Komplett planteguide
Utforsk planter etter vanskelighetsgrad, sesong og mer. Finn den perfekte planten for deg.
Vanskelighetsgrad
Planter etter by
🗺️ Planter etter by4060 planter funnet
Viser 325–360 av 4060
Stuegran
Araucaria
Araucaria er en slekt av eviggrønne bartrær i familien Araucariaceae, med rundt 20 arter som alle hører hjemme på den sørlige halvkule. De fleste artene finnes på Ny-Caledonia; de øvrige vokser på Norfolkøya, i Øst-Australia, på Ny-Guinea, i Chile, Argentina og i det sørlige Brasil, hvor man finner parana-furu (Araucaria angustifolia). I naturen er dette trær med rett stamme og greiner som vokser i etasjer rundt stammen, og de kan bli mellom 5 og 80 meter høye. Hunnkonglene kan bli 7 til 25 cm store og inneholde opptil 200 store frø; frøene fra parana-furu og apekattre er spiselige. Som potteplante er stuegran (Araucaria heterophylla) den mest solgte arten, da den vokser sakte og trives godt innendørs i mange år.
Paranafuru
Araucaria angustifolia
Paranafuru (Araucaria angustifolia) er et majestetisk bartre hjemmehørende i den atlantiske skogen i sørlige Brasil, kjent for sin karakteristiske kandelaberformede krone og kransstilte grener. Den er klassifisert som kritisk truet av IUCN på grunn av omfattende hogst og avskoging, kan leve i hundrevis av år og bli opptil 50 meter høy i det fri. Frøene, kjent som pinhão, er en viktig matkilde for dyreliv og urfolkssamfunn i sørlige Brasil.
Apeskrekk
Araucaria araucana
Araucaria araucana, populært kjent som apeskrekk eller skjellgran, er et stort bartre som stammer fra de andinske skogene i Chile og Argentina. Det er et hellig tre for mapuche-pehuenche-folket, som baserer deler av kostholdet sitt på de spiselige frøene (furufrø/piñones). Treet vokser sakte og har et unikt utseende med greiner dekket av trekantede, stikkende blader arrangert i spiral. Det kan leve i flere århundrer og nå store høyder i sitt naturlige habitat.
Koksfuru
Araucaria columnaris
Koksfuru (Araucaria columnaris) er en majestetisk bartre hjemmehørende på Ny-Kaledonia, kjent for sin karakteristiske søyleformede silhuett og en fascinerende biologisk særegenhet: stammen heller mot ekvator, uavhengig av hvilken halvkule treet vokser på. Et setvoksende tre som kan nå 60 meter i naturen, men som vanligvis holder seg mellom 15 og 20 meter i dyrking. Det brukes mye som prydtre i kystnære og subtropiske hager.
Norfolkøyfuru
Araucaria heterophylla
Norfolkøyfuru (Araucaria heterophylla) er en langsomt voksende eviggrønn bartre endemisk til Norfolkøya i Sør-Stillehavet. Den er kjent for sine symmetriske, etasjerte horisontale grener og stjerneformede silhuett, og dyrkes i stor utstrekning som en dekorativ stueplante og utendørs hagetre. I sitt naturlige habitat kan den bli over 60 meter høy, men innendørs holder den seg vanligvis under 2 meter.
Grusom klatreplante
Araujia sericifera
Araujia sericifera, ofte kjent som grusom klatreplante eller møllplante, er en invasiv klatreplante hjemmehørende i Sør-Amerika (Brasil, Argentina, Paraguay). Den produserer duftende hvite til blekrosa voksaktige blomster om sommeren og høsten som fanger møll om natten – derav det vanlige navnet. Melkehvit lateksmelk er irriterende for hud og øyne. Den er klassifisert som invasiv i Australia, New Zealand, California og Portugal.
Jordbærtre
Arbutus unedo
Jordbærtre (Arbutus unedo) er en eviggrønn busk eller et lite tre i lyngfamilien, hjemmehørende i Middelhavsområdet og Vest-Europa. Det er kjent for sine hvite, krukkeformede blomster og røde, jordbærlignende frukter, som modnes om høsten og vinteren samtidig med den nye blomstringen.
