Komplett planteguide
Utforsk planter etter vanskelighetsgrad, sesong og mer. Finn den perfekte planten for deg.
Vanskelighetsgrad
Planter etter by
🗺️ Planter etter by4090 planter funnet
Viser 3097–3132 av 4090
Kamferkratt
Pluchea
Pluchea er en slekt av aromatiske busker i Asteraceae-familien, kjent som kamferkratt eller sumploppeurter. Hjemmehørende i tropiske og subtropiske områder av Amerika, er disse kraftige plantene mye brukt i tradisjonell medisin for sine betennelsesdempende, antioksidante og antimikrobielle egenskaper. Bladene avgir en karakteristisk kamferlignende aroma og produserer klynger av små rosa eller lilla blomsterkurver.
Helbreder-alt
Pluchea carolinensis
Helbreder-alt (Pluchea carolinensis) er en aromatisk, hurtigvoksende flerårig busk med opprinnelse i Karibia, Florida og Sentral- og Sør-Amerika. De fløyelsmyke, kamfer-duftende bladene og de delikate rosa-lavendelfarede blomstene gjør planten både prydfull og medisinsk verdsatt. Den har i århundrer vært mye brukt i karibisk og brasiliansk folkemedisin, og brukes tradisjonelt til behandling av forkjølelse, feber, bronkitt, halsbetennelse og revmatiske smerter. Den trives i fullt sol og godt drenert jord, og kan bli opptil 2,5 m høy.
Vingestengel-kamferveks
Pluchea sagittalis
Vingestengel-kamferveks (Pluchea sagittalis) er en aromatisk medisinplante hjemmehørende i Sør-Amerika, kjent for sine vingede stengler og små rosa til hvite blomster. Den trives i varme, fuktige omgivelser og har en lang tradisjon i folkemedisin over hele kontinentet.
Blyrot
Plumbago auriculata
Blyrot (Plumbago auriculata) er en eviggrønn eller halv-eviggrønn busk som opprinnelig kommer fra Sør-Afrika. Den er høyt verdsatt for sine himmelblå, trompetformede blomsterklaser som dukker opp nesten kontinuerlig fra vår til høst. Den vokser kraftig og kan fungere som en klatreplante mot vegger og espalier, eller danne hekker og bunndekke. Den tåler et bredt spekter av jordtyper og er tørkeresistent når den først har etablert seg, selv om den er følsom for stående vann og frost.
Frangipani
Plumeria
Plumeria er en slekt med rundt et dusin arter av løvfellende trær og busker som stammer fra tropiske og subtropiske strøk i Amerika. De er verdsatt over hele verden for sine velduftende, voksaktige blomster og glatte, grå bark. I Mexico og Mellom-Amerika er den kjent som 'flor de mayo'. Den dyrkes som hagetre i frostfrie klimaer og som potteplante i kjøligere soner. Den blomstrer i klaser med hvite, gule, rosa og røde farger fra senvåren til høsten, etterfulgt av en bladløs vinterhvile i kjøligere strøk.
Hvit frangipani
Plumeria alba
Plumeria alba, kjent som hvit frangipani eller tempeltre, er et lite løvfellende tre i gravmyrtfamilien (Apocynaceae), hjemmehørende i Puerto Rico og De små Antiller i Karibia. Det blir opptil 7,5 meter høyt, med tykke og sukkulente greiner som skiller ut en melkeaktig saft når de kuttes. De duftende hvite blomstene med gult senter blomstrer i klaser ytterst på greinene.
Frangipani
Plumeria obtusa
Plumeria obtusa, populært kjent som frangipani eller tempeltre, er et tropisk tre i gravmyrtfamilien (Apocynaceae) som stammer fra Karibia og Mellom-Amerika. De hvite blomstene med gult senter avgir en delikat duft og brukes mye i produksjon av blomsterkranser og parfymer. I Asia dyrkes den ofte nær templer og kirkegårder, og er et symbol på hengivenhet og fornyelse.
