Komplett planteguide

Hønsehirse

Echinochloa crus-galli

Hønsehirse (Echinochloa crus-galli) er et hurtigvoksende ettårig gress som opprinnelig kommer fra tropiske regioner i Asia. Den er vidt utbredt over hele verden og regnes som et av de verste ugressene i landbruket, spesielt i ris- og maisåkre. Den kan bli opptil 150 cm høy, med lange, flate blader som ofte er rødlige eller lilla ved basen. Den produserer tette topper med frø som kan spises i tider med matmangel.

Sverdplante

Echinodorus grisebachii

Sverdplante (Echinodorus grisebachii) er en vannplante i Alismataceae-familien, hjemmehørende i elvebassengene i Sør-Amerika. Her vokser den langs elvebredder og på grunne områder, ofte oversvømt store deler av året. Det er en av de mest utbredte og lettstelte akvarieplantene, verdsatt for sine lansettformede, lysegrønne blader som kan bli opptil 60 cm lange under vann. Den vokser i en rosett fra et sentralt rhizom (kronen) og formerer seg via lange blomsterstengler som bærer småplante-avleggere. Den er perfekt som et blikkfang i mellomstore og store akvarier.

Hjernekaktus

Echinofossulocactus multicostatus

Hjernekaktus (Stenocactus multicostatus, synonym med Echinofossulocactus multicostatus) er en kuleformet kaktus hjemmehørende i Mexicos ørkener, kjent for sine dusinvis av tynne og bølgete ribber som snor seg rundt kroppen som hjernevindinger. Det er en saktevoksende art, vanligvis enslig, som sjelden overstiger 12-13 cm i høyden, og produserer delikate blomster i toner fra hvitt til rosa-lilla med en mørkere midtnerve om våren og sommeren.

Blå kuletistel

Echinops bannaticus

Blå kuletistel (Echinops bannaticus) er en høyvoksende, arkitektonisk staude i kurvplantefamilien som opprinnelig kommer fra Sørøst-Europa, blant annet Banat-regionen i Romania. Den danner opprette stengler med taggete, grågrønt fliket bladverk og ender i perfekt runde, stålblå blomsterkuler som tiltrekker seg bier, humler og sommerfugler i juli–august. Planten blir cirka 120–150 cm høy med et dypt pælerotsystem som gjør den svært tørketålende.

balltistel

Echinops sphaerocephalus

Balltistel er en storvokst, kraftig staude i kurvplantefamilien som kan bli opptil 2 meter høy. Den bærer kulerunde, sølvblå til hvitaktige blomsterstander på stive stilker og blomstrer i juli–august. Bladene er dypt flikete og piggete med grågrønn overside og en filthåret, lysere underside. Arten er svært tørketålende, trives på mager, veldrenert jord og er svært populær blant bier, humler og sommerfugler.

Sjøpinnsvinkaktus

Echinopsis

Echinopsis er en slekt av kaktus som er hjemmehørende i Sør-Amerika, spesielt i Andes-regionene i Argentina, Bolivia, Peru og Chile. Slekten omfatter rundt 128 arter som varierer fra små kuleformede kaktuser til søyleformede og trelignende eksemplarer. Den er kjent for sine store, velduftende og kortlivede blomster — vanligvis hvite, rosa eller rødlige — som åpner seg om natten eller ved daggry og varer bare i én eller to dager, noe som har gitt noen arter kallenavnet påskeliljekaktus.

Grønn Ballkaktus

Echinopsis calochlora

Grønn ballkaktus (Echinopsis calochlora) er en liten, kuleformet og klyngdannende kaktus med opprinnelse i Brasil og Paraguay. Over tid danner den tette klynger av klargrønne kuler prydet med pigger, og den produserer store, duftende hvite blomster som åpner seg om natten i løpet av vår og sommer.

