2259 Enkle planter | Guide 2026 - Side 48

Sølvbladet prinsesseblomst

Pleroma heteromalla

Pleroma heteromalla, allment kjent som sølvbladet prinsesseblomst, er en busk hjemmehørende i det brasilianske cerrado og tilhører familien Melastomataceae. Tidligere klassifisert som Tibouchina heteromalla, er denne arten verdsatt for sitt fløyelsmyke sølvgrå løvverk og livlige lilla blomster. Godt tilpasset de krevende forholdene i cerrado-savannen er den en motstandsdyktig og prydhageaktig slående plante.

Østerssopp

Pleurotus ostreatus

Østerssopp er en spiselig, vednedbrytende sopp som vokser i tette klynger. Den har hatter som minner om østers, med farger som varierer fra lysegrå til mørkebrun. Den er høyt verdsatt for sin kjøttfulle tekstur og evne til å vokse på ulike cellulose-rike substrater som halm eller treverk.

Kamferkratt

Pluchea

Pluchea er en slekt av aromatiske busker i Asteraceae-familien, kjent som kamferkratt eller sumploppeurter. Hjemmehørende i tropiske og subtropiske områder av Amerika, er disse kraftige plantene mye brukt i tradisjonell medisin for sine betennelsesdempende, antioksidante og antimikrobielle egenskaper. Bladene avgir en karakteristisk kamferlignende aroma og produserer klynger av små rosa eller lilla blomsterkurver.

Helbreder-alt

Pluchea carolinensis

Helbreder-alt (Pluchea carolinensis) er en aromatisk, hurtigvoksende flerårig busk med opprinnelse i Karibia, Florida og Sentral- og Sør-Amerika. De fløyelsmyke, kamfer-duftende bladene og de delikate rosa-lavendelfarede blomstene gjør planten både prydfull og medisinsk verdsatt. Den har i århundrer vært mye brukt i karibisk og brasiliansk folkemedisin, og brukes tradisjonelt til behandling av forkjølelse, feber, bronkitt, hals­betennelse og revmatiske smerter. Den trives i fullt sol og godt drenert jord, og kan bli opptil 2,5 m høy.

Vingestengel-kamferveks

Pluchea sagittalis

Vingestengel-kamferveks (Pluchea sagittalis) er en aromatisk medisinplante hjemmehørende i Sør-Amerika, kjent for sine vingede stengler og små rosa til hvite blomster. Den trives i varme, fuktige omgivelser og har en lang tradisjon i folkemedisin over hele kontinentet.

Blyrot

Plumbago auriculata

Blyrot (Plumbago auriculata) er en eviggrønn eller halv-eviggrønn busk som opprinnelig kommer fra Sør-Afrika. Den er høyt verdsatt for sine himmelblå, trompetformede blomsterklaser som dukker opp nesten kontinuerlig fra vår til høst. Den vokser kraftig og kan fungere som en klatreplante mot vegger og espalier, eller danne hekker og bunndekke. Den tåler et bredt spekter av jordtyper og er tørkeresistent når den først har etablert seg, selv om den er følsom for stående vann og frost.

Frangipani

Plumeria

Plumeria er en slekt med rundt et dusin arter av løvfellende trær og busker som stammer fra tropiske og subtropiske strøk i Amerika. De er verdsatt over hele verden for sine velduftende, voksaktige blomster og glatte, grå bark. I Mexico og Mellom-Amerika er den kjent som 'flor de mayo'. Den dyrkes som hagetre i frostfrie klimaer og som potteplante i kjøligere soner. Den blomstrer i klaser med hvite, gule, rosa og røde farger fra senvåren til høsten, etterfulgt av en bladløs vinterhvile i kjøligere strøk.

Frangipani

Plumeria obtusa

Plumeria obtusa, populært kjent som frangipani eller tempeltre, er et tropisk tre i gravmyrtfamilien (Apocynaceae) som stammer fra Karibia og Mellom-Amerika. De hvite blomstene med gult senter avgir en delikat duft og brukes mye i produksjon av blomsterkranser og parfymer. I Asia dyrkes den ofte nær templer og kirkegårder, og er et symbol på hengivenhet og fornyelse.

