Kastanjekreft: Soppinfeksjon | Behandlingsguide

Rustsopp (Pucciniales) er soppsykdommer som danner rustfargede, vanligvis oransje til brune pustler med pulveraktig sporestøv på blader, stengler eller frukter. Typisk er små flekker som utvikler seg til puter eller ringer; bladene gulner, ruller seg sammen og faller av tidlig. Soppen sprer seg spesielt i fuktig vær og ved tett bladverk. Mange pryd- og nytteplanter rammes, ofte for eksempel roser, stokkroser, pærer (pæregitterrust) og rips. Enkelte rustsopper trenger to vertplanter for sin livssyklus, som for eksempel pære og visse einerarter.

Taphrina wiesneri er en soppsykdom som rammer kirsebærtrær (Prunus-arter, inkludert søtkirsebær, surkirsebær og prydkirsebær). Soppen overvintrer i knopper og bark, og infiserer unge blader og skudd i kjølig, vått vårvær. Tidlige blader blir tykke, rynkete og krøllete, ofte med rødlige eller gule flekker og et fint, hvitt belegg på overflaten. Hardt angrepne blader kan falle av tidlig. Små kvister kan danne tette klynger av svake, forvridde skudd (heksekoster).

Meldugg er en vanlig soppsjukdom forårsaket av ulike sopparter, inkludert Erysiphe, Podosphaera, Oïdium og Leveillula. Den rammer over 10 000 plantearter på verdensbasis. Sjukdommen trives i varme, tørre klimaer med høy luftfuktighet og viser seg som et karakteristisk hvitt, pulveraktig belegg på planteoverflater.

Rotråte er en alvorlig soppsjukdom som angriper rotsystemet til planter og fører til at røttene råtner og planten dør. Sykdommen skyldes primært overvanning, dårlig drenering eller jordboende sopp som Pythium, Phytophthora, Rhizoctonia og Fusarium. Sykdommen trives under vannmettede forhold der røttene er uten oksygen, noe som gjør dem sårbare for soppinfeksjon.