1339 Middels planter | Guide 2026 - Side 5
Oppdag 1339 middels planter for hagen din. Komplett stelleguide.
1339 Middels planter
Viser 145–180 av 1339
Balearisk mjøltelg
Asplenium balearicum
Asplenium balearicum, kjent som balearisk mjøltelg, er en liten og elegant bregne som er endemisk for de baleariske øyene og det vestlige Middelhavet. Den vokser naturlig i sprekker i kalksteinsfjell og skyggelagte skråninger, og danner tette klumper av mørkegrønne blad. Den egner seg godt til innendørs miljøer med god luftfuktighet, og er en tilpasningsdyktig plante som tilfører et middelhavspreg til ethvert rom.
Norfolk-furu-bregne
Asplenium dimorphum
Norfolk-furu-bregne (Asplenium dimorphum) er en bregne som er endemisk for Norfolkøya i det sørlige Stillehavet. Den danner en tue med mørkegrønne, blanke og fint oppdelte blader som gir et blondelignende utseende. Navnet dimorphum henviser til dens to typer blader: de sterile, som er bredere, og de fertile, som er smalere og mer flikete. Dens nærmeste slektning er Asplenium difforme, som sammen med denne arten ga opphav til den populære hybriden 'Parvati'.
Enkelsorusbregne
Asplenium monanthes
Asplenium monanthes er en liten, flerårig bregne med oppreiste, enkelt delte blader på skinnende rødbrune til nesten svarte stilker. Hver fruktbare pinna bærer en enkelt sorus, derav artsnavnet. Den vokser i tropiske og subtropiske regioner i Amerika, Afrika og atlantiske øyer, vanligvis på fuktig, skyggefull skogbunn eller på fuktige steiner. Bladene er vanligvis mellom 15 og 30 cm lange.
Fugleredesbregne
Asplenium nidus
Fugleredesbregnen (Asplenium nidus) er en elegant tropisk epifyttisk bregne kjent for sin rosett av lysegrønne, lansettformede fronder som ruller seg ut fra en sentral, redelignende krone. Denne saktevoksende skjønnheten er hjemmehørende i Sørøst-Asia, Australia og Stillehavsøyene, trives i fuktige omgivelser og er en utmerket stueplante for bad og skyggefulle rom.
Spiss svartburkne
Asplenium onopteris
Spiss svartburkne (Asplenium onopteris) er en eviggrønn bregne i småburknefamilien (Aspleniaceae). Den er hjemmehørende i Middelhavsområdet, Makaronesia og kyststrøk i Vest- og Sentral-Europa, med isolerte bestander så langt nord som Irland og Polen. Den vokser i skyggefulle og fuktige skoger, bergsprekker og skråninger, vanligvis på surt jordsmonn, opp til ca. 1900 moh. Bladene er læraktige, mørkegrønne og glinsende, med en trekantet-oval form, 2 til 4 ganger finnete, med en rødbrun til svart bladstilk. Planten blir mellom 10 og 50 cm høy.
Grønn miltbregne
Asplenium viride
Grønn miltbregne (Asplenium viride) er en liten kløftbregne som vokser naturlig i kalkrike fjellsprekker over store deler av det tempererte Eurasia og Nord-Amerika. Den skilles fra den liknende svartbladet miltbregne (Asplenium trichomanes) ved sine grønne stilker og rakis. En setvoksende, kuldeherdig eviggrønn bregne som egner seg godt til steinbed, trau og kjølige, fuktige innendørsmiljøer.
Hageastilbe
Astilbe × rosea
Astilbe × rosea er en flerårig hybrid i sildrefamilien (Saxifragaceae), dyrket for sine fjærlignende blomsterstander i rosa toner som rager over et dekorativt, flikete bladverk. Den trives i skyggefulle hager, danner kompakte tuer og blomstrer fra senvåren til sommeren, noe som gir farge og tekstur til skyggefulle bed og langs damkanter.
Hinnemjelt
Astragalus
Astragalus (mjelt) er den største slekten i erteblomstfamilien (Fabaceae), med nærmere 2900 arter som finnes på den nordlige halvkule, i Sentral-Asia, Kina og Nord-Amerika. De fleste artene er flerårige urter eller busker med ulikefinnete blader og karakteristiske erteblomster. Den medisinsk viktigste arten er Astragalus membranaceus (hinnemjelt/Huang Qi), som har vært brukt i tradisjonell kinesisk medisin i over 2000 år som et immunstyrkende middel og adaptogen. Enkelte arter i slekten (såkalte «locoweeds») inneholder imidlertid swainsonin eller organiske nitroforbindelser som kan være giftige for dyr og mennesker. Planten får gule, lilla eller hvite erteblomster om våren og sommeren, og krever moderat stell.
