Komplett planteguide

Gullaster

Heterotheca

Heterotheca er en slekt med rundt 25 til 30 arter av flerårige urter og halvbusker, hjemmehørende i Nord-Amerika fra Canada til Mexico, og tilhører kurvplantefamilien (Asteraceae). Den er populært kjent som "gullaster" eller "kamferurt" på grunn av den kamferlignende duften som frigjøres fra enkelte arter når bladene knuses. Den produserer knallgule, prestekragelignende blomster gjennom store deler av året og har lansettformede blader dekket av stive hår. Dette er en pionerplante som er ekstremt tørkeresistent og typisk for næringsfattig, sandholdig eller steinete jord.

Alunrot

Heuchera

Heuchera, ofte kjent som alunrot, er en slekt av dekorative flerårige planter (stauder) hjemmehørende i Nord-Amerika. De er feiret for sitt ekstraordinære mangfold av bladfarger – fra dyp burgunder og bronse til limegrønn og sølv – og de produserer delikate, luftige spir med små klokkeformede blomster om våren og sommeren. Alunrot er svært tilpasningsdyktig og trives i skoghager, bed og krukker, noe som gjør den til en av de mest allsidige skyggestaudene tilgjengelig for gartnere.

Amerikansk alunrot

Heuchera americana

Heuchera americana, ofte kalt amerikansk alunrot, er en hjemmehørende flerårig plante fra det østlige Nord-Amerika, verdsatt for sitt dekorative, dypt lappete bladverk med sølvgrå marmorering. Den produserer delikate klokkformede blomster på trådfine stilker på senvinteren og trives godt i skyggefulle hageanlegg.

Småblomstret alunrot

Heuchera micrantha

Heuchera micrantha, ofte kjent som småblomstret alunrot, er en flerårig urt i sildrefamilien (Saxifragaceae) som er hjemmehørende i steinete klipper, urer og sprekker i det vestlige Nord-Amerika, fra Britisk Columbia sør til California. Den danner lave, tueformede rosetter av dypt flikete, lønneaktige blader i nyanser fra grønt til bronserødt, noe som gir prydverdi året rundt. Fra senvåren til forsommeren vokser slanke, trådaktige stengler opp over bladverket med løse, luftige topper av små hvite til kremfargede blomster som tiltrekker seg stedegne bier og fluer. Den trives i halvskygge og veldrenert, steinete jord, noe som gjør den til et utmerket valg for steinhager, skyggefulle bed og naturlige beplantninger.

Alunrot

Heuchera sanguinea

Heuchera sanguinea er en tueformet flerårig plante i sildrefamilien (Saxifragaceae), hjemmehørende i Arizona, New Mexico og det nordlige Mexico, hvor den vokser blant fuktige og skyggefulle klipper. Bladene er avrundede eller hjerteformede, 7 til 15 cm store, og vokser tett langs bakken. Fra sen vår til tidlig sommer vokser tynne stilker høyt over bladverket med små røde eller rosa, noen ganger hvite, klokkeformede blomster som tiltrekker seg kolibrier og bier. Navnet sanguinea betyr "blodrød" og refererer til blomstene. Dette er en av artene som la grunnlaget for de fargerike alunrot-variantene som selges i dag.

Hårete alunrot

Heuchera villosa

Heuchera villosa, kjent som hårete alunrot, er en tueformet staude som er hjemmehørende i Appalachene i det østlige USA, fra New York til Georgia og vestover til Missouri. Den danner lave tuer med myke, hårete blader som minner om lønneblader, og produserer lette stilker med små klokkeformede blomster i hvitt til rosa fra midtsommer til høst. Den er verdsatt for sin utmerkede toleranse for varme og fuktighet sammenlignet med andre alunrot-arter, og er ideell for skyggehager, skogskanter og krukker.

