Komplett planteguide
Utforsk planter etter vanskelighetsgrad, sesong og mer. Finn den perfekte planten for deg.
Vanskelighetsgrad
Planter etter by
🗺️ Planter etter by4120 planter funnet
Viser 2017–2052 av 4120
Glatthortensie
Hydrangea arborescens
Hydrangea arborescens, allment kjent som glatthortensie eller villhortensie, er en løvfellende busk hjemmehørende i det østlige USA. Kultivaren 'Annabelle' er ikonisk for sine massive, kuleformede hvite blomsterhoder som kan bli opptil 30 cm i diameter. Den tåler ned til USDA sone 3 og er en av de mest kuldetålende hortensiene som finnes.
Storbladshortensia
Hydrangea macrophylla
Hydrangea macrophylla, kjent som storbladshortensia, er en løvfellende blomstrende busk med opprinnelse i Japan. Den er kjent for sine store, runde blomsterklaser som dramatisk skifter farge – fra rosa til blå – avhengig av jordens pH-verdi. Denne allsidigheten og det visuelle uttrykket gjør den til en av de mest populære prydplantene i hager verden over.
Panikkelhortensie
Hydrangea paniculata
Hydrangea paniculata, vanlig kjent som panikkelhortensie, er en løvfellende busk hjemmehørende i Kina, Japan og Russland. Den er kjent for sine store, kegleformede blomsterklaser (panikler) som blomstrer fra midtsommer og utover høsten, og skifter farge fra kremhvit til ulike rosa nyanser. Den er den mest soltålende og kuldeherdige hortensiasorten.
Fjellhortensia
Hydrangea serrata
Hydrangea serrata, kjent som fjellhortensia, er en løvfellende busk som stammer fra fjellområdene i Korea og Japan. Den produserer lacecap-blomster i nyanser som varierer mellom blått, rosa, hvitt og lavendel, avhengig av jordens pH. Det er en kompakt, saktevoksende plante som kan nå opptil 120 cm i høyden og 150 cm i bredden. Den er mye dyrket i hager i østlig stil og hytter, og er verdsatt for sin langvarige blomstring om sommeren og høsten.
Froskebitt
Hydrocharis
Hydrocharis er en liten slekt med fem frittflytende vannplanter i froskebittfamilien (Hydrocharitaceae), som finnes over hele Europa, Asia, deler av Afrika, Ny-Guinea og Amerika. Den som vanligvis dyrkes i hagedammer er europeisk froskebitt, Hydrocharis morsus-ranae: rosetter av runde til nyreformede blanke blader på ca. 3 cm i diameter, ofte rødlige på undersiden, som flyter på overflaten med lange dinglende røtter. Plantene sprer seg raskt med utløpere til matter på 0,5-1 m bredde, men blir bare ca. 10 cm høye. Om sommeren bærer de trebladede hvite blomster, 2-3 cm i diameter, med en gul flekk ved bunnen av hvert kronblad; hann- og hunnblomster vokser på separate planter. Om høsten dør planten tilbake og overlever vinteren som små sovende knopper (turioner) som synker til bunnen og flyter opp igjen om våren. I varmere deler av Asia spiller dens slektning Hydrocharis dubia samme rolle i dammer og rismarker.
Skjoldblad (slekten)
Hydrocotyle
Hydrocotyle er en slekt med over 280 arter av lave, krypende flerårige planter som trives i vann og fuktig jord. Slekten tilhører bergflettefamilien (Araliaceae), men ble tidligere plassert i skjermplantefamilien (Apiaceae). De finnes i tropiske og tempererte strøk over hele verden. Lange stengler kryper over jord eller vann og slår rot ved leddknutene, noe som danner tette tepper. Bladene er runde til nyreformede med takkete kanter, ofte festet i midten som små paraplyer, og de bittesmå hvite blomstene sitter i skjermer. De vokser i dammer, elver, myrer og fuktige plener. Flere arter dyrkes i akvarier, paludarier og dammer, inkludert H. leucocephala (brasiliansk skjoldblad), H. verticillata og H. tripartita. H. ranunculoides (flytende skjoldblad) regnes som en alvorlig invasiv art i Europa.
Vannnavle
Hydrocotyle bonariensis
Hydrocotyle bonariensis er en krypende flerårig urt i bergflettefamilien (Araliaceae), hjemmehørende i Amerika, fra sørøstlige USA til Argentina, inkludert store deler av Brasil, og nå naturalisert i deler av Afrika, Europa og Australia. De hårløse stilkene kryper langs bakken, slår rot ved nodene og sprer seg via jordstengler, og danner matter. Bladene er runde, med bladstilken festet i midten som en paraply, 5 cm eller mer i diameter og med bølgete kanter. Fra vår til høst dukker det opp små kremhvite blomster i lagdelte skjermer, på stilker opptil 30 cm. Den trives på fuktige og sandete steder: grøfter, myrer, damkanter og sanddyner i kystvegetasjon der grunnvannet er grunt. Bladene er spiselige og brukes i folkemedisin.