Bangalow-palme
Archontophoenix cunninghamiana
Bangalow-palmen (Archontophoenix cunninghamiana) er en majestetisk palme hjemmehørende i de subtropiske regnskogene i det østlige Australia. Den har en slank, elegant stamme som kan nå opp til 20 meters høyde, kronet av en krone med grasiøse, buede fronder på opptil 3 meters lengde. Den brukes mye i tropisk og subtropisk hagedesign og er verdsatt for sin raske vekst, prydverdi og tilpasningsevne.
Borre
Arctium lappa
Arctium lappa, ofte kjent som borre eller gobo, er en robust toårig urteplante hjemmehørende i Europa og Asia. Den kan bli opptil 2 meter høy og produserer store hjerteformede blader og karakteristiske lilla blomsterhoder omgitt av krokete svøpblader som fester seg til klær og dyrepels – og som inspirerte oppfinnelsen av borrelås. Både roten og bladene har vært verdsatt i århundrer innen tradisjonell medisin og asiatisk matlaging.
Lundborre
Arctium nemorosum
Arctium nemorosum, kjent som lundborre, er en robust toårig urt i kurvplantefamilien (Asteraceae). Den er hjemmehørende i skogområder og på skyggefull, forstyrret grunn over hele Europa og inn i Kaukasus, vanligvis på kalkrik jord. I sitt første år danner den en lav rosett av store, dunete, hjerteformede blader; i sitt andre år sender den opp en høy blomsterstengel, ofte over 2 meter høy, toppet med klaser av tistel-lignende lilla-rosa blomsterhoder fra midtsommer til høst. Blomsterhodene modnes til de velkjente borrene med kroker som fester seg til pels og klær for å spre frøene.
Melbær
Arctostaphylos uva-ursi
Melbær (Arctostaphylos uva-ursi) er en eviggrønn, krypende markdekker i lyngfamilien. Den stammer fra sirkumpolare strøk og tempererte fjellområder på den nordlige halvkule, og danner et tett teppe av krypende, forvedete stengler med læraktige og glinsende blader som får en bronseaktig farge om høsten. Om våren dekkes den av delikate, blekrosa til hvite klokkeformede blomster, etterfulgt av knallrøde bær om høsten som er svært populære blant bjørner og fugler. Planten er svært hardfør, tåler ekstrem kulde ned til -20 °C og trives utmerket i mager og tørr jord.
Sølvarktotis
Arctotis stoechadifolia
Sølvarktotis (Arctotis stoechadifolia) er en krypende, flerårig plante som stammer fra kystnære sanddyner og sletter i Western Cape i Sør-Afrika, nærmere bestemt området mellom Langebaan og Kapphalvøya. De forvedede, utløpende skuddene kan dekke bakken i en bredde på opptil 1,2 meter, mens de blomstrende skuddene bare rager 30-35 cm over bakken. De smale, lansettformede og svakt tannede bladene er dekket av et hvitt, sølvaktig dunlag som beskytter planten mot vind og saltholdig havluft. De store, enkle, margerittlignende blomstene er kremhvite med en rød-burgunder nyanse på undersiden, og har et iøynefallende mørkeblått til svart sentrum. Blomstene åpner seg om dagen og lukker seg i skumringen.
Julebær
Ardisia
Ardisia er en slekt av eviggrønne busker verdsatt for sitt læraktige og glinsende bladverk og sine klaser med røde eller korallfargede bær som holder seg gjennom hele vinteren. Den vokser sakte og er en ideell plante for både innendørs bruk og skyggefulle hager i tempererte klimaer, takket være kontrasten mellom de delikate hvite eller rosa blomstene og de iøynefallende fruktene.
Bærardisia
Ardisia crenata
Ardisia crenata er en eviggrønn busk som opprinnelig kommer fra Øst-Asia (Kina, Japan, Taiwan). Den dyrkes hovedsakelig for sine iøynefallende korallrøde bær, som forblir dekorative på planten i flere måneder, ofte helt frem til vinteren. Bladene er blanke, læraktige og har en bølget-tannet kant. Om sommeren dukker det opp små, stjerneformede hvite eller rosa blomster i hengende klaser, etterfulgt av de karakteristiske bærene. Den er svært utbredt som julegave i Europa, men vær oppmerksom: alle deler av planten, spesielt bærene, er giftige hvis de inntas av mennesker eller kjæledyr, og kan forårsake gastrointestinale plager.