Brudebukett
Plumeria pudica
Plumeria pudica, ofte kjent som brudebukett eller fiolinbladet plumeria, er en tropisk busk hjemmehørende i Panama, Colombia og Venezuela. Den skiller seg ut med sine karakteristiske fiolinformede (spatelformede) blader og klaser av rene hvite blomster med gule sentre. I motsetning til de fleste plumeriaer er den eviggrønn og feller ikke bladene sine sesongmessig, noe som gjør den til en enestående prydplante for tropiske og subtropiske hager.
Frangipani
Plumeria rubra
Frangipani (Plumeria rubra) er en løvfellende busk eller lite tre hjemmehørende i Mexico og Mellom-Amerika, verdensberømt for sine intenst duftende, voksaktige blomster i nyanser av hvitt, gult, oransje, rosa og rødt. Den trives i varme, solrike klimaer, tåler tørke når den er etablert, og regnes som en av de mest ikoniske tropiske prydplantene i verden. Den vokser raskt og kan nå 2–8 meters høyde.
Riflet skjermsopp
Pluteus longistriatus
Pluteus longistriatus, ofte kjent som riflet skjermsopp, er en liten og delikat sopp preget av sine dype radiale striper på hatten. Hatten er vanligvis brunaktig til gråbrun, ofte med et mørkere sentrum. Det er en saprobisk sopp, noe som betyr at den henter næring fra råtnende treverk, spesielt stokker av løvtre og rusk i skogøkosystemer.
Tunrapp
Poa annua
Poa annua, kjent som tunrapp, er et lite og tueformet gress som opprinnelig kommer fra tempererte strøk i Europa og Asia, men som i dag finnes over hele verden. Den danner tette, lave tuer med fin tekstur og lysegrønne til gulgrønne blader med karakteristiske båtformede spisser. Selv om den ofte betraktes som et ugress i plener, dyrkes den også på golfgreener i kjøligere klimaer og kan brukes som bunndekke i områder med lite vedlikehold. Den spirer om høsten og vinteren, blomstrer om våren og visner ofte ned i sommervarmen.
Løkbluegress
Poa bulbosa
Løkbluegress (Poa bulbosa) er et flerårig gress med opprinnelse i Europa og Middelhavsområdet, nå utbredt over hele verden. Det danner tette tuer opptil 70 cm høye med karakteristiske løkformede stengelbase som lagrer vannreserver, noe som gjør det svært tørke- og kuldetolerant. Om våren produserer det små småaks som utvikler seg til bulbiller for vegetativ formering.
Engrapp
Poa pratensis
Engrapp (Poa pratensis) er et flerårig gras som trives i kjølig klima. Det er mye brukt i plener, idrettsanlegg og beitemarker i tempererte strøk. Opprinnelig fra Nord-Europa og Asia, ble det introdusert til Nord-Amerika hvor det ble en av de mest verdsatte plenartene. Med sin fine tekstur, karakteristiske blågrønne farge og evne til å danne et tett teppe via jordstengler (rhizomer), er det et utmerket valg for hager og områder med mye bruk.
dvergrap
Poa supina
Dvergrap (Poa supina) er et lavtvoksende, flerårig gress som opprinnelig stammer fra alpine og subalpine områder i Europa. Den kjennetegnes av sine glatte, myke og lysegrønne blader, samt en krypende vekstform som danner en tett gressmatte ved hjelp av utløpere (stoloner). Det er et av få gresslag som trives i dyp skygge, med opptil 90 % skyggegrad, noe som gjør den ideell for utfordrende områder som under tette trær, gangstier og idrettsbaner i skyggefulle omgivelser. Om våren produserer den frøaks med karakteristiske lilla fargetoner.