Sjøpinnsvinkaktus

Echinopsis eyriesii

Echinopsis eyriesii er en kuleformet kaktus hjemmehørende i Sør-Amerika (Argentina, Bolivia og det sørlige Brasil), verdsatt for sin rillede, mørkegrønne stamme og store, velduftende hvite blomster som åpner seg om natten og varer bare en enkelt dag. Det er en hardfør, lettstelt art som passer for både nybegynnere og samlere.

Rød fakkelkaktus

Echinopsis huascha

Echinopsis huascha, ofte kalt rød fakkelkaktus, er en klyngedannende søylekaktus hjemmehørende i de tørre høylandene i provinsene Catamarca og La Rioja i Argentina, der den vokser i høyder mellom 900 og 2000 meter. Den danner klynger av opprette til krypende stammer med gulaktige torner og kan bli omtrent 1 meter høy. De store, prangende blomstene, som varierer fra oransje til gult til rødt, dukker opp fra våren til tidlig sommer.

Påskelilje-kaktus

Echinopsis oxygona

Echinopsis oxygona er en klassisk kuleformet kaktus som har en tendens til å bli litt søyleformet med alderen. Den er mye verdsatt for sine storslåtte, trompetformede blomster, som kan være hvite eller rosa og avgir en delikat duft, vanligvis åpner de seg om natten. Den er hjemmehørende i Sør-Amerika og danner kolonier av tornete 'kuler' ved å produsere siderotskudd.

Sjøpinnsvinkaktus

Echinopsis tubiflora

Echinopsis tubiflora, populært kjent som sjøpinnsvinkaktus, er en kaktus som vokser fra kuleformet til kort søyleformet, og stammer fra høylandet i Bolivia og det nordlige Argentina. Den mørkegrønne stammen har tydelige ribber og er dekket av bunter med lyse torner med mørke spisser. Den produserer spektakulære, traktformede hvite blomster med blekgrønn svelg, som åpner seg om natten og varer bare i én eller to dager. Over tid har planten en tendens til å danne sideskudd, noe som skaper tette klynger som gir en sterk arkitektonisk karakter til tørre hager eller solrike vinduskarmer.

Madeiras stolthet

Echium candicans

Madeiras stolthet (Echium candicans) er en iøynefallende, eviggrønn busk som er hjemmehørende på øya Madeira, Portugal. Den produserer spektakulære konformede blomsterstands tett pakket med blå og lilla blomster som tiltrekker seg bier, sommerfugler og kolibrier. En robust, lavvedlikeholdsplante som er ideell for middelhavshagehager, kystlandskaper og steinete skråninger. Når den er etablert, er den svært tørketolerант og trives i næringsfattig jord med minimalt stell.

Hageormehode

Echium plantagineum

Hageormehode (Echium plantagineum) er en ettårig til toårig plante i rubladfamilien (Boraginaceae), opprinnelig fra Middelhavsområdet, Nord-Afrika og Sørvest-Asia. Den danner en grov, hårete bladrosett før den skyter opp en grenet stengel med traktformede blomster som skifter farge fra rosa til dyp blåfiolett etter hvert som de åpner seg. Arten blir 20-90 cm høy, blomstrer fra vår til sommer og er svært populær hos bier og humler på grunn av den rikelige nektarproduksjonen. Hageormehode tåler tørke og mager jord godt, men regnes som ugressaktig og til dels invaderende utenfor sitt naturlige utbredelsesområde, blant annet i Australia og California. Planten inneholder pyrrolizidinalkaloider som gjør den giftig for beitedyr og som kan irritere huden ved berøring.

ormehode

Echium vulgare

Ormehode (Echium vulgare) er en toårig til flerårig urt i rubladfamilien (Boraginaceae), som vokser naturlig på enger, veikanter, skråninger og tørre steder over hele Europa. Den danner en bladrosett ved bakken med hårete blader, og i det andre året vokser det opp en opprett, tett stivhåret stengel som blir 30–90 cm høy. Fra mai til september blomstrer den med små traktformede blomster som åpner seg som rosa og gradvis blir blå – et typisk trekk for hele slekten Echium. Blomstene er ettertraktet av bier og humler, noe som gjør planten verdsatt som en viktig honningplante. Den tåler tørke, mager sandholdig og steinete jord og er lettstelt, men hele planten inneholder pyrrolizidinalkaloider og de stive hårene kan irritere huden.