Frangipani

Plumeria rubra

Frangipani (Plumeria rubra) er en løvfellende busk eller lite tre hjemmehørende i Mexico og Mellom-Amerika, verdensberømt for sine intenst duftende, voksaktige blomster i nyanser av hvitt, gult, oransje, rosa og rødt. Den trives i varme, solrike klimaer, tåler tørke når den er etablert, og regnes som en av de mest ikoniske tropiske prydplantene i verden. Den vokser raskt og kan nå 2–8 meters høyde.

Tunrapp

Poa annua

Poa annua, kjent som tunrapp, er et lite og tueformet gress som opprinnelig kommer fra tempererte strøk i Europa og Asia, men som i dag finnes over hele verden. Den danner tette, lave tuer med fin tekstur og lysegrønne til gulgrønne blader med karakteristiske båtformede spisser. Selv om den ofte betraktes som et ugress i plener, dyrkes den også på golfgreener i kjøligere klimaer og kan brukes som bunndekke i områder med lite vedlikehold. Den spirer om høsten og vinteren, blomstrer om våren og visner ofte ned i sommervarmen.

Løkbluegress

Poa bulbosa

Løkbluegress (Poa bulbosa) er et flerårig gress med opprinnelse i Europa og Middelhavsområdet, nå utbredt over hele verden. Det danner tette tuer opptil 70 cm høye med karakteristiske løkformede stengelbase som lagrer vannreserver, noe som gjør det svært tørke- og kuldetolerant. Om våren produserer det små småaks som utvikler seg til bulbiller for vegetativ formering.

dvergrap

Poa supina

Dvergrap (Poa supina) er et lavtvoksende, flerårig gress som opprinnelig stammer fra alpine og subalpine områder i Europa. Den kjennetegnes av sine glatte, myke og lysegrønne blader, samt en krypende vekstform som danner en tett gressmatte ved hjelp av utløpere (stoloner). Det er et av få gresslag som trives i dyp skygge, med opptil 90 % skyggegrad, noe som gjør den ideell for utfordrende områder som under tette trær, gangstier og idrettsbaner i skyggefulle omgivelser. Om våren produserer den frøaks med karakteristiske lilla fargetoner.

Plengress

Poaceae

Poaceae, gressfamilien, er en av verdens mest utbredte og artsrike plantefamilier og danner grunnlaget for de fleste plener, gressletter og idrettsbaner. Plengress kjennetegnes ved smale, avlange blader og et tett, fibrøst rotsystem, som sammen med utløpere (rhizomer og stoloner) danner et sammenhengende, slitesterkt grønt teppe. Avhengig av arten skilles det mellom kaldsesonggress (f.eks. engrapp og raigress), som trives best i temperert klima, og varmesesonggress (f.eks. bermudagress), som foretrekker varmere strøk. Gresset er ekstremt hardført, tåler klipping og fottrafikk godt og er en sentral del av hager, parker og offentlige områder verden over.

Buddhistfuru

Podocarpus macrophyllus

Podocarpus macrophyllus er en elegant eviggrønn bartre hjemmehørende i Japan og Kina. Den har smale, læraktige, dypgrønne blader som ligner flattrykte nåler. Den brukes mye i landskapsdesign for å lage tette hekker, grønne søyler eller som et frittstående prydtre, og er også et populært valg for bonsai-kunst på grunn av sin formbarhet og kontrollerte vekst.

Rosa trompetvin

Podranea ricasoliana

Podranea ricasoliana, populært kjent som rosa trompetvin, er en kraftigvoksende, forvedet klatreplante i trompetbuskfamilien (Bignoniaceae), opprinnelig fra Sør-Afrika. Den produserer overdådige, trompetformede blomster i en lilla-rosa farge med fiolette årer, som blomstrer rikelig gjennom sommeren og høsten. Den vokser raskt og kan nå en høyde på 5 meter, noe som gjør den ideell for å dekke pergolaer, murer og gjerder med et teppe av tropiske blomster.