Sjø-ardisia
Ardisia elliptica
Tropisk eviggrønn busk hjemmehørende på vestkysten av India, Sri Lanka, Indokina, Malaysia, Indonesia og Ny-Guinea. Den vokser til 1,5–3 meter innendørs med mørkegrønt, blankt og læraktig bladverk. Produserer små hvite til blekrosa blomster i kompakte klaser om våren. Blomstene etterfølges av karakteristiske steinfrukter (5–9 mm i diameter) som utvikler seg fra grønt til knallrødt som umodne, og til slutt blir dype lilla-svarte ved modenhet, og de blir sittende på planten i flere måneder. Svært invasiv i mange tropiske regioner, inkludert Florida og Hawaii, på grunn av rask frøspredning via fugler. Oppført som et skadelig ugress i flere jurisdiksjoner.
Betelnøttepalme
Areca catechu
Betelnøttepalmen (Areca catechu) er en slank tropisk palme hjemmehørende i Sørøst-Asia, og dyrkes i stor utstrekning for sin frukt, arecanøtten. Den kan bli opptil 20 meter høy med en elegant stamme og bueformede, mørkegrønne blader. Den er en av de mest utbredte palmene i verden og har enorm kulturell og økonomisk betydning i tropisk Asia.
Fjellarve
Arenaria montana
Fjellarve er en lav, eviggrønn og flerårig putedannende dvergbusk i nellikfamilien (Caryophyllaceae), hjemmehørende i fjellområdene i Sørvest-Europa og Nordvest-Afrika – fra Pyreneene gjennom Portugal til det nordlige Marokko. Den danner tette tuer med smale, lansettformede, grågrønne blader som fra vår til sommer nesten forsvinner under et vell av små hvite blomster. I naturen vokser den i steinete skråninger, på heier og i skogbryn i en høyde på 400–1850 meter over havet, noe som forklarer dens behov for veldrenert, mager jord og perfekt drenering. På grunn av sin nøysomhet og lange blomstringstid er den populær som bunndekker i steinhager, grusbed og i fuger mellom belegningsstein.
Sukkerpalme
Arenga pinnata
Sukkerpalmen (Arenga pinnata) er en majestetisk tropisk palme hjemmehørende i Sørøst-Asia, særlig Malaysia og Indonesia. De finnete frondene kan bli opptil 8,5 meter lange, noe som gjør den til en av de mest dramatiske palmene i tropisk hagebruk. Den er en hapaksantisk art, det vil si at den blomstrer én gang i løpet av flere år og deretter dør. Utover sin prydverdi er den en av de økonomisk viktigste palmene i verden, og gir sukker, vin, fiber, stivelse og spiselige frukter.
Meksikansk piggvalmue
Argemone mexicana
Argemone mexicana, populært kjent som meksikansk piggvalmue, er en ettårig (noen ganger toårig) urt i valmuefamilien (Papaveraceae). Den stammer opprinnelig fra Mexico, men er i dag vidt naturalisert i tropiske og subtropiske strøk. Det er en ekstremt hardfør pionerplante med en opprett, forgrenet stengel og tornede, grågrønne blader med hvite nerver som minner om tistler. Den produserer iøynefallende blomster med gule kronblader, og når den kuttes, skiller den ut en karakteristisk gul melkesaft. Den vokser spontant i veikantene, på brakkmark og i næringsfattig jord, og tåler tørke og mager jord svært godt.
Gåsefot
Argentina anserina
Gåsefot (Argentina anserina), også kjent som gåsemure, er en flerårig urt i rosefamilien (Rosaceae). Den vokser lavt og danner tepper takket være krypende, røde utløpere som kan bli opptil 80 cm lange. De finnete bladene, 10–20 cm lange, er dekket av et tett, sølvglinsende hårlag som gir planten dens karakteristiske skinnende utseende. Om sommeren produserer den lysgule, fembladede blomster med en diameter på ca. 2 cm på opprette stengler som er 5–15 cm høye. Den sprer seg raskt i fuktig, sandholdig eller leirholdig jord, og koloniserer ofte enger, veikanten og kystområder.
Margeritt
Argyranthemum frutescens
Margeritt (Argyranthemum frutescens) er en flerårig busk hjemmehørende på Kanariøyene, Spania. Kjent for sine glade margeritt-lignende blomster med hvite, gule eller rosa kronblad rundt lysegule sentre, bringer denne prydplanten rikelig med farge til hager, balkonger og potteplanter gjennom vår, sommer og høst.