Bhringraj

Eclipta prostrata

Eclipta prostrata, kjent over hele verden som Bhringraj eller falsk margeritt, er en krypende urteaktig plante med stor betydning i ayurvedisk medisin. Den kjennetegnes av sine små, enslige hvite blomster og stengler som kan være rødlige. Det er en ekstremt hardfør plante som foretrekker fuktige miljøer, og finnes ofte nær elver og sumper i tropiske strøk.

Persisk Teppblomst

Edithcolea grandis

Edithcolea grandis, kjent som den persiske teppblomsten, er en ekstraordinær krypende sukkulent som er hjemmehørende i de tørre regionene i Øst-Afrika. Stenglene er forgrenede, tornete og varierer i farge fra grågrønn til brun. Høydepunktet ved denne arten er de praktfulle blomstene, som kan bli opptil 13 cm i diameter og viser komplekse geometriske mønstre og levende farger som minner om vevemønsteret i et persisk teppe. Den er en svært ettertraktet plante blant samlere, men krever nøyaktig stell på grunn av sin følsomhet for overvanning.

Vasspest

Egeria densa

Egeria densa, ofte kjent som vasspest, er en nedsenket vannplante som opprinnelig kommer fra elver og innsjøer i det sørøstlige Sør-Amerika (Brasil, Argentina, Uruguay, Chile). Den tilhører froskebittfamilien (Hydrocharitaceae) og er blant de mest utbredte akvarieplantene i verden takket være sin svært raske vekst, enkelhet i dyrking og utmerkede evne til å oksygenere vannet samt absorbere nitrater og fosfater, noe som bidrar til å motvirke algeoppblomstring. Den har tynne, forgrenede stengler som kan bli over en meter lange, dekket av kranser med friskt grønne, båndformede blader. Under gunstige forhold produserer den små hvite blomster med tre kronblader som flyter på vannoverflaten. På grunn av sin kraftige vekst regnes den som en invasiv art i mange regioner utenfor kontrollerte akvarier eller dammer, hvor den danner tette nedsenkede tepper som kan endre akvatiske økosystemer. Den må derfor håndteres med forsiktighet, og man må unngå å spre stengelfragmenter i naturlige vassdrag.

Fukiente

Ehretia microphylla

Fukiente (Ehretia microphylla, synonym Carmona retusa) er en eviggrønn busk i rubladfamilien (Boraginaceae), hjemmehørende i Sør- og Sørøst-Asia, fra India gjennom Kina og Japan til det nordlige Australia. De små, blanke, mørkegrønne bladene har en ru tekstur og er 1,5–4 cm lange. Den produserer små, stjerneformede hvite blomster året rundt, etterfulgt av rødoransje bær på størrelse med erter. I naturen kan den bli opptil 4 meter høy, men på grunn av sin forgrenede vekst og stamme som tykner med tiden, har den blitt en av de mest populære innendørs bonsai-artene i vestlig kultur. Navnet refererer til den kinesiske provinsen Fujian (tidligere transkribert som Fukien), hvorfra den ble introdusert til bonsai-handelen. På Filippinene har avkok av bladene tradisjonelt blitt brukt til å behandle hoste, diaré og mageproblemer.

Vannhyasint

Eichhornia crassipes

Vannhyasint (Eichhornia crassipes) er en frittflytende vannplante med opprinnelse i Amazonasbassenget i Sør-Amerika. Den er kjent for sine blanke, hjerteformede blader og delikate lavendelblå orkidélignende blomster, og er en av de raskest voksende plantene på jorden. Selv om den er visuelt vakker som en prydplante i dammer, kan den bli svært invasiv i naturlige vannveier.