Plengress
Poaceae
Poaceae, gressfamilien, er en av verdens mest utbredte og artsrike plantefamilier og danner grunnlaget for de fleste plener, gressletter og idrettsbaner. Plengress kjennetegnes ved smale, avlange blader og et tett, fibrøst rotsystem, som sammen med utløpere (rhizomer og stoloner) danner et sammenhengende, slitesterkt grønt teppe. Avhengig av arten skilles det mellom kaldsesonggress (f.eks. engrapp og raigress), som trives best i temperert klima, og varmesesonggress (f.eks. bermudagress), som foretrekker varmere strøk. Gresset er ekstremt hardført, tåler klipping og fottrafikk godt og er en sentral del av hager, parker og offentlige områder verden over.
Sølvbusk
Podalyria sericea
En liten, eviggrønn busk, omtrent 1 m høy og 1 m bred, hjemmehørende i sandstein- og granittformasjoner i Cape Town, Sør-Afrika (fra Saldanha Bay til Cape-halvøya). Bladene er dekket av lange, skinnende hår som gir planten et silkeaktig og sølvfarget utseende. Mellom høst og vinter produserer den små rosa blomster med hvitt senter, typiske for erteblomstfamilien (Fabaceae), etterfulgt av oppblåste belger som inneholder flere frø. Den er klassifisert som "Sårbar" på grunn av tap av habitat, invasjon av fremmede arter og hyppige branner.
Strandpodocarpus
Podocarpus costalis
Podocarpus costalis, kjent som strandpodocarpus eller arius, er en liten eviggrønn bartre som er hjemmehørende på kystklipper og kalksteinsutspring på Filippinene og Taiwan, inkludert Lanyu (Orchid Island). Den vokser som et tett, buskete tre fra 1 til 5 meter høyt, og har smale, læraktige, mørkegrønne nåleaktige blader og en knudrete, gråbrun stamme formet av konstant sjøvind. Som et bartre bærer den ingen ekte blomster; i stedet produserer den små, kjøttfulle, spiselige konglefrukter. Den er verdsatt for sin salttoleranse og langsomme, skulpturelle vekst, og er en av de mest ettertraktede artene for bonsai og kystlandskapsarbeid i Øst-Asia, selv om ville populasjoner nå er truet av overinnsamling.
Breede River-gulved
Podocarpus elongatus
Podocarpus elongatus, ofte kjent som Breede River-gulved, er en eviggrønn bartreart hjemmehørende i Western Cape i Sør-Afrika, hvor den vokser langs Breede River-dalen og inn i Cederberg-fjellene. I motsetning til sine høyere gulved-slektninger, danner den vanligvis en bred, flerstammet, avrundet busk eller et lite tre med avlange gråblå nålelignende blader, selv om den i skjermede, godt vannede raviner kan nå opptil 20 m. Det er den eneste sørafrikanske gulveden som kan spire på nytt fra røttene og stammen etter brann- eller flomskader, noe som gjør den usedvanlig motstandsdyktig i sitt naturlige fynbos-habitat.
Gulved
Podocarpus latifolius
Podocarpus latifolius, kjent som ekte gulved på engelsk, er et sakteveksende, eviggrønt bartre i Podocarpaceae-familien og Sør-Afrikas nasjonaltre. Det vokser naturlig i fjellskoger i den sørlige og østlige delen av landet, fra Western Cape til KwaZulu-Natal og Limpopo, samt i Eswatini og Lesotho, fra havnivå opp til over 1800 moh. I skogen kan det nå 20-35 m, men i åpne områder og hager blir det mye mindre, med en tett, avrundet krone. De båndformede bladene er 25-40 mm på voksne trær (opptil 100 mm på unge trær), mørkegrønne og læraktige, og nye skudd er myke og lyse, i kontrast til det eldre løvverket. Det finnes hann- og hunntrær: hunntrærne danner runde, blågrå frø på en kjøttfull, lilla-modnende beholder som spises av fugler og aper.
