Komplett planteguide
Utforsk planter etter vanskelighetsgrad, sesong og mer. Finn den perfekte planten for deg.
Vanskelighetsgrad
Planter etter by
🗺️ Planter etter by4106 planter funnet
Viser 1261–1296 av 4106
Hønsegras
Digitaria
Digitaria er en stor slekt av ettårige og flerårige gress i grasfamilien (Poaceae), som består av omtrent 300 arter spredt over tropiske, subtropiske og varme tempererte regioner over hele verden. Slektsnavnet kommer fra det latinske "digitus" (finger), som refererer til det fingerlignende arrangementet av blomsteraksene som stråler ut fra et sentralt punkt på hver stilk. De fleste arter er lavtvoksende og krypende, og slår lett rot ved leddknutene der stilkene berører jorden, noe som gir dem en krabbelignende vekstmåte. Mens flere arter, som Digitaria sanguinalis (blodfingergras) og Digitaria ischaemum (glatt fingergras), regnes som aggressive ugress i plener og hager på grunn av sin hardførhet og tørketoleranse, dyrkes andre målrettet: Digitaria exilis (hvit fonio) og Digitaria iburua (svart fonio) er eldgamle vestafrikanske kornsorter, blant de eldste dyrkede kornene i verden, verdsatt for sin raske modning og evne til å trives i mager, tørr jord.
Glatt fingergras
Digitaria ischaemum
Digitaria ischaemum er et ettårig sommergress i grasfamilien (Poaceae), opprinnelig fra Eurasia og nå vidt utbredt i varme tempererte strøk som en introdusert, invasiv art. Den vokser med en liggende og kompakt vekstform, og danner lave tuer med flate, glatte blader på opptil 10 cm lengde. Planten slår ofte røtter ved leddknutene på stenglene, noe som gjør den vanskelig å fjerne. En enkelt plante kan produsere over 140 000 frø.
Blodhirse
Digitaria sanguinalis
Digitaria sanguinalis er et ettårig sommergress som er hjemmehørende i Eurasia, nå naturalisert over hele verden, og tilhører gressfamilien (Poaceae). Den utvikler flere forgreinede, hårete stengler fra basen som sprer seg horisontalt og slår rot ved nodene, med lineære blader som er 7,5–15 cm lange og har hårete bladslirer. Blomsterstanden består av opptil ni lange, utstrålende fingerlignende aks med små aks som kan virke rødlige eller lilla ved modenhet.
Rosa sommerfuglorchid
Dimerandra emarginata
Dimerandra emarginata er en middels stor epifyttisk orkidé som er hjemmehørende i regnskogene i Mellom-Amerika, nordlige Sør-Amerika og Karibia, fra Mexico sørover til Brasil. Den vokser på trebark eller steiner, og produserer slanke, rørformede stengler med læraktige blader med hakk i tuppen. Fra sommer til høst bærer den klynger av små, men levende rosa blomster med en hvit-og-rosa leppe, som blomstrer suksessivt over flere uker. Vanligvis kalt Rosa sommerfuglorchid, trives den montert eller i åpne, godt drenerende barkblandinger som etterligner dens naturlige epifyttiske habitat.
Longan
Dimocarpus longan
Dimocarpus longan, kjent som longan eller «drageøye», er et eviggrønt frukttre i såpetrefamilien (Sapindaceae), hjemmehørende i Sørøst-Asia. Det blir opptil 12 meter høyt, med en utstrakt krone og læraktige, finnete blader. Små, gulhvite blomster dukker opp om våren i store klaser og har en svak duft. Fruktene — runde med et brunt, sprøtt skall — inneholder et gjennomsiktig, søtt fruktkjøtt som omgir en enkelt skinnende, mørkebrun kjerne som minner om et øye. Longan er nært beslektet med litchi og rambutan. Det dyrkes hovedsakelig i Kina, Thailand, Vietnam og andre tropiske land for sine velsmakende frukter, trevirke og medisinske egenskaper.