Sølvbusk

Elaeagnus

Elaeagnus er en slekt av hardføre busker og små trær, verdsatt for sitt sølvfargede, skjellende bladverk og små, duftende blomster om høsten, etterfulgt av spiselige steinfrukter. Slekten er hjemmehørende i tempererte deler av Asia, Europa og Nord-Amerika, og inkluderer både eviggrønne (som E. pungens) og løvfellende arter (som E. umbellata og E. commutata), alle med en robust og tilpasningsdyktig konstitusjon.

Ebbings sølvbusk

Elaeagnus × submacrophylla

Ebbings sølvbusk (Elaeagnus × submacrophylla) er en hurtigvoksende, eviggrønn hybridbusk, som er et resultat av krysningen mellom E. macrophylla og E. pungens. Den er mye brukt som hekk eller vindskjerm i tempererte hager, og utmerker seg med sitt sølvaktige bladverk og sine velduftende høstblomster.

Russisk Oliven

Elaeagnus angustifolia

Elaeagnus angustifolia, kjent som russisk oliven eller oleaster, er et løvfellende tre eller stor busk hjemmehørende i Vest-Asia og Sørøst-Europa. Den er verdsatt for sitt slående sølvgrå løvverk, duftende kremgule blomster og små spiselige olivenlignende frukter. Usedvanlig hardfør tåler den ekstrem kulde, tørke, næringsfattig jord og salte forhold. Den brukes mye i vindskjermsbeplantninger, lebelter og prydlandskaper. Merk: arten regnes som invasiv i mange regioner, særlig i det vestlige USA.

Tornoliven

Elaeagnus pungens

Elaeagnus pungens, kjent som tornoliven eller sølvtorn, er en eviggrønn busk hjemmehørende i Øst-Asia, særlig Japan og Kina. Den har læraktige blader med grønn overside og sølvbrun underside, noe som gir en slående tofarget effekt. Om høsten produserer den små, intenst duftende rørformede hvite blomster. Busken er kjent for sin robusthet – den trives i næringsfattig jord, tåler tørke og sterk vind, og brukes mye som hekk, le-gjerde og prydplante.

Oljepalme

Elaeis guineensis

Oljepalme (Elaeis guineensis) er en palme i arecafamilien som stammer fra de tropiske lavlandsområdene i Vest-Afrika, spesielt langs Guineabukta. I vill tilstand kan den bli 20 til 25 meter høy, men i plantasjer overstiger den sjelden 15 meter. Den enslige stammen, preget av arr fra gamle blader, bærer en krone av lange, finnete blader som er 5 til 7 meter lange. De separate hann- og hunnblomstene produserer klaser med rød-oransje, eggformede frukter. Både fruktkjøttet og kjernen gir henholdsvis palmeolje og palmekjerneolje, noe som gjør denne arten til verdens viktigste kilde til vegetabilsk fett.

Eumundi quandong

Elaeocarpus eumundi

Elaeocarpus eumundi, kjent som eumundi quandong eller glattbladet quandong, er et eviggrønt tre i familien Elaeocarpaceae, hjemmehørende i regnskogene i det nordøstlige Australia – fra Cape York-halvøya gjennom sentral-østlige Queensland til nordlige New South Wales, hvor det vokser opp til ca. 1000 meters høyde. I sitt naturlige miljø blir det 12–25 meter høyt, men i kultur som hage- eller gatetre når det vanligvis 8–15 meter med en smal, opprett krone som er 3–5 meter bred. De læraktige, blanke mørkegrønne bladene er samlet i enden av grenene og blir gule i stedet for røde når de eldes, mens nye skudd har et bronse-rosa skjær. I perioden november–desember (i opprinnelsesområdet) dukker det opp klaser med kremhvite, frynsete blomster, etterfulgt av blå, ovale steinfrukter med syrlig, men spiselig fruktkjøtt som brukes til syltetøy og gelé. På grunn av sin tette og hardføre vekst plantes treet ofte som skjerming eller gatetre, og det tiltrekker seg fugler som lever av nektar og frø.