Skumbjeller

Heucherella

Heucherella er en intergenerikhybrid mellom Heuchera (korallbjeller) og Tiarella (skumblomst), og kalles gjerne «skumbjeller» på norsk. Planten danner kompakte bladrosetteneer med fargerikt, dekorativt bladverk i nyanser av grønt, gull, oransje, rød og bronse – avhengig av sort. Den er spesielt populær i skyggehager der den produserer luftige, skyformede blomsteraksler i hvitt og rosa fra sen vår til midsommer. Bladverket er semi-eviggrønt og gir vinterstuktur i milde klima.

Gummitre

Hevea brasiliensis

Hevea brasiliensis, eller gummitre, er et tre som opprinnelig stammer fra Amazonas-regnskogen (Amazonas- og Orinoco-bekkenet), hvor det kan bli opptil 40 meter høyt langs vassdrag. Det er den nesten eksklusive kilden til verdens naturgummi: et snitt i barken frigjør en hvit lateks som høstes ved tapping fra treet er rundt 7 år gammelt. Introdusert til Asia og Afrika ved århundreskiftet til det 20. århundre, trives det der i stor grad beskyttet mot sin største plage, soppen Microcyclus ulei, som er ansvarlig for den søramerikanske bladskaden (SALB) som tidligere ødela brasiliansk gummidyrking. Innendørs dyrkes det for sitt skinnende grønne, tredelte bladverk, og forblir mye mer beskjedent i størrelse. Lateksen inneholder proteiner (hein) som er kjent for å være allergifremkallende: håndtering av sevjen kan forårsake hudirritasjon eller mer alvorlige reaksjoner hos personer med lateksallergi.

Hibbertia

Hibbertia

Hibbertia er en slekt med rundt 400 arter i Dilleniaceae-familien, nesten alle fra Australia, med noen få i Ny-Guinea, Ny-Caledonia, Fiji og Madagaskar. På engelsk kalles de guinea flowers (guinea-blomster), fordi blomsten minner om den gamle engelske gullmynten. De er eviggrønne busker, ofte krypende, og noen klatreplanter, som Hibbertia scandens, hvis grener kan bli over 3 meter lange. Blomstene har fem kronblader, nesten alltid lys gule, noen ganger oransje, og dukker opp én etter én om våren og sommeren.

Kenaf

Hibiscus cannabinus

Stjernehibisk

Hibiscus coccineus

Hibiscus coccineus, kjent som stjernehibisk eller rød sumphibisk, er en storvokst løvfellende staude i kattostfamilien, hjemmehørende i sumper og våtmarker i det sørøstlige USA. Den produserer iøynefallende skarlagensrøde, stjerneformede blomster med en diameter på opptil 15 cm over et løvverk som minner om lønn. Blomstringen skjer fra sensommeren til tidlig høst, og planten kan nå en høyde på mellom 1,8 og 2,4 meter. Den trives i konstant fuktig til våt jord og full sol, noe som gjør den ideell for damkanter, regnhager og beplantninger for pollinatorer.

Mauritius-hibiskus

Hibiscus genevei

Hibiscus genevei (også stavet H. genevii) er en busk i kattostfamilien, Malvaceae, endemisk for øya Mauritius i Indiahavet. Den blir 2-3 m høy med elliptiske blader som er 4-7 cm lange og enslige blomster på lange stilker, med fem spredte kronblader i hvitt til blekrosa og et rødt senter, ofte over 10 cm i diameter. Den ble antatt utdødd i rundt 150 år til den ble gjenoppdaget i 1968, og er nå en svært sjelden plante som hovedsakelig dyrkes i bevaringsgartnerier og botaniske hager.

Spydhibisk

Hibiscus laevis

Hibiscus laevis er en kraftig, opprettvoksende flerårig urt som hører hjemme i våtmarksområder i Nord-Amerika. Den er oppkalt etter sine karakteristiske treflikede, spydformede blader. Fra sommer til høst bærer den store, stokkrose-lignende blomster i hvitt til rosa med et dypt burgunderrødt svelg, som åpner seg om dagen og lukker seg om natten.