Kappmargeritt
Dimorphotheca ecklonis
Kappmargeritten (Dimorphotheca ecklonis) er en flerårig busk som stammer fra Sør-Afrika, kjent for sine margerittlignende blomster med hvite, rosa eller lilla kronblader og et intenst mørkeblått senter. Den dyrkes mye i hager og potter, blomstrer rikelig fra vår til høst, og er en plante som er svært verdsatt av bier og pollinatorer.
Hengende afrikansk margeritt
Dimorphotheca fruticosa
Hengende afrikansk margeritt (Dimorphotheca fruticosa, syn. Osteospermum fruticosum) er en hurtigvoksende, eviggrønn staude hjemmehørende i Sør-Afrika. Den danner et tett, spredende teppe av halvsukkulente, mellomgrønne blader og produserer rikelig med tusenfrydlignende blomster med hvite eller bleklilla kronblader som omgir et dypt lilla senter. Den er mye plantet som bunndekke i skråninger, på voller og langs veikanter, og er verdsatt for sin tørketoleranse, salttoleranse og lange blomstringsperiode fra vår til høst.
Kappneglelblomst
Dimorphotheca pluvialis
Dimorphotheca pluvialis, kjent under navnene kappneglelblomst eller regnmargaritt, er en ettårig sørafrikansk margaritt med iøynefallende hvite strålekroner, gulbrune skivemidtpunkter og purpurtonede blomsterblader ved basen. Tro mot sitt norske navn lukker blomstene seg før regn og i skumringen, noe som gjør den til en naturlig værvarsler. Den tåler tørke godt og trives i fullt sollys med fattig, godt drenert jord.
Dinteranthus
Dinteranthus
Dinteranthus er en liten slekt med seks sukkulenter kjent som "levende stein" i isplantefamilien (Aizoaceae). De hører hjemme i de tørre områdene nordvest i Sør-Afrikas Northern Cape og sørøstlige Namibia, hvor de vokser blant kvartskisel i svært tørr, sandholdig jord. Hvert hode består av et enkelt par tykke, sammenvokste blader på 2,5–6 cm lengde. Disse er krittvitt, grå, blågrå eller lilla-aktige og ofte prikkete, noe som etterligner steinene rundt dem. Plantene forblir enslige eller danner små klynger med noen få hoder. Prestekrage-lignende blomster på 1,5–4,5 cm bredde, i gullgult eller hvitt med gult senter, åpner seg fra spalten mellom bladene, hovedsakelig fra sensommer til høst. De mest dyrkede artene er D. wilmotianus (blågrå, prikkete), D. pole-evansii (krittvitt, som en golfball) og D. microspermus. Sammenlignet med Lithops har de en kjøl under bladene, et grunt fibrøst rotsystem i stedet for en pælerot, og svært små, støvlignende frø.
Virginia buttonweed
Diodia virginiana
Virginia buttonweed er en lavtvoksende, matteformende flerårig plante i kaffefamilien (Rubiaceae), hjemmehørende i våtmarker og forstyrret våt mark over det sørøstlige og sør-sentrale USA, Mexico, Cuba og Nicaragua. Firkantede, krypende stengler sprer seg langs bakken og slår rot ved nodene, med motsatte, lansettformede blader og små, firebladede hvite (av og til rosa-stripete) stjerneformede blomster fra tidlig sommer til høst. Den koloniserer naturlig sumper, grøfter, myrkanter og damkanter, og er beryktet i det sørlige USA som en av de mest vedvarende, vanskelig å utrydde bredbladede ugressene i plener og gressplener, siden selv små rot- eller stengelfragmenter kan spire til nye planter.