Buddhistfuru
Podocarpus macrophyllus
Podocarpus macrophyllus er en elegant eviggrønn bartre hjemmehørende i Japan og Kina. Den har smale, læraktige, dypgrønne blader som ligner flattrykte nåler. Den brukes mye i landskapsdesign for å lage tette hekker, grønne søyler eller som et frittstående prydtre, og er også et populært valg for bonsai-kunst på grunn av sin formbarhet og kontrollerte vekst.
Himalayafotblad
Podophyllum hexandrum
Himalayafotblad (Podophyllum hexandrum, synonym Sinopodophyllum hexandrum) er en flerårig urt i berberisfamilien (Berberidaceae) som vokser naturlig i Himalaya-fjellene i en høyde på 2400–4500 meter i Kina, Afghanistan, Bhutan, India, Kashmir, Nepal og Pakistan. Om våren får planten to dypt flikete blader og en enslig hvit til rosa blomst, etterfulgt av en rød, bær-lignende frukt. Planten er ekstremt giftig – røttene og jordstenglene inneholder podofyllotoksin, som brukes i produksjon av kreftmedisiner (f.eks. etoposid) – derfor må den håndteres med stor forsiktighet og holdes langt unna barn og kjæledyr.
Rosa trompetvin
Podranea ricasoliana
Podranea ricasoliana, populært kjent som rosa trompetvin, er en kraftigvoksende, forvedet klatreplante i trompetbuskfamilien (Bignoniaceae), opprinnelig fra Sør-Afrika. Den produserer overdådige, trompetformede blomster i en lilla-rosa farge med fiolette årer, som blomstrer rikelig gjennom sommeren og høsten. Den vokser raskt og kan nå en høyde på 5 meter, noe som gjør den ideell for å dekke pergolaer, murer og gjerder med et teppe av tropiske blomster.
Babybambus
Pogonatherum paniceum
Pogonatherum paniceum, kjent som babybambus, er et kompakt prydgress hjemmehørende i Sørøst-Asia og Kina. Til tross for at den ikke er en ekte bambus, gir de slanke, buede stråene og det delikate bladverket et slående likt utseende. Det er en hurtigvoksende, lite krevende stueplante som trives innendørs med lyst, indirekte lys og jevnt fuktig jord, noe som gjør den til et ideelt valg for dem som ønsker en tropisk estetikk i små rom.
Julestjerne
Poinsettia pulcherrima
Julestjerne (Euphorbia pulcherrima) er en eviggrønn busk som opprinnelig kommer fra Mexico og Mellom-Amerika, og tilhører vortemelkfamilien. Den er kjent for sine iøynefallende fargede høyblader – røde, rosa, hvite eller kremfargede – som omkranser de små, ekte blomstene som er gule og samlet i midten. I naturen kan den bli flere meter høy, men som potteplante forblir den en kompakt busk som typisk selges i forbindelse med julehøytiden. Som alle planter i vortemelkfamilien produserer den en hvit melkesaft som er lett giftig ved inntak eller ved kontakt med hud og øyne.
Chichipe
Polaskia chichipe
Polaskia chichipe er en treformet og forgreinet søylekaktus som er endemisk for Tehuacán-Cuicatlán-dalen i delstatene Puebla og Oaxaca i Mexico. Den vokser mellom 1 600 og 2 300 meter over havet i den tornete vegetasjonen kjent som "chichipera". Kaktusen kan bli 4 til 5 meter høy med en tydelig stamme og tallrike grønn-grå greiner med 9 til 12 fremtredende ribber, utstyrt med korte, gråaktige torner med mørke spisser. Blomstene er små (2-3 cm), hvite eller grønn-gule med en rosa stripe i midten, og blomstrer delvis om natten i løpet av våren og sommeren. Fruktene, kalt chichitunas, er kuleformede, røde og søte bær som modnes midt på sommeren; de spises ferske og brukes i syltetøy og håndlaget iskrem. Arten har en lang historie med domestisering og menneskelig forvaltning i urfolkssamfunnene i dalen, og regnes som et grunnleggende kulturelt og ernæringsmessig element.