Sumprosemallow

Hibiscus moscheutos

Hibiscus moscheutos, vanlig kjent som sumprosemallow eller purpurøyd rosemallow, er en hardfør flerårig plante hjemmehørende i det østlige Nord-Amerika. Den produserer enorme blomster – opptil 30 cm i diameter – i nyanser av hvitt, rosa, rødt og burgunder, ofte med et slående purpurrødt øye i midten. Til tross for sitt tropiske utseende er den fullt vintersterk ned til USDA sone 4, dør tilbake til bakken hver vinter og spirer opp igjen om våren.

Konfederatrose

Hibiscus mutabilis

Konfederatrose (Hibiscus mutabilis) er en hurtigvoksende, løvfellende busk eller lite tre med opprinnelse i det sørlige Kina. Den er kjent for sine spektakulære blomster som åpner seg hvite eller lyst rosa om morgenen og fordypes til rik karmsinrød farge mot kvelden – alt i løpet av én enkelt dag. Plantene kan bli opptil 4,5 meter høye og produserer rikelig med blomster fra slutten av sommeren og gjennom høsten.

Kinesisk hibiskus

Hibiscus rosa-sinensis

Hibiscus rosa-sinensis, kjent som kinesisk hibiskus eller tropisk hibiskus, er en blomstrende, eviggrønn busk i familien Malvaceae, hjemmehørende i tropisk Asia. Den produserer store, prangende blomster i et bredt spekter av farger gjennom hele året og dyrkes i utstrakt grad som prydplante i hager og beholdere over hele verden.

Roselle

Hibiscus sabdariffa

Hibiscus sabdariffa, kjent som roselle, er en hurtigvoksende ettårig eller kortlivet flerårig busk med opprinnelse i Vest-Afrika. Den er verdensberømt for sine livlige røde kalker som brukes til å lage hibiskuste, syltetøy og medisinske preparater. Planten produserer slående blekgule blomster med et dypt rødt senter og kan bli opptil 3 meter høy i varme klimaer. Kalkene, bladene, frøene og røttene er alle spiselige og verdsettes både som prydplante og til medisinsk bruk.

Frilandshibiskus

Hibiscus syriacus

Frilandshibiskus (Hibiscus syriacus) er en løvfellende busk som opprinnelig kommer fra Øst-Asia. Den er høyt verdsatt for sine prangende blomster i nyanser av hvitt, rosa, lilla, rødt og lavendel. Den blomstrer fra midtsommer til høst, når de fleste andre busker allerede er ferdige med blomstringen. Det er nasjonalblomsten i Sør-Korea, hvor den kalles Mugunghwa og symboliserer utholdenhet og evig kjærlighet.

Sveve

Hieracium

Sveve er en stor, taksonomisk kompleks slekt av blomsterplanter i kurvplantefamilien (Asteraceae), vanligvis kjent som sveve. Slektsnavnet kommer fra det gammelgreske 'hierax' (hauk), knyttet til en gammel legende om at hauker brukte plantens melkesaft for å skjerpe synet. Svever er flerårige urter som danner grunnstilte rosetter av hårete, ofte stive blader og sender opp opprette blomsterstengler toppet med klynger av små, løvetannlignende gule eller oransje blomsterhoder. Formeringen er uvanlig: de fleste arter formerer seg apomiktisk, og produserer genetisk identiske frø uten befruktning, noe som har ført til at botanikere har beskrevet alt fra noen få hundre til flere tusen mikroarter. Mens noen svevearter verdsettes som lettstelte villblomster for naturaliserte hager og pollinatorplantinger, er mange andre (som oransjesveve og engsveve) aggressive kolonisatorer klassifisert som skadelige, invasive ugress i Nord-Amerika, New Zealand og deler av Australia, hvor de utkonkurrerer stedegen vegetasjon og beitegress.