Venusfluedreper
Dionaea muscipula
Venusfluedrепeren er en av verdens mest fascinerende kjøttetende planter, og er naturlig hjemmehørende i de subtropiske våtmarkene i Nord- og Sør-Carolina, USA. Dens ikoniske hengslede feller klappes igjen når triggerhår stimuleres av intetanende insekter, og byttet fordøyes i løpet av 4–10 dager. Til tross for sitt eksotiske utseende er den en overraskende kompakt rosettplante som sjelden overstiger 30 cm i høyde.
Jomfrupalmе
Dioon edule
Dioon edule, vanligvis kjent som jomfrupalmen, er en forhistorisk kykade hjemmehørende i Mexico. Denne planten ligner et palmetre, men er botanisk sett nærmere beslektet med bartrær. Den har stive, pinnate, mattblågrønne blader som vokser i en symmetrisk rosett fra en kort sentral stamme. Den er en ekstremt langlivet «levende fossil» som kan leve i hundrevis av år, og er høyt verdsatt i tørkelandskapsdesign for sin robusthet og skulpturelle form.
Yam
Dioscorea
Dioscorea er en stor slekt med over 600 arter av slyngende lianer i familien Dioscoreaceae, utbredt i tropiske og subtropiske regioner over hele verden. Slekten omfatter viktige matplanter som D. alata (vann-yam/lilla yam), D. rotundata (hvit yam) og D. cayenensis (gul yam), samt den pryddekorative D. elephantipes (elefantfot). Plantene produserer stivelsesrike, spiselige knollrot og kraftige klatrende lianer som går i dvale i kjøligere eller tørre årstider.
Lilla yam
Dioscorea alata
Lilla yam (Dioscorea alata) er en kraftig tropisk klatreplante dyrket for sine stivelsesholdige, lilla-til-hvite knoller. Den stammer fra Sørøst-Asia og har spredt seg over tropisk Afrika, Amerika og Stillehavsregionen. Den er en av de mest dyrkede yam-artene i verden, verdsatt for sin kulinariske allsidighet og kulturelle betydning.
Elefantfot
Dioscorea elephantipes
Elefantfot (Dioscorea elephantipes) is en saktevoksende kaudeksplante fra Sør-Afrika, verdsatt for sin enorme, korkaktige og oppsprukne rotknoll som ligner på en elefantfot eller et skilpaddeskall. Fra kaudeksen vokser det tynne, klatrende ranker med hjerteformede blader i vekstsesongen, som visner ned i hvileperioden. Dette er en langlivet samlerplante som kan leve i flere tiår.
Kaki
Diospyros kaki
Kakitreet (Diospyros kaki) er et løvfellende frukttre som stammer fra Kina og Japan, og dyrkes i utstrakt grad i tempererte strøk over hele verden. Det tilhører ibenholtfamilien (Ebenaceae) og kan bli opptil 9 meter høyt. Treet er kjent for sitt praktfulle høstløvverk i nyanser av oransje, rødt og burgunder, i tillegg til de oransje fruktene som henger igjen på treet selv etter at bladene har falt av. Kaki verdsettes både for fruktens søte og aromatiske smak – med hint av honning, mango og aprikos – og for sitt dekorative utseende gjennom alle årstider.
Svart Sapote
Diospyros nigra
Svart Sapote (Diospyros nigra) er et tropisk frukttre med opprinnelse i Mexico og Mellom-Amerika, og tilhører Ebenaceae (ebenholts)-familien. Med kallenavnet «sjokoladepuddingfrukt» utvikler det modne fruktkjøttet en dyp mørkebrunt farge med en mild, søt smak som minner om sjokolade. Det er et saktevoksende, eviggrønt tre som kan bli opptil 25 meter høyt i sitt naturlige habitat, mens dyrkede eksemplarer vanligvis holdes på 5–10 meter gjennom jevnlig beskjæring.