Fjellflokk
Polemonium caeruleum
Fjellflokk (Polemonium caeruleum) er en elegant staude i fjellflokkfamilien som vokser vilt på fuktige enger, i kratt og i skogbryn i tempererte deler av Europa og Asia. Den danner tette tuer med opprette stengler som når en høyde på 45–60 cm. Bladene er ulikefinnete, lysegrønne og består av 7–27 småblader som sitter trinnvis — det er nettopp dette utseendet som har gitt planten navnet «Jakobsstige». Fra slutten av april til begynnelsen av juni dekkes planten av klaseformede blomsterstander med klokkeformede blomster i en intens blå, av og til hvit farge, med tydelige gule pollenbærere. Den er svært herdig (USDA-sone 3–8) og egner seg utmerket til skyggehager, steinhager og hager i landlig stil. Planten er ikke giftig for verken mennesker eller kjæledyr.
Tuberose
Polianthes tuberosa
Tuberose (Polianthes tuberosa) er en flerårig løkplante med opprinnelse i Mexico, verdenskjent for sin intenst søte og berusende duft. Blomsteraksene kan bli opptil 1 meter høye og bærer klaser av voksaktige, hvite rørformede blomster som blomstrer fra sommer til høst. Tuberose er en høyt verdsatt prydplante og snittblomst, mye brukt i parfymeindustrien og i tradisjonelle seremonier.
Masttre
Polyalthia longifolia
Masttreet er en elegant, søyleformet tropisk eviggrønn plante, hjemmehørende i Sør-India og Sri Lanka. De lange, smale bladene, med bølgete kanter, spirer i en bronse-kobberfarge og modnes til en skinnende mørkegrønn, og henger i kaskader langs grenene – derav det 'gråtende' utseendet. Om våren produserer den små, blekgrønne stjerneformede blomster i noen få uker, etterfulgt av frukter i klaser som modnes fra grønt til mørk lilla, og som er populære blant fugler. Den forveksles ofte med det ekte Ashoka-treet (Saraca asoca), og kalles derfor 'falsk Ashoka'.
Firetallsarv
Polycarpon tetraphyllum
Polycarpon tetraphyllum er en lavvokst, ettårig urt med forgreinede, liggende stengler som vanligvis når en høyde på 15–20 cm. Bladene er omvendt eggformede, blanke og sitter i kranser på fire (derav navnet "tetraphyllum" – med fire blader). De små, hvite blomstene, som av og til har et rosa skjær, sitter i tette blomsterstander i toppen av stenglene, og de runde frøene er bittesmå (0,4–0,5 mm). Planten stammer opprinnelig fra Sør-Europa, Middelhavsområdet, Storbritannia, Midtøsten og det indiske subkontinentet, men har naturalisert seg på nesten alle kontinenter. Den vokser vanligvis i sandholdig jord i kyststrøk, på forstyrret mark, i fortauets sprekker, hager og brakkmark, og opptrer ofte som ugress.
Blåfjær
Polygala
Polygala er en omfattende slekt av blomstrende planter i blåfjærfamilien (Polygalaceae), med hundrevis av arter som varierer fra lave urter til eviggrønne subtropiske busker. Den mest kjente prydarten, myrtebladet blåfjær (Polygala myrtifolia), er en hurtigvoksende busk verdsatt for sine rikelige lilla-rosa blomster, mens andre arter, som Polygala tenuifolia og Polygala senega, har lang tradisjon innen folkemedisin.
Erteblomstbusk
Polygala myrtifolia
Polygala myrtifolia, ofte kalt erteblomstbusk eller myrteblad-melkurt, er en eviggrønn busk hjemmehørende i Sør-Afrika. Den produserer rikelig med sommerfuglformede blomster i lilla, mauve og rosa nyanser gjennom nesten hele året, noe som gjør den til en av de mest prydfulle og lettstelte buskene for hager, terrasser og kystlandskap. Den tilhører familien Polygalaceae og er en hurtigvoksende art.