Sjøpinnsvinkaktus
Astrophytum asterias
Sjøpinnsvinkaktus (Astrophytum asterias) er en liten, tornløs kaktus som er flatklemt som en disk: den måler 2,5 til 6 cm i høyden og 5 til 15 cm i diameter, med 7 til 10 ribber adskilt av furer og en rad med ullaktige areoler i midten av hver ribbe. Den grågrønne huden er dekket av små hvite prikker. Om våren og forsommeren åpner den gule blomster med rødt senter, som er større enn selve plantekroppen, etterfulgt av ullaktige frukter som varierer fra grønt til rosa. Den er hjemmehørende i et svært lite område i den nedre Rio Grande-dalen i Texas og i Tamaulipas i Mexico, hvor den vokser i tornekratt på steinete grunn. I naturen er den truet: den er beskyttet som en utrydningstruet art i USA, står oppført på CITES vedlegg I og har lidd under ulovlig innsamling, delvis fordi den forveksles med peyote. Planter for salg er dyrket fra frø, og sterkt prikkete kultivarer som 'Super Kabuto' er populære.
Babassupalme
Attalea
Attalea er en slekt av store neotropiske palmer i Arecaceae-familien, som er svært utbredt i Brasil, der den mest kjente arten er babassupalmen (Attalea speciosa). Dette er robuste palmer med en enkel, tykk stamme, kronet med buede finnete blader som kan bli flere meter lange. De produserer hengende, forgrenede blomsterstander med små kremfargede blomster og klaser av oljeholdige frukter med stor økonomisk og ernæringsmessig betydning. De vokser i full sol i veldrenert jord i skoger, cerradoer og tropiske beitemarker, og danner noen ganger tette babassu-skoger.
Håret judasøre
Auricularia cornea
Auricularia cornea, populært kjent som håret judasøre eller treøre-sopp, er en basidiomycet-sopp som vokser på råtnende trestammer. Den har en geléaktig tekstur når den er fuktig, og blir stiv og læraktig når den tørker. Den ytre overflaten er dekket av bittesmå gråaktige hår, mens innsiden er glatt og rødbrun i fargen.
Andesoldingen
Austrocylindropuntia vestita
Austrocylindropuntia vestita, ofte kjent som Andesoldingen eller bomullskorallkaktus, er en slank søyleformet kaktus hjemmehørende i de høytliggende steinete gresslendene i nordvest-Argentina og Bolivia. Stengelen er tett dekket av lange hvite hår som gir den et karakteristisk ullaktig utseende, og som isolerer mot det kalde andinske klimaet. Den produserer slående dyptrøde til fiolette blomster ved stengelspissene om våren og sommeren.
Stjernefrukt
Averrhoa carambola
Stjernefrukttreet (Averrhoa carambola) er et lite, tropisk frukttre som opprinnelig stammer fra Sørøst-Asia. Det har vært dyrket i århundrer for sine gule frukter som danner en perfekt stjerneform når de skjæres på tvers. Treet har en tett, avrundet krone og mellomgrønne, sammensatte blader som lukker seg ved berøring eller om natten. I tropisk klima blomstrer det året rundt med små, rosa-lilla blomsterklaser. Det er et populært tre i hager på grunn av sin prydverdi og relativt raske vekst frem til fruktbæring. Smaken på frukten varierer fra søt til lett syrlig, og den brukes ofte fersk, i juice eller i desserter.
Solkrone
Aylostera heliosa
Aylostera heliosa (tidligere Rebutia heliosa) er en liten, tueformet kaktus som vokser naturlig i høyereliggende skråninger nær Tarija i Bolivia. De kompakte, kuleformede til sylindriske stammene er dekket av tette, hvite torner og blir sjelden mer enn 2,5 cm i diameter. Under intens sol produserer de en spektakulær overflod av oransje til rosa blomster om våren.