Sølvasal
Aria edulis
Sølvasal (Aria edulis, synonym Sorbus aria) er et løvfellende tre i rosefamilien (Rosaceae), hjemmehørende i Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Det danner en kompakt, kuppelformet krone med ovale, sagtakkede blader som er mørkegrønne og blanke på oversiden, og dekket av et filtlignende hvitgrått dun på undersiden, noe som gir treet dets navn. Kremhvite blomster vises i klaser om våren, etterfulgt om høsten av skarlagenrøde bær som først blir spiselige når de er «blettet» (myknet av frost eller lagring).
Levende stein
Ariocarpus
Ariocarpus er en slekt av saktevoksende, tornløse kaktuser som stammer fra kalksteinsørkenene i det nordlige og sentrale Mexico og det sørlige Texas. De tykke, stjerneformede tuberkulene er dekket av en gråbrun, vortete hud som etterligner den omkringliggende steinen og grusen nesten perfekt – en kamuflasjestrategi som beskytter den mot beitende dyr i naturen. Det meste av plantekroppen befinner seg ved eller under jordoverflaten, forankret av en stor pælerot, med bare kronen synlig over bakken. Ullete hårtufser ligger mellom tuberkulene, og på sensommeren eller høsten produserer modne planter prangende hvite, rosa, magenta eller lilla prestekrage-lignende blomster fra midten av rosetten.
Jakob i stolen
Arisaema
Arisaema er en slekt med omtrent 150 arter av skogtilpassede knollvekster tilhørende arumfamilien, hjemmehørende i Asia og Nord-Amerika. De er kjent for sine unike hettede blomsterstander (spathe og spadix) og eksotisk løvverk. Plantene går i dvale om vinteren og spirer friskt opp igjen hver vår. Den mest kjente arten er A. triphyllum, som på norsk gjerne kalles Jakob i stolen.
Munkekappe
Arisarum vulgare
Munkekappe (Arisarum vulgare) er en lavtvoksende, rhizomatisk flerårig plante i myrkonglefamilien (Araceae), hjemmehørende i Middelhavsområdet – Sør-Europa, Nord-Afrika og deler av Kaukasus. Den blir sjelden høyere enn 30 cm og danner klynger av blanke, hjerte- til pilformede blader som noen ganger har svake sølvfargede tegninger. Dens mest karakteristiske trekk er blomsten: et lilla-brunt og hvitstripet hylsterblad som krøller seg fremover til en hette, som ligner en munkekutte, og omslutter en kjøttfull blomsterkolbe med små lilla blomster. Den blomstrer fra høst til vår og sprer seg lett via underjordiske jordstengler, noe som gjør den til et nyttig bunndekke i skogsmiljøer.
Kniplingsaloe
Aristaloe aristata
Aristaloe aristata, allment kjent som kniplingsaloe eller fakkelplante, er en kompakt sukkulentplante hjemmehørende i Sør-Afrika og Lesotho. De mørkegrønne, trekantede bladene er prydet med hvite tuberkler og ciliate kanter, og danner tette, elegante rosetter. Om sommeren og høsten produserer den rørformede oransjerøde blomster som er svært attraktive for kolibrier.
Pipeurt
Aristolochia
Aristolochia er en stor slekt med rundt 350 klatreplanter og urteaktige planter i pipeurtfamilien (Aristolochiaceae), verdsatt for sine spesielle pipe- eller trompetformede blomster i toner av brunt, gult, grønt og lilla. Artene varierer fra hardføre tempererte klatreplanter som storpipeurt (A. macrophylla) til sarte tropiske klatrere. Alle deler av planten inneholder aristolochiasyre, en forbindelse som nå er kjent for å være nyretoksisk og kreftfremkallende, så den bør håndteres med forsiktighet og holdes unna barn og kjæledyr.
Virginiaslangerot
Aristolochia serpentaria
Aristolochia serpentaria, kjent som virginiaslangerot, er en lavtvoksende flerårig skogurt hjemmehørende i det østlige USA. Den produserer karakteristiske buede, pipeformede blomster og hjerteformede blader. Planten ble historisk verdsatt som medisinplante av urfolk og tidlige nybyggere, men inneholder aristolochinsyrer som nå er kjent for å være giftige.
Maqui
Aristotelia chilensis
En eviggrønn busk eller lite tre som opprinnelig kommer fra det sørlige Chile og Argentina. Den produserer mørke, nesten svarte bær med en smak som minner om blåbær, og er svært rike på antioksidanter. Mapuche-folket har tradisjonelt brukt planten i medisin, mat og fermenterte drikker.