Skillinggras
Hydrocotyle vulgaris
Skillinggras (Hydrocotyle vulgaris) er en lav, krypende flerårig plante i bergflettefamilien (Araliaceae), hjemmehørende i fuktige enger, myrer og langs damkanter over hele Europa. De runde, paraplyformede bladene danner et tett teppe som sprer seg lett over mettet jord eller grunt vann, noe som gjør den til en populær kantplante for dammer og myrhager.
Hydropisphaera peziza
Hydropisphaera peziza
Hydropisphaera peziza er en art av sekksporesopper som kjennetegnes av sine bittesmå, koppformede fruktlegemer (perithecier), vanligvis i farger fra blekgul til oransje. De vokser typisk på råtnende treverk eller på andre sopper, og foretrekker ekstremt fuktige og skyggefulle miljøer i tempererte og tropiske skoger.
Spiss vokssopp
Hygrocybe acutoconica
Hygrocybe acutoconica, ofte kjent som spiss vokssopp, er en slående sopp preget av sin knallgule til oransjegule koniske hatt. Hatten er ofte slimete eller klebrig når den er fuktig og beholder sin spisse form selv når den modnes. Den finnes typisk i uforbedret gressmark, sanddyner og skogkanter. Som en soppart har den ikke løvverk eller blomster, men produserer sporer for reproduksjon.
Indisk vannvenn
Hygrophila polysperma
Indisk vannvenn (Hygrophila polysperma) er en vannplante i akantusfamilien, opprinnelig fra India og andre deler av Sør- og Sørøst-Asia. Siden 1945 har den vært svært utbredt i akvariehobbyen takket være sin raske vekst og store hardførhet. Den har opprette stengler med motsatte blader i en klar grønnfarge, som i toppen nær lyset kan skifte farge til rosa eller oransje. Den blir ca. 25-45 cm høy i kultur. Merk: I enkelte regioner, som Florida og andre stater i USA, regnes den som en invasiv art der import og salg er forbudt, så den må aldri slippes ut i naturen.
Falsk kantarell
Hygrophoropsis aurantiaca
Hygrophoropsis aurantiaca, ofte kjent som falsk kantarell, er en soppart som ligner mye på den ettertraktede matsoppen kantarell. Den har en traktformet hatt med en tydelig oransje til gul-oransje farge og nedløpende, tette skiver som gaffeldeler seg gjentatte ganger. Selv om den ofte finnes i både barskog og løvskog over hele Europa og Nord-Amerika, er den primært en saprotrof sopp som bryter ned organisk materiale som barnåler og råtnende ved.
Rød dragefrukt
Hylocereus costaricensis
Rød dragefrukt (Hylocereus costaricensis) er en klatrende kaktus som opprinnelig stammer fra Costa Rica og Mellom-Amerika. Den er høyt verdsatt for sitt dype, røde fruktkjøtt, som er søtere enn den hvitkjøttede varianten. Denne klatrende sukkulenten har tykke, trekantede stengler som holder seg fast ved hjelp av luftrøtter, og den trenger en støtte eller et espalier for å utvikle seg optimalt. Den produserer enorme hvite blomster som kun åpner seg om natten og visner ved soloppgang, etterfulgt av rosa frukter dekket av "skjell" som skjuler et rubinrødt fruktkjøtt fylt med små, spiselige svarte frø.
Guatemalansk dragefrukt
Hylocereus guatemalensis
Hylocereus guatemalensis (nå ofte behandlet som Selenicereus guatemalensis) er en epifyttisk klatrekaktus hjemmehørende i Guatemala, El Salvador og det sørlige Mexico. Den har grønne, kjøttfulle, tre-ribbede bladløse stengler som klamrer seg til trær og vegger med luftrøtter og kan bli over 5 meter lange. De store, duftende hvite blomstene åpner seg bare om natten og varer i en enkelt natt. Frukten er et dyprosa, skjellete bær med søtt, spiselig lilla fruktkjøtt.
