiske skogene i Ecuador. Den danner en tett rosett av smale, gresslignende blader, hvor det vokser ut et flatt, intenst rosa aks som minner om en fjær. Fra dette akset dukker det opp kortvarige, fiolettblå blomster etter hverandre over flere måneder. Dette er en saktevoksende plante som ikke krever jord, og den dyrkes hovedsakelig på grunn av den spektakulære og holdbare fargen på blomsterstanden.
Chaconia
Warszewiczia
Warszewiczia er en slekt av eviggrønne tropiske trær og busker i maurefamilien (Rubiaceae), hjemmehørende i Mellom-Amerika, Karibia og det nordlige Sør-Amerika. Den mest kjente og mest dyrkede arten, W. coccinea – chaconia eller vill julestjerne – er nasjonalblomsten til Trinidad og Tobago. Planten er verdsatt for sine slående blomsterklaser: lange, opprette aks med dusinvis av små, uanselige gule blomster, hver med et flammerødt, forstørret begerblad (høyblad) som gir blomsterstanden sin strålende farge. Den vokser som en stor busk eller et lite tre, vanligvis 4–8 meter høyt i kultur (opptil 12 meter i naturen), med store, blanke og læraktige blader.
Trådviftepalme
Washingtonia filifera
Washingtonia filifera, kjent som trådviftepalme eller kaliforniaviftepalme, er en robust palme med en enkelt stamme, hjemmehørende i ørkenoaser i det sørvestlige USA. Det er den eneste palmearten som er naturlig hjemmehørende i det vestlige Nord-Amerika, hvor den danner tette lunder rundt naturlige kilder i Mojave- og Colorado-ørkenen. Voksne eksemplarer utvikler en tykk, fibrøs og gråaktig stamme, kronet med store vifteformede blader (håndflikete) som kan nå 1,5–2 meter i diameter. Hvert blad har krøllete tråder langs kantene – en egenskap som gir opphav til det artsspesifikke navnet "filifera" (trådbærende). Ubeskjærte eksemplarer beholder ofte et "skjørt" av visne blader som henger ned langs stammen.
Finn den perfekte planten
Planteguiden vår hjelper deg å finne ideelle arter for ditt erfaringsnivå og årstiden.
Bla gjennom etter Vanskelighetsgrad, Sesong og Mer
Bruk filtrene nedenfor for å avgrense denne katalogen etter stelt vanskelighetsgrad, sesong, miljø, eller søk direkte etter navn. Hvert filter fører til en liste tilpasset dine dyrkingsforhold.