Amerikapersimmon
Diospyros virginiana
Amerikapersimmon (Diospyros virginiana) er et saktevoksende løvfellende fruktre hjemmehørende i det sentrale og østlige Nord-Amerika, verdsatt for sin søte, honninglignende frukt som først modnes etter den første frosten. Treet kan bli 10 til 25 meter høyt i vill tilstand og har en karakteristisk dypt furet bark som minner om krokodilleskinn. De blanke, mørkegrønne bladene får vakre farger fra gult til rødilla om høsten, og treet blomstrer med små klokkeformede hvite til grønngule blomster. Trærne er særbu (dioecious), noe som betyr at man vanligvis trenger både hann- og hunntrær for å få frukt. Det er herdig og lettstelt, og tåler både næringsfattig jord, tørke, varme og urbane forhold når det først har etablert seg.
Kallargress
Diplachne fusca
Diplachne fusca (syn. Leptochloa fusca) er et robust, hurtigvoksende gress, enten ettårig eller kortlevd flerårig, hjemmehørende i tropiske og subtropiske strøk i Amerika, Afrika, Asia og Australia. Det vokser i opprette, tette tuer som kan bli opptil 1,5 meter høye. Bladene er lange, smale og har en lett ru tekstur med en fremtredende midtnerve. Blomsteraksene er luftige, forgrenede og får toner av grønt, brunt og gult når de modnes. Det er en fremtredende halofytt (saltplante) som trives i saltholdig, natriumrik og vannmettet jord der de fleste andre gressarter ikke overlever. Det brukes mye i bioremedieringsprogrammer for å gjenopprette jordbruksland som er ødelagt av for høyt saltinnhold.
Dipladenia
Dipladenia sanderi
Dipladenia (Dipladenia sanderi, synonym Mandevilla sanderi) er en prydklatreplante i gravmyrtfamilien, hjemmehørende i Brasil. Den dyrkes ofte i krukker, på espalier og i blomsterkasser på grunn av sine iøynefallende trompetformede blomster, som dukker opp i overflod fra vår til høst i fargene rosa, rød, hvit eller gul. Bladene er mørkegrønne, blanke og har en lett læraktig tekstur. Det er en kraftig plante med rask vekst når den pleies godt, og den brukes ofte til å dekke gjerder, pergolaer og espalier i varme klimaer.
Innfødt Bryoni
Diplocyclos palmatus
Diplocyclos palmatus, ofte kjent som slikkepinnklatrer eller innfødt bryoni, er en flerårig klatreplante i gresskarfamilien (Cucurbitaceae). Planten er mest kjent for sine svært dekorative frukter på størrelse med en marmorkulle, som skifter farge fra grønn med hvite striper til en livlig rød med hvite striper etter hvert som de modnes. Bladene er handflatelappede og danner en tett grønn skjerm når planten dyrkes på espalier. Til tross for sitt iøynefallende utseende er planten giftig ved inntak.
Vill rucola
Diplotaxis tenuifolia
Vill rucola (Diplotaxis tenuifolia) er en flerårig plante i kålfamilien (Brassicaceae), hjemmehørende i Middelhavsområdet og Vest-Asia, og dyrkes nå over hele verden som en salatgrønnsak. Den danner en tue med smale, dypt flikete blader med en sterkere peppertone enn vanlig rucola (Eruca vesicaria). Plantene blir 10–60 cm høye og sender fra vår til høst opp tynne stengler med firebladede gule blomster som også er spiselige og tiltrekker pollinatorer. Det er den "ville rucolaen" eller "rucola selvatica" som selges i poser med babyblader. Siden den er flerårig, vokser den ut igjen i flere år etter kutting og selvsår seg fritt.
Hyasintorkidé
Dipodium squamatum
Dipodium squamatum er en mykoheterotrof, bladløs jordorkidé som tilhører orkidéfamilien (Orchidaceae). Arten er hjemmehørende i Australia (Queensland, New South Wales, Victoria og Sør-Australia), Ny-Caledonia og Vanuatu. Det er et sjeldent medlem av slekten Dipodium, preget av sin fullstendige mangel på fotosyntetiserende blader og avhengighet av symbiotiske sopp for næring. Blomsterstengelen er opprett, rødbrun, og kan bli opptil 100 cm høy, med 9 til 60 rosa til lilla blomster som hver måler omtrent 2,5 cm. Den blomstrer om sommeren og høsten.