Pitaya
Hylocereus undatus
Pitaya (Hylocereus undatus) er en epifyttisk klatrekaktus, hjemmehørende i Mellom-Amerika og Mexico. I dag dyrkes den i stor utstrekning i tropiske og subtropiske strøk for sine eksotiske frukter med rosa skall og hvitt fruktkjøtt spekket med svarte frø. De grønne, trekantede og saftige stilkene vokser som vinranker og klamrer seg til trær, vegger eller espalier ved hjelp av luftrøtter. Om natten produserer den enorme, hvite og velduftende blomster som bare åpner seg i noen få timer, noe som har gitt den kallenavnet "nattens dronning".
Etasjemose
Hylocomium splendens
Etasjemose (Hylocomium splendens) er en iøynefallende mose i husmosefamilien som danner tette, glinsende, oliven- eller gulgrønne tepper med en karakteristisk etasjevis oppbygging – hvert års nye skudd vokser ut fra midten av fjorårets skudd, noe som skaper tydelige trinn. Stenglene, som er rødlige ved basen, blir 10-20 cm lange og er fjærformet forgreinet. Mosen har ikke ekte røtter – den fester seg til underlaget ved hjelp av rhizoider, og tar opp vann og næringsstoffer gjennom hele overflaten. Den er en vanlig art i boreale barskoger og blandingsskoger på den nordlige halvkule. Den foretrekker næringsfattig, sur skogbunn og vokser på jord, humus og dødt treverk på skyggefulle steder.
Høstbergknapp
Hylotelephium
Hylotelephium er en slekt av sukkulente flerårige planter i bergknappfamilien (Crassulaceae), tidligere klassifisert under Sedum. Disse plantene, ofte kjent som høstbergknapp eller smørbukk, er elsket for sine kjøttfulle, blågrønne blader og store, kuppelformede blomsterhoder som dukker opp sent på sommeren og varer utover høsten, noe som gir hagen interesse sent i sesongen. De er hjemmehørende i Asia og Europa, og er eksepsjonelt hardføre, tørketålende og tiltrekker seg sommerfugler, bier og andre pollinatorer i overflod.
Høstbergknapp
Hylotelephium 'Autumn Joy'
Hylotelephium 'Autumn Joy', også solgt som Sedum 'Autumn Joy' eller 'Herbstfreude' (høstglede på tysk), er en hybridvariant av Hylotelephium spectabile og H. telephium; i dag klassifiserer RHS den som Hylotelephium × mottramianum 'Herbstfreude'. Det er en sukkulent staude som danner tuer på ca. 60 cm i høyde og bredde, med tykke stilker og kjøttfulle grågrønne blader. Fra sensommeren til høsten åpner den store, flate skjermer med stjerneformede småblomster som skifter farge: fra grønnrosa til rosa, dyp rosa og kobberrødt. Som tørkede blir de brune og pryder hagen om vinteren. Bier og sommerfugler elsker den. Den overjordiske delen visner ned om vinteren og skyter på nytt om våren.
Stor bergknapp
Hylotelephium maximum
Hylotelephium maximum, vanligvis kjent som stor bergknapp, er en robust, flerårig sukkulent i bergknappfamilien (Crassulaceae), hjemmehørende i Europa, Kaukasus og Vest-Sibir. Den danner oppreiste, kjøttfulle stengler på 30 til 80 cm høyde, som vokser fra en knollformet rot, med brede, motsatte, grågrønne sukkulente blader. Sent på sommeren og høsten (september-oktober) produserer den tette, flate klaser av små, kremhvite til blekrosa blomster som tiltrekker bier og sommerfugler. I flere tiår behandlet som en underart av Hylotelephium telephium (som Sedum maximum), vokser den naturlig på tørre, steinete kalkskråninger og i skogkanter, opp til 2500 meters høyde, og er verdsatt i hager for sin tørketoleranse og lave vedlikeholdsbehov.
Praktbergknapp
Hylotelephium spectabile
Hylotelephium spectabile, allment kjent som praktbergknapp eller isplante, er en hardfør, sukkulentaktig flerårig plante hjemmehørende i Kina og Korea. Den danner opprettstående, klumpformede matter av kjøttfulle, blågrønne blader toppet med flattoppe klaser av stjerneformede rosa blomster sent på sommeren og om høsten – en magnet for sommerfugler og bier.
Bergknapp
Hylotelephium telephium
Bergknapp (Hylotelephium telephium) er en hardfør eurasisk sukkulentstaude kjent for sitt kjøttfulle blågrønne bladverk og tette klaser av stjerneformede blomster i rosa og lilla nyanser fra midtsommer til høst. Usedvanlig tørketolerант og kuldehardig ned til USDA sone 3, trives den i solrike bed, steinbed og tørre hager.