Babybambus

Pogonatherum paniceum

Pogonatherum paniceum, kjent som babybambus, er et kompakt prydgress hjemmehørende i Sørøst-Asia og Kina. Til tross for at den ikke er en ekte bambus, gir de slanke, buede stråene og det delikate bladverket et slående likt utseende. Det er en hurtigvoksende, lite krevende stueplante som trives innendørs med lyst, indirekte lys og jevnt fuktig jord, noe som gjør den til et ideelt valg for dem som ønsker en tropisk estetikk i små rom.

Chichipe

Polaskia chichipe

Polaskia chichipe er en treformet og forgreinet søylekaktus som er endemisk for Tehuacán-Cuicatlán-dalen i delstatene Puebla og Oaxaca i Mexico. Den vokser mellom 1 600 og 2 300 meter over havet i den tornete vegetasjonen kjent som "chichipera". Kaktusen kan bli 4 til 5 meter høy med en tydelig stamme og tallrike grønn-grå greiner med 9 til 12 fremtredende ribber, utstyrt med korte, gråaktige torner med mørke spisser. Blomstene er små (2-3 cm), hvite eller grønn-gule med en rosa stripe i midten, og blomstrer delvis om natten i løpet av våren og sommeren. Fruktene, kalt chichitunas, er kuleformede, røde og søte bær som modnes midt på sommeren; de spises ferske og brukes i syltetøy og håndlaget iskrem. Arten har en lang historie med domestisering og menneskelig forvaltning i urfolkssamfunnene i dalen, og regnes som et grunnleggende kulturelt og ernæringsmessig element.

Fjellflokk

Polemonium caeruleum

Fjellflokk (Polemonium caeruleum) er en elegant staude i fjellflokkfamilien som vokser vilt på fuktige enger, i kratt og i skogbryn i tempererte deler av Europa og Asia. Den danner tette tuer med opprette stengler som når en høyde på 45–60 cm. Bladene er ulikefinnete, lysegrønne og består av 7–27 småblader som sitter trinnvis — det er nettopp dette utseendet som har gitt planten navnet «Jakobsstige». Fra slutten av april til begynnelsen av juni dekkes planten av klaseformede blomsterstander med klokkeformede blomster i en intens blå, av og til hvit farge, med tydelige gule pollenbærere. Den er svært herdig (USDA-sone 3–8) og egner seg utmerket til skyggehager, steinhager og hager i landlig stil. Planten er ikke giftig for verken mennesker eller kjæledyr.

Masttre

Polyalthia longifolia

Masttreet er en elegant, søyleformet tropisk eviggrønn plante, hjemmehørende i Sør-India og Sri Lanka. De lange, smale bladene, med bølgete kanter, spirer i en bronse-kobberfarge og modnes til en skinnende mørkegrønn, og henger i kaskader langs grenene – derav det 'gråtende' utseendet. Om våren produserer den små, blekgrønne stjerneformede blomster i noen få uker, etterfulgt av frukter i klaser som modnes fra grønt til mørk lilla, og som er populære blant fugler. Den forveksles ofte med det ekte Ashoka-treet (Saraca asoca), og kalles derfor 'falsk Ashoka'.

Firetallsarv

Polycarpon tetraphyllum

Polycarpon tetraphyllum er en lavvokst, ettårig urt med forgreinede, liggende stengler som vanligvis når en høyde på 15–20 cm. Bladene er omvendt eggformede, blanke og sitter i kranser på fire (derav navnet "tetraphyllum" – med fire blader). De små, hvite blomstene, som av og til har et rosa skjær, sitter i tette blomsterstander i toppen av stenglene, og de runde frøene er bittesmå (0,4–0,5 mm). Planten stammer opprinnelig fra Sør-Europa, Middelhavsområdet, Storbritannia, Midtøsten og det indiske subkontinentet, men har naturalisert seg på nesten alle kontinenter. Den vokser vanligvis i sandholdig jord i kyststrøk, på forstyrret mark, i fortauets sprekker, hager og brakkmark, og opptrer ofte som ugress.