Bustekard
Dipsacus fullonum
Bustekard er en toårig viltvoksende urt i kaprifolfamilien (Caprifoliaceae). Det første året danner den en bladrosett av tornede blader ved bakken, og det andre året skyter den opp en opprett, piggete stengel som kan bli opptil 250 cm høy, kronet med iøynefallende sylindriske blomsterstander. De små lavendellilla til rosa blomstene blomstrer gradvis fra midten av blomsterstanden mot kantene fra juli til september, og er svært populære blant humler, bier og sommerfugler. De tørre frøene er en yndet matkilde for stillits og andre sangfugler om vinteren. Etter blomstring og frømodning dør morplanten, men takket være rikelig selvsåing opprettholder den seg lett på voksestedet. Tørkede blomsterstander brukes tradisjonelt i dekorasjoner og har historisk vært brukt til å karde ullstoffer – derav det latinske artsnavnet "fullonum" (valker).
Østlig lærved
Dirca palustris
Dirca palustris, allment kjent som østlig lærved, er en langsomt voksende, stedegen løvfellende busk fra det østlige Nord-Amerika. Den blir omtrent 180 cm høy og bred, og bærer delikate, blekgule, klokkformede blomster tidlig om våren før bladene spretter ut. Barken er usedvanlig bøyelig og sterk, og ble historisk brukt av urfolk til tau, kurver og buestrengende.
Myntplante
Dischidia nummularia
Dischidia nummularia, populært kjent som Myntplante, er en tropisk epifyttisk plante i gravmyrtfamilien (Apocynaceae), hjemmehørende i Australia og Sørøst-Asia. De små, runde og sukkulente bladene, som minner om mynter på rekke og rad langs hengende stengler, gjør den ideell for ampelpotter og terrarier. Det er en saktevoksende, hardfør og lettstelt plante som trives perfekt innendørs med godt indirekte lys.
Vannmelondischidia
Dischidia ovata
Dischidia ovata er en sjarmerende epifyttisk klatreplante hjemmehørende i New Guinea og Queensland, Australia, kjent for sine små kjøttfulle blader med mønster som ligner vannmelonskorpe. Den trives i sterkt indirekte lys med utmerket drenering.
Million hearts
Dischidia ruscifolia
Dischidia ruscifolia, kjent som million hearts, er en epifyttisk sukkulent fra Filippinene i gravmyrtfamilien (Apocynaceae). I naturen vokser den på trestammer og grener i fuktige skoger. De tynne stilkene blir opptil 1 meter lange og er dekket av par med små, kjøttfulle, hjerteformede blader som danner lange kjeder. Den blomstrer nesten hele året med bittesmå, duftende hvite blomster på omtrent 5 mm i diameter. Det er en populær slyngplante for hengepotter.
Dischidia
Dischidia vidalii
Dischidia vidalii er en epifyttisk klatreplante i gravmyrtfamilien (Apocynaceae), hjemmehørende på Filippinene. Den selges også som Dischidia pectenoides, da botanikere ennå ikke er helt enige om navnet. Den har to typer blader: små, ovale, kjøttfulle og lysegrønne blader, og mye større, hule, poseformede blader. Inne i disse posene utvikler planten røtter, og i naturen bor det maur der som beskytter planten og gir den næring gjennom avfall. De små, røde til magentafargede blomstene vokser i klaser fra bladakslene. Planten kan bli rundt 60 cm lang.
Orkidékaktus
Disocactus
Disocactus er en slekt av epifyttiske kaktuser som opprinnelig kommer fra de tropiske skogene i Mexico og Mellom-Amerika. De er verdsatt for sine flate, bladaktige stengler og sine spektakulære traktformede blomster i nyanser av rødt, rosa og hvitt. I motsetning til ørkenkaktuser vokser Disocactus-arter på trær i fuktige og skyggefulle omgivelser, noe som gjør dem til et utmerket valg for ampelpotter innendørs.