Asalea
Azalea
Asalea er en prydbusk i slekten Rhododendron (seksjon Azalea) som tilhører lyngfamilien (Ericaceae). Den er kjent for sin rike og fargerike blomstring som hovedsakelig skjer om våren. Bladene er små, elliptiske og har en lett fløyelsaktig tekstur, og planten danner en kompakt og tett busk. Den dyrkes mye både i potter og i hager, og er svært populær som gaveplante da den symboliserer omsorg og hengivenhet.
Babianablomst
Babiana fragrans
Babiana fragrans (Jacq.) Steud., også kjent under sitt mye brukte synonym Babiana disticha, er en flerårig knollgeofytt i sverdliljefamilien (Iridaceae), endemisk til lavlandet i Western Cape i Sør-Afrika, fra Cape-halvøya til Ceres-området. Den vokser i fynbos- og renosterveld-vegetasjon på sandstein-, granitt- eller leirebasert jord. Dens hårete, plisserte, dolkformede blader dukker opp om høsten. Mellom vinter og vår (juli til september på den sørlige halvkule) produserer den forgrenede stengler på 7-20 cm som bærer sterkt duftende blomster, fiolette til lyseblå i fargen, av og til kremgule, med mørke markeringer nær bunnen av de nedre tepalene. Planten er løvfellende, dør tilbake og hviler som en sovende knoll gjennom den tørre sommeren.
Sitronmyrt
Backhousia citriodora
Sitronmyrt er en eviggrønn busk eller et lite tre i myrtefamilien (Myrtaceae), hjemmehørende i de subtropiske regnskogene i det østlige Australia (Queensland, fra Mackay til Brisbane). I naturen kan den bli opptil 20 meter høy, men i kultur blir den vanligvis 3–5 meter. De blanke, lansettformede bladene er 5–12 cm lange og avgir en intens sitronduft når de knuses – de inneholder en eksepsjonelt høy andel citral (90–98 %), noe som gjør planten til en av de rikeste naturlige kildene til dette stoffet i verden. Fra sommer til høst blomstrer den med små, kremhvite blomster i klaser.
Bambus
Bambusoideae
Bambus er navnet på treaktige gressarter i underfamilien Bambusoideae (familien Poaceae). De hule stenglene, som er delt inn av leddknuter, vokser fra underjordiske jordstengler (rizomer), og bladene er eviggrønne. I hager skiller man mellom to grupper: de løpende bambusene, som Phyllostachys, som sprer seg med lange rizomer og kan invadere naboområder, og de tueformede, som Fargesia og Bambusa, som danner kompakte tuer. Størrelsen varierer fra ca. 2 m i pottevarianter til over 10 m i skogarter. Blomstring er sjelden, skjer med tiårs mellomrom og fører ofte til at planten svekkes eller dør. Merk: "Lucky bamboo" som selges i vannpotter er ikke en bambus, men en Dracaena sanderiana.
Begonia (slekt)
Begonia
Begonia er en av de største slektene av blomstrende planter, med over 2 000 arter som omfatter rex-, rhizomatøse, rør-, knolle- og semperflorens-typer. De er verdsatt for sitt dekorative løvverk og fargerike blomster.
Rieger-begonia
Begonia × hiemalis
Rieger-begonia (Begonia × hiemalis) er en praktfull prydplante-hybrid skapt ved krysning av Begonia socotrana med knollbegoniaer. Den blomstrer rikelig om høst og vinter og produserer doble eller enkle blomster i nyanser av rosa, rødt, hvitt, oransje og gult. Kompakt og buskformet er den en av de mest populære innendørs blomstrende plantene i den kalde årstiden, og gis ofte som julegave.
Boliviabegonia
Begonia boliviensis
Boliviabegonia er en knollbegonia som stammer fra de bolivianske Andesfjellene. Den er verdsatt for sine rørformede, rød-oransje blomster som faller i kaskader over mørkegrønne blader med rødlig underside. Den er svært populær i hengepotter og blomsterkasser på grunn av sin hengende vekstform.
Begonia brevirimosa
Begonia brevirimosa
Begonia brevirimosa er en iøynefallende rhizomatøs art som vokser vilt i undervegetasjonen i regnskogene på Papua Ny-Guinea. Den er høyt verdsatt for sine store, elliptiske blader med iriserende bånd som varierer fra fuksia-rosa til mørk olivengrønn. Den dyrkes hovedsakelig som en bladplante, men produserer små rosa blomster i klaser når den får nok lys og fuktighet. Dens buskete vekst og livlige bladverk gjør den til et midtpunkt i fuktige terrarier, drivhus og lyse innendørsområder.