Fjærekoll
Armeria maritima
Fjærekoll (Armeria maritima) er en kompakt, eviggrønn staude som opprinnelig stammer fra klipper og kystenger i Europa og Nord-Amerika. Den danner tette tuer av smale, gresslignende blader, hvorfra det vokser tynne stilker toppet med kuleformede blomsterhoder i farger fra rosa til hvitt, omgitt av papiraktige høyblader. Den er svært tolerant overfor havbris, næringsfattig jord og tørke, noe som gjør den til en populær plante i steinhager og kystnære plantinger.
Stor fjørekoll
Armeria pseudarmeria
Armeria pseudarmeria (stor fjørekoll) er en eviggrønn tueformet plante fra strandklipper i Vest-Portugal og Spania, tilhørende hinnebegerfamilien. Den har brede, sverdformede blader og kuleformede blomsterhoder på tynne stilker i farger fra hvitt til mørkerosa, som blomstrer sent på våren og sommeren. Den er hardfør og langlivet, og trives godt i mager, veldrenert jord der mange andre planter sliter.
Honningsopp
Armillaria mellea
Armillaria mellea, vanligvis kjent som honningsopp, er en bioluminescent basidiomycet-sopp. Den er et betydelig skogpatogen som sprer seg via svarte, rotlignende strukturer kalt rhizomorfer. Selv om den produserer spiselige gyllengule sopper i klynger, er selve organismen en parasittisk 'superorganisme' som kan leve i århundrer mens den bryter ned veden til både levende og døde trær.
pepperrot
Armoracia rusticana
Armoracia rusticana, ofte kjent som pepperrot, er en hardfør flerårig plante i familien Brassicaceae. Den dyrkes primært for sin tykke, kraftige hvite pålerot. Planten har store, smaragdgrønne, høymoleliknende blader og danner klaser av små hvite blomster på høye stengler om sommeren. Den vokser kraftig og kan bli invasiv dersom den ikke holdes under kontroll.
Hjertearnika
Arnica cordifolia
Hjertearnika (Arnica cordifolia) er en flerårig urt som vokser vilt i barskoger og fjellenger i det vestlige Nord-Amerika, i høyder mellom 1500 og 3300 meter. Den er gjenkjennelig på sine hjerteformede, motsatte blader og klare gule blomsterkurver. Planten sprer seg via krypende jordstengler (rhizomer) og kan leve i rundt ti år. Den er moderat brannbestandig og skyter nye skudd fra jordstenglene etter en brann, og er en viktig matkilde for mulhjort og wapiti. Planten er giftig ved inntak (kan forårsake kvalme og hjerteproblemer), og skal kun brukes utvortes. Den må holdes utilgjengelig for barn og kjæledyr.
Solblom
Arnica montana
Arnica montana er en flerårig urteaktig plante som vokser vilt i fjellområdene i Sentral- og Sør-Europa, inkludert Alpene, Pyreneene og Karpatene. Den har vært høyt verdsatt i europeisk folkemedisin i århundrer og produserer klare gule, prestekragelignende blomster om sommeren. Den er lovmessig beskyttet i flere europeiske land på grunn av overhøsting. Hele planten er giftig ved inntak, men blomsterekstrakter er mye brukt i utvortes preparater for å lindre blåmerker, muskelsmerter og betennelser.
Svartsurbær
Aronia melanocarpa
Svartsurbær (Aronia melanocarpa) er en løvfellende busk i rosefamilien (Rosaceae), som stammer fra det østlige Nord-Amerika. Den blir ca. 1–3 meter høy og omtrent like bred, og danner tette, rikt forgrenede busker. Om våren får den små hvite til rosaaktige blomster i skjermkvaster, og om høsten får den blanke mørkelilla til svarte bær og en intens rød høstfarge på bladene. Bærene er spiselige, selv om de er svært bitre som rå, og de er kjent for sitt høye innhold av antioksidanter (antocyaner).
Finn den perfekte planten
Planteguiden vår hjelper deg å finne ideelle arter for ditt erfaringsnivå og årstiden.
Bla gjennom etter Vanskelighetsgrad, Sesong og Mer
Bruk filtrene nedenfor for å avgrense denne katalogen etter stelt vanskelighetsgrad, sesong, miljø, eller søk direkte etter navn. Hvert filter fører til en liste tilpasset dine dyrkingsforhold.