Skjermsvæve

Hieracium umbellatum

Skjermsvæve er en flerårig urt i kurvplantefamilien (Asteraceae), hjemmehørende i de tempererte regionene på den nordlige halvkule (Europa, Asia og Nord-Amerika). Den danner en bladrosett ved bakken med smale, tannede blader og produserer skjermlignende blomsterstander med gule kurver som ligner på løvetann, som blomstrer fra midtsommer til høst. Det er en hardfør og tilpasningsdyktig plante, vanlig i veikantene, åpne skoger og på sandholdig eller forstyrret jord.

Apehaleskaktus

Hildewintera colademononis

Hildewintera colademononis, også klassifisert som Cleistocactus colademononis, er en epifyttisk og hengende kaktus som er hjemmehørende i de steinete og fuktige skråningene i Florida-provinsen i Santa Cruz, Bolivia. Her vokser den hengende fra klipper i høyder opp til 1 500 meter. De sylindriske stilkene, med en diameter på 3 til 7 cm, kan bli opptil 2,5 meter lange og er dekket av dusinvis av hvite, tynne og myke torner som ligner på pels. Dette gir planten dens karakteristiske utseende som minner om en apehale. Mellom vår og sommer produserer den livlige røde blomster, opptil 8 cm lange, som vokser nesten horisontalt langs stilkene. Det er en relativt hurtigvoksende art som er ideell for ampel, og den har mottatt den prestisjetunge Award of Garden Merit fra Royal Horticultural Society.

Amaryllis / Hippeastrum (slekt)

Hippeastrum

Hippeastrum er en slekt av store, løkdannende flerårige planter i familien Amaryllidaceae, hjemmehørende i tropiske og subtropiske områder av Sør-Amerika. Disse plantene er vanlig kjent – om enn unøyaktig – som amaryllis, og produserer spektakulære trompeformede blomster i nyanser av rødt, rosa, hvitt, oransje og laksrosa, med typisk blomstring om vinteren og våren. Slekten omfatter over 116 arter og hundrevis av hybridsorter. Alle deler, særlig løken, inneholder lykorinoalkaloider som gjør dem giftige for kjæledyr og mennesker.

Amaryllis

Hippeastrum puniceum

Hippeastrum puniceum, kjent som rød amaryllis, er en løkplante i amaryllisfamilien som stammer fra det tropiske Sør-Amerika og Karibia. Den har vært dyrket i århundrer i hager i varme klimaer (selges også som Hippeastrum equestre). Løken, som måler 4 til 5 cm, produserer båndformede blader på 25 til 60 cm og hule blomsterstengler på 30 til 60 cm med 2 til 4 trompetformede blomster. Blomstene er 8 til 12 cm store, oransjerøde med en hvitgrønn svelg. I varme klimaer blomstrer den store deler av året og hviler om vinteren. Dette er en av de ville artene som mange av dagens hybrid-amarylliser stammer fra. Hele løken inneholder alkaloider som lycorin og er giftig ved inntak.

Riddarstjerne

Hippeastrum reginae

Hippeastrum reginae, ofte kjent som riddarstjerne eller amaryllis, er en flerårig løkplante i påskeliljefamilien (Amaryllidaceae), hjemmehørende i tropiske og subtropiske strøk i Sør-Amerika. Den produserer spektakulære trompetformede blomster i nyanser av rødt, rosa, hvitt, oransje og tofargede varianter på opprette stilker som kan bli opptil 60 cm høye. Den dyrkes mye som prydplante i potter og hager, og er spesielt verdsatt for sin livlige blomstring om vinteren og våren.

Striperidderstjerne

Hippeastrum striatum

Striperidderstjerne (Hippeastrum striatum) er en flerårig løkplante hjemmehørende i østlige og sørlige Brasil, tilhørende påskeliljefamilien (Amaryllidaceae). Den produserer kraftige blomsterstilker med 2 til 4 trompetformede blomster i en klar rødfarge, preget av en karakteristisk grønn stripe som går midt gjennom hvert kronblad. Den er høyt verdsatt som prydplante for sin iøynefallende blomstring sent på vinteren og tidlig på våren.