Korallbegonia
Begonia coccinea
Korallbegonia (Begonia coccinea) er en stengelbegonia (cane-type) som opprinnelig kommer fra den brasilianske atlanterhavsskogen. Den vokser i opprette klynger med treaktige og knudrete stengler som minner om miniatyrbambus, og kan bli opptil 1 meter høy. Bladene er asymmetriske, læraktige og grågrønne på oversiden med rødlige kanter, mens undersiden er dyp vinrød. Fra forsommeren til midten av høsten produserer den hengende klaser med voksaktige, korallrøde blomster, noe som har gitt den dens populære navn. Det er en svært populær prydplante for både potter og skyggefulle hager, verdsatt for sitt dekorative bladverk og sin iøynefallende blomstring.
Englevingebegonia
Begonia corallina
Englevingebegonia (Begonia corallina) er en høy, opprettvoksende begonia med leddelte stengler som minner om bambus. De asymmetriske, vingeformede bladene er olivengrønne, ofte med sølvfargede prikker, og den produserer hengende klaser med korallfargede, rosa eller røde blomster hovedsakelig om våren og sommeren. Dette er en klassisk potteplante som er høyt verdsatt for både sitt dekorative bladverk og sin rike blomstring.
Hardfør Begonia
Begonia grandis
Begonia grandis, allment kjent som hardfør begonia, er en knollvekst og flerårig plante med opprinnelse i Kina og Japan. Den skiller seg ut blant begoniaer for sin eksepsjonelle kuldetoleranse, og overlever frost når knollen er beskyttet under bakken. Fra midtsommer til tidlig høst produserer den løse, hengende klaser av delikate rosa blomster som tiltrekker pollinatorer, noe som gjør den til en verdifull prydplante for skyggefulle hager i tempererte klimaer.
Stripet begonia
Begonia listada
Begonia listada er en begonia i Begoniaceae-familien, hjemmehørende i Brasil (det finnes registreringer i Rio Grande do Sul, selv om dens nøyaktige opprinnelse er usikker). Den danner en kompakt og buskete tue på 30 til 50 cm med opprette stengler. Det mest iøynefallende er bladene: mørkegrønne, nesten sjokoladefargede, med et bredt limegrønt bånd langs midtnerven, fine hår på oversiden og en rødlig underside. Blomstene er små, hvite med et snev av rosa, og dukker opp fra tid til annen gjennom året. I kaldere klimaer dyrkes den som inneplante, og den har mottatt Royal Horticultural Society sin 'Award of Garden Merit'.
Prikkete begonia
Begonia maculata
Begonia maculata er en tropisk plante med opprinnelse i Brasil, kjent for sine mørkegrønne blader prydet med sølvhvite prikker og slående røde undersider. Den er en av de mest populære begoniaene for innendørsdyrking og tilfører et elegant og eksotisk preg til ethvert rom.
Jernkorsbegonia
Begonia masoniana
Begonia masoniana, allment kjent som jernkorsbegonia, er en slående rhizomatøs begonia hjemmehørende i sørlige Kina og nordlige Vietnam. Dens mest karakteristiske kjennetegn er det dristige, mørkebrune korsformede mønsteret midt på hvert blad, som ligner det tyske jernkorssymbolet. Bladene er store, bulete og teksturerte med en strålende chartreusegrønn farge. Selv om den primært dyrkes for sitt dramatiske løv, produserer den av og til små grønnhvite blomster om våren og sommeren.
Lotusbegonia
Begonia nelumbiifolia
Lotusbegonia (Begonia nelumbiifolia) er en rhizom-begonia fra det sørlige Mexico, Mellom-Amerika og Colombia, som vokser i fuktige tropiske regnskoger mellom 100 og 1 700 meter over havet. Den danner klynger på 1 til 1,5 meter med enorme, runde og glatte blader som er festet til bladstilken i midten, akkurat som hos en lotus eller vannlilje. Enkelte planter har rødlige bladnerver. Fra slutten av vinteren til våren skyter den opp høye stilker med skyer av små hvite eller blekrosa blomster. I Mexico tilberedes de syrlige bladstilkene som en grønnsak (xocoyole), og bladene brukes i tradisjonell medisin mot hevelser og støtskader.