Åttestammet vannurt

Elatine hydropiper

Elatine hydropiper, allment kjent som åttestammet vannurt, er en liten akvatisk bunndekkende plante hjemmehørende i Europa og temperert Asia. Den danner et tett, frodigt grønt teppe i akvarier, noe som gjør den til en ettertraktet forgrunnsplante innen akvascape. Beslektet med Hemianthus callitrichoides 'Cuba' i visuell fremtoning, er den kjent for sine krevende stell­krav – den trenger mye lys, CO2-tilsetning og stabile vannparametre.

Nålesivaks

Eleocharis

Eleocharis (nålesivaks) er en omfattende slekt av flerårige våtmarks- og vannplanter fra sivaksfamilien (Cyperaceae), som omfatter over 200 arter spredt over hele verden. Plantene er karakteristiske med sine bladløse, rørformede, lysegrønne stengler som vokser i tette tuer som ligner gress. I akvariehobbyen er den mest populære arten Eleocharis acicularis – "dverghårgress" – populær for å danne et tett grønt teppe på bunnen av akvariet. Arten Eleocharis palustris (sumpnålesivaks) dyrkes mye i hagedammer og våtmarksbiotoper. Planten sprer seg naturlig med underjordiske jordstengler og utløpere (stoloner); på toppen av stenglene danner den små akslignende blomster i brun-grønn farge.

Indiagras

Eleusine indica

Et lite ettårig gress som er utbredt i varme regioner i verden opp til omtrent 50 grader breddegrad. Det kjennetegnes av sin raske vekst og danner tette tuer som blir 15–90 cm høye. Bladene er linje-lansettformede, 5–30 cm lange, hovedsakelig glatte og kjølte, med en veldig karakteristisk hvit eller sølvfarget base. Den utvikler et dypt og fibrøst rotsystem som er ekstremt motstandsdyktig mot opprykk. Frøene er små, svarte til brune, og produseres i store mengder: opptil 120 000 per plante, og de spres lett med vind og vann. Den krever fullt direkte sollys og tåler ikke skygge, og foretrekker godt drenert jord. Den utfører C4-fotosyntese, noe som muliggjør vekst i varme klimaer. Den blomstrer fra juli til august med gulgrønne blomster; frøene modnes fra august til oktober.

Eleutherine bulbosa

Eleutherine bulbosa

Eleutherine bulbosa (syn. Eleutherine plicata) er en flerårig løkplante i sverdliljefamilien, hjemmehørende i Amazonas og utbredt fra det sørlige Mexico til det tropiske Sør-Amerika. Den danner tuer på 20 til 30 cm i høyden, med løker bestående av rødlige skjell som ligner på rødløk. Bladene er enkle, lansettformede og langsgående foldet, mens de stjerneformede hvite eller rosa blomstene åpner seg i skumringen. Dette er en av de mest tradisjonelle medisinplantene for urfolk i Amazonas, og løkene er rike på naftokinoner, antrakinoner og flavonoider.

Kveke

Elymus repens

Kveke (Elymus repens) er en flerårig, rotstokkdannende gressart, svært utbredt i Europa, Asia og Nord-Amerika, hvor den regnes som et av de mest seiglivede og vanskelige ugressene å bli kvitt. Den sprer seg raskt via tynne og spisse underjordiske jordstengler, som kan regenerere en ny plante selv fra et lite avkuttet fragment. Den danner tette og sammenfiltrede tepper, tåler nesten alle typer jord, lys og fuktighet, og vokser derfor spontant i hager, åkre, hekker og langs veikanter. Selv om den er et ugress, har den lang tradisjonell bruk som medisinplante og er delvis spiselig.