Erteblomstbusk

Polygala myrtifolia

Polygala myrtifolia, ofte kalt erteblomstbusk eller myrteblad-melkurt, er en eviggrønn busk hjemmehørende i Sør-Afrika. Den produserer rikelig med sommerfuglformede blomster i lilla, mauve og rosa nyanser gjennom nesten hele året, noe som gjør den til en av de mest prydfulle og lettstelte buskene for hager, terrasser og kystlandskap. Den tilhører familien Polygalaceae og er en hurtigvoksende art.

Kantkonvall

Polygonatum odoratum

Polygonatum odoratum, vanligvis kjent som kantkonvall, er en flerårig skogplante med jordstengler som hører hjemme i tempererte deler av Europa og Asia, fra Storbritannia gjennom Russland til Kina, Korea og Japan. Planten har fått navnet sitt fra de kantete rillene langs de bueformede stilkene. Denne skyggeelskende stauden produserer hver vår elegante rader med hengende, klokkeformede, kremhvite blomster med grønne tupper under de vekselvise, elliptiske bladene. Om høsten blir bladverket gyllent før det visner ned til en knudrete jordstengel merket med runde arr – som sies å ligne vokssegl – som overvintrer under jorden. Jordstengelen er en kjent ingrediens i tradisjonell kinesisk medisin (kjent som Yu Zhu), mens de modne blåsorte bærene er giftige og må aldri spises.

Trampgras

Polygonum arenastrum

Polygonum arenastrum, vanligvis kjent som trampgras, er et lavtvoksende ettårig ugress i slireknefamilien. Den er hjemmehørende i Eurasia og naturalisert over hele verden, og danner tette, mattelignende kolonier på komprimert jord, veikantene, stier og forstyrret grunn. De små, ovale bladene er nesten like store langs stilken. Små rosa eller hvite blomster blomstrer fra sommer til høst og tiltrekker seg nyttige insekter.

Tungras

Polygonum aviculare

Tungras er en ettårig, krypende plante som er svært vanlig langs stier, fortau og på hardtrampet jord, der den danner tepper av forgrenede stengler med små, lansettformede blader. Den produserer bittesmå grønnaktige blomster med hvite eller rosa kanter mellom sommer og høst, etterfulgt av små mørke frø. Den er ekstremt hardfør og tåler næringsfattig, kompakt jord og konstant tråkk, noe som gjør den til en av de mest utbredte ugressplantene i verden.

Rosa Knuteurt

Polygonum capitatum

Polygonum capitatum, allment kjent som rosa knuteurt, er en lavtvoksende, semi-eviggrønn bunndekkeplante hjemmehørende i Himalaya i Nepal og Kina. Den produserer sjarmerende rosa pompom-lignende blomsterhoder fra vår til første frost, med attraktive mørkegrønne lansettformede blader med burgunderrøde chevron-mønstre. Denne kraftige og hurtigspredende planten trives i fullt sol til halvskygge og brukes mye i hager som bunndekkeplante, i ampler og langs kanter.

Sisselrot

Polypodium

Polypodium er en slekt med rundt 100 arter av eviggrønne bregner som hører hjemme i tempererte strøk på den nordlige halvkule. De vokser ofte som epifytter på trestammer eller som litofytter på steiner og murer. Deres krypende, skjellete jordstengler produserer læraktige, enkeltfinnete blader, noe som har gitt slekten dens vitenskapelige navn Polypodium ('mange føtter').

Sisselrot

Polypodium vulgare

Polypodium vulgare, eller sisselrot, er en liten eviggrønn bregne som vokser vilt i skogområder, bergsprekker og på gamle steinmurer i Europa og Nord-Afrika. Den horisontale, krypende jordstengelen forankrer læraktige, dypt flikete blader som holder seg grønne gjennom vinteren, mens gyllen-oransje sporehoper (sori) pryder undersiden av modne blader fra midtsommer til høst. Den er bemerkelsesverdig tolerant for både skygge og tørkeperioder, og trives som en litofytt på stein og murer eller som en epifytt på mosegrodde trestammer, noe som gjør den til en av de enkleste bregnene å naturalisere i en hage i temperert klima.