Orkidékaktus
Disocactus ackermannii
Disocactus ackermannii er en epifyttisk orkidékaktus med flate, buede grønne stengler og spektakulære, store skarlagenrøde blomster med gule pollenbærere. Den er hjemmehørende i meksikanske regnskoger, hvor den vokser på trær i stedet for i jord, og er en favoritt for hengekurver.
Siksakkaktus
Disocactus anguliger
Disocactus anguliger er en epifyttisk kaktus som opprinnelig kommer fra fjellskogene i Guerrero, Mexico. Den er kjent for sine flate og dypt flikete stengler som danner et siksakmønster som ligner et fiskebein. I motsetning til ørkenkaktuser vokser den i den flimrende skyggen fra trekronene og produserer store, duftende og nattblomstrende blomster i kremhvitt til blekrosa om høsten.
Rottehale-kaktus
Disocactus flagelliformis
Disocactus flagelliformis, vanligvis kjent som rottehale-kaktus, er en epifyttisk kaktus hjemmehørende i Mexico. De lange, hengende sylindriske stenglene kan bli opptil 2 meter lange og er dekket av fine torner. Den er høyt verdsatt for sine spektakulære magenta til knallrøde blomster som blomstrer om våren, noe som gjør den til et populært valg for hengende kurver.
Tysk keiserinne
Disocactus phyllanthoides
Disocactus phyllanthoides, ofte kjent som Tysk keiserinne, er en epifyttisk kaktus som stammer fra tåkeskogene i Puebla og Veracruz i Mexico. Den har flate, bladaktige stengler og produserer traktformede, roserøde blomster fra senvinteren til våren. I motsetning til ørkenkaktuser trives den i filtrert skygge og moderat luftfuktighet, og vokser ofte på trær eller klipper i sitt naturlige habitat.
Disphyma
Disphyma
Disphyma er en liten slekt av krypende sukkulenter i isplantefamilien (Aizoaceae), med fire arter fra New Zealand, Australia og Kapp-regionen i Sør-Afrika. De vokser hovedsakelig langs kysten: på klipper, steiner, rullesteinstrender og i utkanten av saltmyrer. Grenene sprer seg langs bakken og slår rot ved leddknutene, noe som danner tepper på opptil 30 cm i høyden og 1 m i bredden. Bladene er kjøttfulle, runde eller nesten trekantede i tverrsnitt. Blomstene ligner på prestekrager, er lilla, rosa eller hvite, og dukker hovedsakelig opp om våren og sommeren.
Trevinnslekten (Distimake)
Distimake
Distimake er en slekt av klatreplanter i vindelfamilien (Convolvulaceae), med rundt 50 arter fra tropiske og subtropiske regioner. Frem til 2017 ble disse plantene klassifisert under Merremia, og mange selges fortsatt under dette navnet. Bladene er ofte dypt flikete eller håndflikete, og de traktformede blomstene åpner seg med solen, vanligvis hvite eller gule. Den mest kjente er D. tuberosus, trevinnen, med gule blomster og tørkede frukter som ligner tre-roser, brukt i arrangementer. D. dissectus, med hvit blomst og lilla senter, dyrkes også. Flere arter vokser svært raskt og har blitt invasive på stillehavsøyene, Hawaii og Florida.
Finn den perfekte planten
Planteguiden vår hjelper deg å finne ideelle arter for ditt erfaringsnivå og årstiden.
Bla gjennom etter Vanskelighetsgrad, Sesong og Mer
Bruk filtrene nedenfor for å avgrense denne katalogen etter stelt vanskelighetsgrad, sesong, miljø, eller søk direkte etter navn. Hvert filter fører til en liste tilpasset dine dyrkingsforhold.