Emilia

Emilia sonchifolia

Emilia (Emilia sonchifolia) er en ettårig urteaktig plante i kurvplantefamilien (Asteraceae), hjemmehørende i det tropiske Asia og i dag naturalisert i store deler av Brasil, spesielt på kystslettene i nord, nordøst og sørøst. Den vokser opprett med en sylindrisk, mør og lite forgrenet stengel, og når en høyde på 30 til 70 cm. De basale bladene danner en rosett, mens bladene på stengelen sitter i spiral. De rørformede blomstene, i farger fra lilla til rosa, er samlet i små endestilte blomsterkurver som minner om en pensel – derav de populære navnene penselblomst og studentpensel. Som en spontan og hardfør plante finnes den i veikantene, på brakkmark, i hager og dyrkede områder, hvor den ofte opptrer som et vanlig ugress.

Brødpalme

Encephalartos

Skjellorkidé

Encyclia fragrans

Skjellorkidé (Encyclia fragrans, syn. Prosthechea fragrans) er en epifyttisk, sympodial orkidé som vokser naturlig i tropiske skoger og tåkeskoger i Mexico, Mellom-Amerika, Karibia (Jamaica, Puerto Rico) og det nordlige Sør-Amerika (Brasil, Ecuador, Costa Rica). Den danner kompakte, ovale pseudobulber, hver med et enkelt læraktig og oppreist blad. Den produserer stilker med velduftende blomster i en grønnhvit til kremfarget nyanse, med en hvit leppe dekorert med lilla striper. Blomstene avgir en søtlig aroma som minner om honning og vanilje, og duften er mest intens om kvelden.

Englers falske arum

Englerarum hypnosum

Englerarum hypnosum er en sjelden monotypisk tropisk arumplante hjemmehørende i kalksteinskarstskogene i Sørvest-Kina, Laos og Thailand. Den ble tidligere klassifisert under Alocasia, men ble skilt ut i sin egen slekt Englerarum etter molekylære fylogenetiske studier. Den vokser som en litofytt på fuktige kalksteinsavsatser i 800–1000 meters høyde og sprer seg via jordstengler for å danne kolonier. De store, dypgrønne bladene med sølvgrønt mønster gjør den til en iøynefallende prydplante for innendørsbruk.

Abyssinerbanan

Ensete ventricosum

Ensete ventricosum, kjent som abyssinerbanan eller falsk banan, er en spektakulær tropisk plante i bananfamilien (Musaceae), hjemmehørende i høylandet i Øst-Afrika og Etiopia. De enorme, padleformede bladene kan bli opptil 6 meter lange med en iøynefallende rødlig midtnerve, noe som gjør den til en av de mest imponerende prydplantene for store hager og vinterhager. Til forskjell fra ekte bananer er fruktene uspiselige; i stedet gir pseudostammen, rotknollen og blomsterstanden en fermentert stivelse kalt kocho, som har vært en basismatvare for rundt 20 millioner etiopiere i over 10 000 år.

Tamboril

Enterolobium contortisiliquum

Tamboril er et tre hjemmehørende i den brasilianske atlanterhavsskogen og Cerrado-savannen, tilhørende erteblomstfamilien (Fabaceae). Det kan nå en høyde på 20 til 35 meter med en stammediameter på opptil 1,6 meter. Treet er kjent for sin brede, paraplyformede krone og sine treaktige, buede og hule frukter som minner om et menneske- eller apeøre (og en liten tromme, som er opphavet til navnet "tamboril"). Som en hurtigvoksende, løvfellende pionerart produserer den små, hvite, kuleformede blomster mellom vinter og sommer, og brukes i stor grad til skogplanting, urbant skogbruk og landskapsforming av store områder.