Druebegonia
Begonia reniformis
Begonia reniformis er en buskaktig begonia som stammer fra det sentrale og østlige Brasil, og er også introdusert til Hawaii. Den har tykke, segmenterte og halvtreaktige stengler som kan bli over 1,5 meter høye, og store, flikete blader som ligner på vinblader med få hår. Blomstene er små og hvite, i lette klaser som hever seg over bladverket, med separate hann- og hunnblomster. Den ble lenge kalt Begonia vitifolia, et navn som i dag regnes som et synonym.
Rex-begonia
Begonia rex-cultorum
Rex-begonia (Begonia rex-cultorum) er en dyrket hybridgruppe som er høyt verdsatt for sitt ekstraordinære prydbladverk – med slående mønstre i sølv, lilla, rødt, grønt og rosa. Den er en krysning mellom Begonia rex og andre arter, og dyrkes utelukkende som inneplante på grunn av sitt behov for stabil luftfuktighet og temperatur. ADVARSEL: inneholder kalsiumoksalatkrystaller, noe som gjør den giftig for katter, hunder og mennesker ved svelging.
Knollbegonia
Begonia x tuberhybrida
Begonia x tuberhybrida er en flerårig urteplante som er kjent for sine frodige og varierte blomster, som kan være enkle eller doble og minne om roser eller kameliaer. Den vokser fra kjøttfulle knoller og er berømt for sin evne til å lyse opp skyggelagte hagepartier eller interiører med livlige farger. Som en knollplante gjennomgår den en obligatorisk hvileperiode i vintermånedene, når den overjordiske delen dør tilbake og knollen må oppbevares på et tørt sted.
Beilschmiedia
Beilschmiedia
Beilschmiedia er en slekt med omtrent 268 arter av eviggrønne tropiske og subtropiske trær i familien Lauraceae. De er utbredt i regnskogene i Afrika, Asia, Oseania, Mellom-Amerika og Sør-Amerika, og disse trærne er kjent for sin imponerende kronestørrelse, mørkt læraktig løvverk og betydelig økologisk rolle som dominerende skogsarter. Bemerkelsesverdige medlemmer inkluderer B. tawa og B. tarairi fra New Zealand samt B. pendula (Pau de remo) fra Brasil.
Gullkaktus
Bergerocactus emoryi
Bergerocactus emoryi er en buskaktig kaktus i kaktusfamilien, hjemmehørende langs kysten av Sør-California og nordvestlige Baja California. Den danner tette kratt av sylindriske grener med 12 til 18 ribber, dekket av gyllengule torner som ser fløyelsaktige ut i motlys. Stilkene blir vanligvis mindre enn 2 meter lange. Den blomstrer om våren med gule, dagåpne blomster med rødlige spisser, og produserer kuleformede, rødlige og tornede frukter. Den er sjelden i kultur og verdsettes som en prydplante.
Papirbjørk
Betula papyrifera
Papirbjørk er et hurtigvoksende løvtre som er hjemmehørende i det nordlige Nord-Amerika. Det er kjent for sin skinnende hvite bark som flasser av i tynne, papirlignende lag og avslører en oransjebrun nyanse under. De grønne, ovale bladene blir gullgule om høsten, og brune rakler dukker opp om våren. Treet kan bli 15 til 21 meter høyt ved modenhet og er et slående blikkfang i hager i kaldt klima.
Himalayabjørk
Betula utilis
Betula utilis er et bjørketre i bjørkefamilien (Betulaceae), hjemmehørende i Himalaya, Sentral-Asia og Kina, hvor det danner skoger opp til 4 500 meter over havet sammen med bartrær og rhododendron. Det blir opptil 20 meter høyt i naturen og vanligvis 9 til 15 meter i hager, med en pyramideformet krone. Treet er kjent for sin hvite, papirtynne bark som flasser av i flak, og for sine ovale, tannede blader som felles om høsten. Om våren får det hengende rakler. Den formen med hvitest bark, underarten jacquemontii, er den som oftest blir plantet.
Hva er Middels planter?
Middels planter krever litt mer oppmerksomhet og grunnleggende hagekunnskaper. Disse plantene trives med jevnlig stell. Ideelle for dem som allerede behersker det grunnleggende.
Tips for å dyrke Middels planter
middels planter trenger en balanse mellom oppmerksomhet og frihet. Hold en jevnlig stellerutine, observer blader for å identifisere problemer tidlig, og juster vanning etter sesong.