Amaryllis

Hippeastrum vittatum

Amaryllis (Hippeastrum vittatum) er en løkplante hjemmehørende i Sør-Amerika, tilhørende familien Amaryllidaceae. Den kjennetegnes av sine store, prangende trompeformede blomster som kan bli opptil 20 cm i diameter. Den er en av de mest populære løkplantene for innendørsdyrking, særlig i løpet av vinter og vår.

Betlehemsstjerne

Hippobroma longiflora

Hippobroma longiflora, kjent som Betlehemsstjerne, er en flerårig urt med opprett eller liggende vekst, hjemmehørende på Jamaica og nå naturalisert i fuktige tropiske og subtropiske regioner, ofte langs bekker og grøfter. Bladene er enkle, vekselstilt, elliptiske til lansettformede med tannede kanter, og måler 5 til 15 cm i lengde. Blomstene er enslige, hvite og duftende, med et tynt blomsterrør på 6 til 12 cm som ender i fem spisse fliker — en tilpasning for pollinering av svermere med lang tunge. Den regnes som en av de farligste plantene å dyrke: hele planten, og spesielt den melkeaktige saften, inneholder pyridinalkaloider som lobelin og nikotin. Kontakt med plantesaften forårsaker intens svie på hud og slimhinner, og kan føre til midlertidig blindhet hvis den kommer i øynene; inntak er farlig for mennesker og dyr (inkludert storfe, hunder og katter), og kan forårsake oppkast, skjelvinger, muskelparlamyse og i alvorlige tilfeller død.

Mansjineeltrær

Hippomane

Hippomane er en liten slekt i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae) med tre arter av trær og busker fra tropisk Amerika. Best kjent er mansjineeltreet (Hippomane mancinella), som hører hjemme i det sørlige Florida, Karibia, Mexico, Mellom-Amerika, det nordlige Sør-Amerika og Galápagos; de to andre, H. horrida og H. spinosa, vokser kun på Hispaniola. Mansjineeltreet vokser på strender, sanddyner og i utkanten av mangrover som en høy busk eller et tre på opptil 15 meter, med sprukket gråbrun bark, blanke blader på 5–10 cm og aks med små gulgrønne blomster. Fruktene ser ut som små grønne epler, 2,5–5 cm brede, og lukter søtt. Det regnes som et av de farligste trærne i verden: alle deler er ekstremt giftige. Den melkeaktige saften brenner hud og øyne, og inntak av frukten kan være dødelig. Den er oppført som truet i Florida, og røttene bidrar til å binde strandsonen mot erosjon.

Tindved

Hippophae rhamnoides

Tindved (Hippophae rhamnoides) er en tornete, løvfellende busk i sølvbuskfamilien (Elaeagnaceae), hjemmehørende i de kalde og tempererte områdene i Eurasia – fra kysten av Østersjøen og Nordsjøen til foten av Himalaya. Den kjennetegnes av sølvgrå, smale blader og er fra sensommeren til høsten dekket av knalloransje bær, som er høyt verdsatt for sitt innhold av vitamin C og andre antioksidanter. Det er en særbu plante (separate hann- og hunnplanter) som er ekstremt motstandsdyktig mot frost, tørke, vind og saltholdig kystluft.

Hohenbergia

Hohenbergia

Hohenbergia er en slekt av bromelier i familien Bromeliaceae, med rundt 53 arter hjemmehørende i Antillene, Yucatán-halvøya og det nordlige Sør-Amerika (Colombia, Venezuela og Brasil). De danner rosetter av brede, stive og lett buede blader, ofte med torner langs kantene, som samles i midten for å danne en naturlig "tank" som samler vann og organisk materiale. De produserer en enkelt og prangende sentral blomsterstand i aksform, som kan vare i måneder, med høyblader og blomster i nyanser av rødt, lakserosa, rosa, hvitt eller lilla.