Julbregne

Polystichum acrostichoides

Polystichum acrostichoides, allment kjent som julbregne, er en robust, eviggrønn bregne hjemmehørende i det østlige Nord-Amerika. Dens læraktige, lansettformede blad forblir grønne gjennom hele vinteren, noe som gjør den til en fremtredende plante i julesesongen. Den trives i skyggelagte skogsmiljøer og verdsettes for sitt lave vedlikeholdsbehov og helårlige visuelle interesse.

Vestlig sverdbregne

Polystichum munitum

Polystichum munitum, allment kjent som vestlig sverdbregne, er en stor eviggrønn bregne som er hjemmehørende i de tempererte regnskogene i Stillehavskysten i det nordvestlige Nord-Amerika. De glinsende, mørkegrønne frondene bøyer seg utover fra en tett sentral krone og kan bli opptil 180 cm lange. Den er en av de mest utbredte og hardføre bregnene i Stillehavsnordvestens skoger og er høyt verdsatt i skyggebed og naturalistisk hagedesign.

Poppel

Populus

Populus er en stor slekt med mellom 25 og 57 løvfellende trær i vierfamilien (Salicaceae), kjent som poppel og osp. De stammer fra den nordlige halvkule, i Nord-Amerika, Europa og Asia. Disse hurtigvoksende trærne kan bli mellom 15 og 50 meter høye og gjenkjennes på sine skjelvende blader, vindpollinerte rakler tidlig om våren og den bomullsaktige frøspredningen. De trives i full sol og i fuktig, veldrenert jord, og verdsettes for sitt tømmer, fytoremediering, som vindskjerming og som prydtrær.

Balsampoppel

Populus balsamifera

Balsampoppel (Populus balsamifera) er et hurtigvoksende løvtre hjemmehørende i det nordlige Nord-Amerika. Det kjennetegnes av sine velduftende, harpiksrike knopper tidlig om våren og kan bli opptil 30 meter høyt. Det brukes mye til restaurering av elvekanter, vindskjermer og som skyggetrær. Det trives i kalde klimaer og er ett av de nordligste løvtrærne i Nord-Amerika.

Svartpoppel

Populus nigra

Populus nigra, ofte kjent som svartpoppel, er et stort løvfellende tre hjemmehørende i Europa og Vest-Asia. Det er et av de mest ikoniske trærne i det europeiske landskapet, kjent for sin raske vekst, mørke furrende bark og grasiøse trekantede blader som skimrer i vinden. Lombardisk poppel (P. nigra 'Italica') er en velkjent søyleformet kultivar som er mye brukt som le-beplantning og for å definere landskap.

Osp

Populus tremula

Osp (Populus tremula) er et hurtigvoksende løvtre som er hjemmehørende i Europa og deler av Asia. Den er kjent for sine avrundede, sølvgrønne blader som skjelver og suser i den minste bris, takket være de flate bladstilkene. Treet kan bli opptil 25 meter høyt, med en glatt grågrønn bark som mørkner og sprekker opp med alderen. Om våren, før bladene springer ut, dukker det opp lange gråaktige rakler, og om høsten blir løvverket gyllent. Den sprer seg lett via rotvendinger og danner ofte tette klonale lunder, og er et viktig habitat for insekter, fugler og lav.

Pápalo

Porophyllum ruderale

Mosrose

Portulaca

Portulaca er en slekt av sukkulente blomstrende planter i familien Portulacaceae, opprinnelig fra Sør-Amerika. Kjent for sine livfulle, juveltonede blomster og enestående tørketoleranse, trives de under varme, solrike forhold der mange andre planter sliter. Slekten inkluderer den prydfulle P. grandiflora (mosrose) og den spiselige P. oleracea (vanlig portulak), begge mye dyrket i tropiske og subtropiske hager verden over.

Portulakk

Portulaca gilliesii

Portulakk (Portulaca gilliesii) er en sukkulent hjemmehørende i Sør-Amerika, med kjøttfulle, glatte og ofte rødlige, krypende stengler som når omtrent 30 cm. Om sommeren produserer den små rød-lilla blomster. Den er eksepsjonelt tørketolerant og ideell for hager med lite vedlikehold. Den inneholder kalsiumoksalat og er mildt giftig ved inntak.