Jatobá
Hymenaea courbaril
Jatobá er et tre hjemmehørende i Brasil og andre tropiske regioner i Amerika, og finnes i Amazonas, Cerrado, Atlanterhavsskogen, Caatinga og Pantanal. I kultur blir det vanligvis 8 til 15 meter høyt, med en bred og tett krone. Bladene er bifoliolate (todelte), læraktige og sigdformede. Blomstene er hvite til kremfargede og dukker opp mellom september og november. Fruktene er treaktige belger med en melete og søtlig masse rundt frøene. Veden er tett og svært verdifull, og kvaen er kjent som kopal.
Edderkopplilje
Hymenocallis
Hymenocallis, ofte kjent som edderkopplilje, er en slekt av flerårige løkplanter i amaryllisfamilien, verdsatt for sine duftende, edderkopplignende hvite blomster med lange, båndformede kronblader. Disse eviggrønne til halv-eviggrønne plantene, som stammer fra de tropiske og subtropiske delene av Amerika, danner tuer av båndformede blader og trives i varme, fuktige klimaer nær kystlinjer, våtmarker eller i veldrenerte hagebed.
Strandedderkopplilje
Hymenocallis littoralis
Strandedderkoppliljen (Hymenocallis littoralis) er en flerårig løkplante i amaryllisfamilien (Amaryllidaceae), opprinnelig hjemmehørende i tropiske og subtropiske kystområder i Amerika, fra det sørøstlige USA til Sør-Amerika. Den produserer duftende, elegante hvite blomster med lange, slanke kronblad som ligner edderkoppbein, og som reiser seg over blankt, mørkegrønt båndformet bladverk. Planten er høyt verdsatt i kyst- og tropiske hager for sin prydverdi og toleranse mot saltvannsdrev.
Rotsleipsopp
Hymenopellis radicata
Hymenopellis radicata, kjent som rotsleipsopp, er en spiselig sopp preget av sin lange, rotlignende stilk som strekker seg dypt ned i bakken til råtnende røtter av løvtrær. Hatten er utpreget slimete i fuktig vær, rynket, og farget i brunaktige til olivengrønne toner. Det er en fascinerende art som i skogen indikerer tilstedeværelsen av gammelt bøketre under overflaten.
Fruktbegersopp
Hymenoscyphus fructigenus
Hymenoscyphus fructigenus er en liten saprofyttisk sekksporesopp som vokser spesifikt på råtnende eikenøttskåler, bøkenøttskåler eller hasselnøtter. Den fremstår som små hvite til gulaktige disker båret av en kort stilk.
Flaskepalme
Hyophorbe lagenicaulis
Flaskepalmen (Hyophorbe lagenicaulis) er en enslig voksende palme i Arecaceae-familien, endemisk til Round Island i Mascarene-arkipelet (Mauritius). Den er berømt for sin glatte, gråaktige stamme som er hovnet opp i form av en flaske ved basen og smalner av mot toppen. Den bærer en liten krone med 4 til 8 dypgrønne, finnete blader (unge planter kan ha rødlige eller oransje toner). Den vokser sakte, og i vill tilstand finnes det færre enn 10 voksne eksemplarer igjen, noe som gjør den til en kritisk truet art, selv om den er vidt utbredt som prydplante i tropiske og subtropiske klimaer over hele verden.
Johannesurt
Hypericum
Hypericum er en stor slekt av flerårige urter og lave busker, verdsatt for sine iøynefallende gylne blomster med fem kronblader og utallige støvbærere. Den blomstrer hovedsakelig om våren og sommeren, er svært hardfør, tåler tørke når den først er etablert, og tilpasser seg et bredt spekter av jordsmonn. Den dyrkes derfor både som en prydplante i hagen og som en tradisjonell medisinurt.
Bærperikum
Hypericum × inodorum
Hypericum × inodorum er en busk i perikumfamilien (Hypericaceae), og er en naturlig hagehybrid mellom Hypericum androsaemum og Hypericum hircinum. Den er hjemmehørende i Vest-Europa og Middelhavsområdet (Frankrike, Italia og Spania) og har naturalisert seg i Portugal, Madeira, Storbritannia, Irland, Chile og New Zealand på fuktige eller skyggefulle steder. Den blir 0,6–2 m høy og opptil 1,5 m bred, med opprette greiner fra basen og ovale blader uten stilk. Om sommeren får den klaser med 3 til 23 gullgule blomster på 1,5–3 cm, fylt med støvbærere. Deretter kommer de bærformede fruktene, som skifter farge fra rødt til mørkebrunt; sorter brukt i blomsterdekorasjoner har bær i hvitt, krem, rosa, rødt, gult eller svart. Det er disse bærene som ofte brukes i buketter under navnet "hypericum".