Blødende hjerte-tre

Homalanthus

Homalanthus er en slekt av tropiske trær og busker i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae), hjemmehørende i Australia, Papua Ny-Guinea og stillehavsøyene. Disse pionerplantene, populært kjent som blødende hjerte-trær, vokser raskt i lysninger og skogbryn, og spiller en avgjørende rolle i regenereringen av tropisk regnskog. De har store, hjerteformede blader som får rødlige toner før de faller av, og de produserer en hvit, klebrig melkesaft i alle deler av planten. Enkelte arter, som Homalanthus nutans, har fått vitenskapelig oppmerksomhet fordi de inneholder prostratin, en forbindelse med potensielle antivirale egenskaper.

Homalomena

Homalomena

Homalomena er en slekt med omtrent 150 tropiske arter i myrkonglefamilien, hjemmehørende i Sørøst-Asia og deler av det tropiske Sør-Amerika. De er verdsatt som potteplanter for sitt blanke, hjerte- eller skjoldformede bladverk. Dette er en profil på slektsnivå som dekker vanlige dyrkede arter som Homalomena rubescens og dens kultivarer («Emerald Gem», «Selby»); individuelle arter varierer noe i moden størrelse og bladfarge.

Homalomena rubescens

Homalomena rubescens

Homalomena rubescens er en flerårig rhizomplante i myrkonglefamilien, i slekt med filodendron. Den er hjemmehørende i Assam, Sikkim, Bangladesh og Burma, hvor den vokser i den fuktige skogbunnen i tropiske skoger. Den danner en tue med hjerteformede, blanke grønne blader på lange, vinrøde stilker; undersiden er ofte rødlig. Blomsterstanden vokser nær bakken og består av et burgunderrødt hylsterblad rundt en hvit kolbe. Som potteplante blir den 30–90 cm høy og ca. 60 cm bred, med moderat vekst. Den selges ofte som 'King of Hearts' eller i sorten 'Maggy'. Alle deler av planten inneholder kalsiumoksalatkrystaller.

Bygg

Hordeum

Hordeum er slekten for bygg, bestående av 30 til 40 arter av ettårige og flerårige gress fra tempererte strøk i Afrika, Eurasia og Amerika. Den mest kjente er dyrket bygg (Hordeum vulgare), et av verdens eldste kornslag, brukt som mat, fôr og malt til øl og whisky. Slekten inkluderer også føllbygg (Hordeum jubatum), som plantes som prydgress på grunn av sine silkeaktige aks, og stubb-bygg (Hordeum murinum), som er vanlig på brakkmark. Plantene kan bli opptil 1,6 meter høye og har aks med lange snerp, de børstelignende hårene som gir slekten sitt særpreg.

Viltbygg

Hordeum murinum

Viltbygg er et lavt, tueformet ettårig gress i byggslekten, hjemmehørende i Middelhavsområdet, Sentral-Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika, og er nå vidt naturalisert i tempererte strøk over hele verden. Det blir 30–50 cm høyt og danner uforgrenede aks på opptil 10 cm som modnes fra grønt til strågult. Som en klassisk plante for forstyrret, nitrogenrik jord, trives den i sprekker i fortau, murer, veikant og på ruderatmark, med blomstring fra mai til juli. Selv om det er et problematisk ugress i kornåkre og beitemarker, fungerer det også som fôr for beitende husdyr i tørre strøk.

Bygg

Hordeum vulgare

Bygg (Hordeum vulgare) er et av de eldste domestiserte kornslagene, med opprinnelse fra den fruktbare halvmåne i Midtøsten for ca. 10 000 år siden. Det er en hardfør, ettårig gressart som dyrkes i stor skala for malting, ølbrygging, dyrefôr og menneskemat.