Storkonvall
Polygonatum
Polygonatum, kjent som storkonvall eller Salomons segl, er en slekt med rundt 63 arter av rhizomatøse stauder i aspargesfamilien (Asparagaceae). De er hjemmehørende i tempererte strøk på den nordlige halvkule, med flest arter i Asia. Om våren skyter ugrenede stengler opp fra en krypende jordstengel og bøyer seg elegant med to rader av ovale blader med parallelle nerver. Fra bladaksene henger små, rørformede, kremhvite blomster med grønnaktig spiss, ofte med en mild duft sent på våren og forsommeren. Disse etterfølges av blåsorte bær (røde hos enkelte arter) sent på sommeren. I hager er de vanligste formene hagekonvall (P. x hybridum), storkonvall (P. multiflorum), kjempekonvall (P. biflorum) og ulike variegerte kultivarer; de varierer fra dvergformer på 20 cm til klynger på 1 til 1,5 meter. Bladverket blir gult om høsten, og de overjordiske delene visner helt ned om vinteren.
Storbladlilje
Polygonatum multiflorum
Polygonatum multiflorum er en hardfør, jordstengelbærende staude hjemmehørende i skogsområdene i Europa og tempererte Asia. Uforgrenede, grasiøst buede stengler på opptil 90 cm bærer vekselvise ovale blader, og sent på våren henger klynger av 2-6 hengende, rørformede hvite blomster med grønne tupper under dem, etterfulgt av runde blå-svarte bær. Den sprer seg sakte til elegante kolonier i skyggen.
Kantkonvall
Polygonatum odoratum
Polygonatum odoratum, vanligvis kjent som kantkonvall, er en flerårig skogplante med jordstengler som hører hjemme i tempererte deler av Europa og Asia, fra Storbritannia gjennom Russland til Kina, Korea og Japan. Planten har fått navnet sitt fra de kantete rillene langs de bueformede stilkene. Denne skyggeelskende stauden produserer hver vår elegante rader med hengende, klokkeformede, kremhvite blomster med grønne tupper under de vekselvise, elliptiske bladene. Om høsten blir bladverket gyllent før det visner ned til en knudrete jordstengel merket med runde arr – som sies å ligne vokssegl – som overvintrer under jorden. Jordstengelen er en kjent ingrediens i tradisjonell kinesisk medisin (kjent som Yu Zhu), mens de modne blåsorte bærene er giftige og må aldri spises.
Trampgras
Polygonum arenastrum
Polygonum arenastrum, vanligvis kjent som trampgras, er et lavtvoksende ettårig ugress i slireknefamilien. Den er hjemmehørende i Eurasia og naturalisert over hele verden, og danner tette, mattelignende kolonier på komprimert jord, veikantene, stier og forstyrret grunn. De små, ovale bladene er nesten like store langs stilken. Små rosa eller hvite blomster blomstrer fra sommer til høst og tiltrekker seg nyttige insekter.
Tungras
Polygonum aviculare
Tungras er en ettårig, krypende plante som er svært vanlig langs stier, fortau og på hardtrampet jord, der den danner tepper av forgrenede stengler med små, lansettformede blader. Den produserer bittesmå grønnaktige blomster med hvite eller rosa kanter mellom sommer og høst, etterfulgt av små mørke frø. Den er ekstremt hardfør og tåler næringsfattig, kompakt jord og konstant tråkk, noe som gjør den til en av de mest utbredte ugressplantene i verden.
Finn den perfekte planten
Planteguiden vår hjelper deg å finne ideelle arter for ditt erfaringsnivå og årstiden.
Bla gjennom etter Vanskelighetsgrad, Sesong og Mer
Bruk filtrene nedenfor for å avgrense denne katalogen etter stelt vanskelighetsgrad, sesong, miljø, eller søk direkte etter navn. Hvert filter fører til en liste tilpasset dine dyrkingsforhold.