Bærperikum
Hypericum androsaemum
Hypericum androsaemum, kjent som bærperikum, er en halv-eviggrønn busk i perikumfamilien, hjemmehørende i Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Den vokser mellom 50 cm og 1 m i høyden, med mørkegrønne ovale blader og stjerneformede gule blomster som dukker opp fra senvåren til sommeren. Fruktene, som er bær-lignende, modnes fra rødt til lilla-svart og er dekorative, men bør ikke spises.
Stortoppperikum
Hypericum calycinum
Stortoppperikum (Hypericum calycinum) er en lavtvoksende, halv-eviggrønn busk i perikumfamilien (Hypericaceae), hjemmehørende i Sørøst-Europa og Lilleasia. Den verdsettes som et robust, spredende bunndekke og danner tette matter på 30–60 cm høyde via underjordiske utløpere. Fra tidlig til sen sommer bærer den store, koppformede gullgule blomster med fremtredende, buskete støvbærere.
Prikkperikum
Hypericum perforatum
Prikkperikum er en hardfør, solelskende flerårig urt hjemmehørende i Europa og Asia, nå naturalisert i tempererte strøk over hele verden. Den danner opprette, flerstammede tuer med slanke, avlange blader dekket av små, gjennomsiktige oljekjertler. Fra tidlig- til sensommeren produserer den rikelig med stjerneformede gule blomster med svarte prikker langs kronbladkantene. Planten krever lite vedlikehold og er stort sett fri for skadedyr og sykdommer. Den sprer seg lett med frø og jordstengler, noe som gjør den verdifull for erosjonskontroll i skråninger, men den regnes også som et ugress i enkelte regioner. Den er best kjent som en tradisjonell medisinplante, selv om alle deler inneholder hypericin – en forbindelse som kan forårsake lysoverfølsomhet hos mennesker, kjæledyr og husdyr.
Buskperikum
Hypericum prolificum
Hypericum prolificum, kjent som buskperikum, er en kompakt, løvfellende busk som er hjemmehørende i det østlige og sentrale Nord-Amerika. På de tette, opprette skuddene blomstrer det knallgule blomster med fem kronblader fra juni til oktober, som utmerker seg med sine mange støvbærere. De mørkegrønne, lansettformede bladene faller av om vinteren. Det er en svært tilpasningsdyktig plante: den tåler tørke, komprimert jord og ulike jordtyper. Den er populær i naturhager, sommerfuglhager og regnhager, der den brukes som en flerårig prydbusk.
Teglrød svovelsopp
Hypholoma lateritium
Hypholoma lateritium, kjent som teglrød svovelsopp, er en vedvoksende soppart som danner tette klynger på stubber av løvtrær. Den har en karakteristisk teglrød hatt, mørkere i midten og lysere mot kantene. I motsetning til den giftige lignende arten (bitter svovelsopp), er kjøttet til denne soppen mildere, selv om det noen ganger er litt bittert.
kypresstujamose
Hypnum cupressiforme
Kypresstujamose (Hypnum cupressiforme) er en av de mest utbredte krypende mosene i den tempererte sonen. Den danner tette, myke tepper med krypende, regelmessig forgrenede stengler som minner om små sypressgreiner – derav artsnavnet. Den vokser på jord, bark, stein, vegger og råtnende treverk, både i skygge og på solfylte steder, og tilpasser seg lett et bredt spekter av forhold. Takket være sin nøysomhet og attraktive utseende er den også populær som prydplante og bunndekker i hager, terrarier og vivarier.
Falsk løvetann
Hypochaeris radicata
Falsk løvetann (Hypochaeris radicata) er en flerårig urteaktig plante i kurvplantefamilien (Asteraceae), hjemmehørende i Europa og nå naturalisert i Amerika, Australia og New Zealand. Den danner en basal rosett av grove, hårete, flikete blader, hvorfra forgrenede, bladløse stengler stiger opp og ender i gyllengule blomsterhoder som ligner veldig på løvetann. Hele planten utskiller en melkeaktig lateks når den kuttes. Den er ekstremt robust, tåler dårlig og kompakt jord, og vokser ofte spontant i plener, veikant og brakkland.
Finn den perfekte planten
Planteguiden vår hjelper deg å finne ideelle arter for ditt erfaringsnivå og årstiden.
Bla gjennom etter Vanskelighetsgrad, Sesong og Mer
Bruk filtrene nedenfor for å avgrense denne katalogen etter stelt vanskelighetsgrad, sesong, miljø, eller søk direkte etter navn. Hvert filter fører til en liste tilpasset dine dyrkingsforhold.