Komplett planteguide
Utforsk planter etter vanskelighetsgrad, sesong og mer. Finn den perfekte planten for deg.
Vanskelighetsgrad
Planter etter by
🗺️ Planter etter by3464 planter funnet
Viser 2557–2592 av 3464
Tettegras
Pinguicula
Pinguicula, ofte kjent som tettegras, er en slekt med over 100 arter av kjøttetende planter i blærerotfamilien (Lentibulariaceae), hjemmehørende i tempererte og tropiske regioner i Amerika, Europa og Asia. Bladene danner rosetter med en fettete og glinsende overflate (derav navnet) dekket av slimproduserende kjertler som fanger, fordøyer og absorberer næringsstoffer fra små insekter. Dette supplerer de knappe næringsstoffene i den torvrike jorda der de vokser. Noen meksikanske arter beholder sukkulente blader året rundt, mens andre fra tempererte strøk danner en overvintringsknopp (hibernakkel) om vinteren.
Aleppofuru
Pinus halepensis
Aleppofuru er et eviggrønt middelhavs-bartre, gjenkjennelig på sin ofte krokete og uregelmessige vekstform, sin gråaktige, sprukne bark og sine lange, tynne nåler som sitter parvis i en blekgrønn til svakt blåaktig farge. Den stammer fra Middelhavsområdet og trives like godt på sandholdige kystdyner som på de tørreste kalksteins- og klippeskråninger, hvor den kan nå en høyde på 15 til 25 meter. Når den først er etablert, er den ekstremt motstandsdyktig mot varme, vind og tørke, og den spiller en viktig økologisk rolle i jordbinding og skogreising i Middelhavsregionen.
Buskfuru
Pinus mugo
Pinus mugo, kjent som buskfuru eller fjellfuru, er et eviggrønt bartre som er hjemmehørende i fjellområdene i Sentral- og Sør-Europa, inkludert Alpene, Karpatene og Pyreneene. Den vokser som en krypende busk eller et lite tre på opptil 3 meter, med mørkegrønne nåler som sitter parvis og små, eggformede, mørkebrune kongler. Den er ekstremt hardfør mot kulde og vind, og trives i mager, steinete og veldrenert jord i høyfjellet. Den er mye brukt i steinhager, alpint landskap, erosjonskontroll og som bonsai.
Svartfuru
Pinus nigra
Svartfuru (Pinus nigra) er et robust og hurtigvoksende eviggrønt bartre, opprinnelig fra fjellområdene i Sør- og Mellom-Europa, fra Østerrike til Balkan, og deler av Tyrkia og Nord-Afrika. Den danner en tett og bred pyramideformet krone, med stive, mørkegrønne nåler som sitter parvis, og en dypt furet, gråaktig bark. Den er verdsatt for sin hardførhet og tåler næringsfattig, alkalisk og kompakt jord, samt byforurensning, sjøsprøyt og sterk vind. Derfor brukes den ofte i vindskjerming, skogreising og som bytre i tempererte klimaer.
Pinje
Pinus pinea
Pinus pinea, kjent som pinje, er et stort middelhavs-bartre som er berømt for sin brede, paraplyformede krone og for de spiselige pinjekjernene som finnes i de runde konglene. Treet har stive, mørkegrønne nåler som sitter parvis, og en rødaktig, furet bark. Det kan nå en høyde på 20 til 25 meter i løpet av sitt lange og saktevoksende liv. Den karakteristiske silhuetten er et kjennetegn for det italienske og iberiske landskapet.
Ponderosafuru
Pinus ponderosa
Ponderosafuruen er en massiv og ikonisk bartre fra den amerikanske Vesten. Den er lett gjenkjennelig på sine lange, mørkegrønne nåler som vokser i knipper av tre, samt sin tykke, platepregede bark som utvikler en vakker oransjebrunt farge og en duft som minner om vanilje eller butterscotch etter hvert som treet modnes.
Meksikansk hvitfuru
Pinus pseudostrobus
Meksikansk hvitfuru (Pinus pseudostrobus) er et stort bartre, hjemmehørende i høylandet i Mexico og Mellom-Amerika, hvor det vokser i furu- og eikeskoger mellom 850 og 3250 meters høyde. Det kjennetegnes av sin glatte, gråaktige bark på unge trær, som blir mer ru og sprukken med alderen, og av sine lange, hengende nåler samlet i bunter på fem. I sitt naturlige habitat kan det overstige 30 meters høyde, med en tett og avrundet krone. Det er en hurtigvoksende art, tørketolerant når den er etablert, og verdsatt både for sitt tømmer og for sin prydverdi i tempererte til varme klima.
Skotsk furu
Pinus sylvestris
Pinus sylvestris, kjent som skotsk furu, er et majestetisk bartre hjemmehørende i Eurasia. Den er lett gjenkjennelig på barken, som blir oransje og flassende på den øvre delen av stammen, og på de blågrønne nålene som sitter i par. Den er ett av de hardføreste trærne i verden og er i stand til å trives i arktisk klima og mager, sandig jord.
Matico
Piper aduncum
Piper aduncum, populært kjent som matico, er en eviggrønn busk eller et lite tre hjemmehørende i Mellom- og Sør-Amerika. Den er vanlig i Brasil, der den vokser i kratt, skogbryn og langs elvebredder. Den vokser raskt og når en høyde på 2 til 8 meter, med aromatiske blader med en krydret smak og langstrakte blomsteraks, fra hvite til blekgule, som kan dukke opp hele året. Den er høyt verdsatt i tradisjonell medisin fra Amazonas for sine sårhelende, antiseptiske og antimikrobielle egenskaper.
Pariparoba
Piper umbellatum
Pariparoba (Piper umbellatum) er en flerårig halvbusk i pepperfamilien (Piperaceae), hjemmehørende i tropiske strøk i Amerika, inkludert nesten hele Brasil. Den kan bli mellom 0,9 og 4 meter høy i sitt naturlige habitat, men forblir mer kompakt når den dyrkes i potte. Bladene er store, runde til hjerteformede, med tydelige håndnervede årer og lange bladstilker som optimaliserer lysopptaket i skyggefulle omgivelser. Blomsterstanden består av opprette, hvitgule aks som vokser fra bladkrokene, etterfulgt av brune, pyramideformede frukter. Den vokser naturlig i skogbryn, sekundærskog, galleriskog og skyggefulle områder langs elvebredder.
Alligatortre
Piptadenia gonoacantha
Alligatortre er et tre hjemmehørende i den atlantiske regnskogen, med en høyde på 8 til 20 meter. Det er kjent for sin korkaktige stamme med langsgående og tverrgående riller som minner om krokodilleskinn – derav det populære navnet. Bladene er dobbeltfinnete med dusinvis av småblader, og trekronen er bred og glissen. Små hvite til kremfargede blomster samler seg i akselstillede aks og tiltrekker seg store mengder bier under blomstringen. Det er en pionerart med rask vekst, essensiell for restaurering av degraderte områder og skogplanting, da den fikserer nitrogen i jorda gjennom bakterier assosiert med røttene.
Vassourão-branco
Piptocarpha angustifolia
Vassourão-branco (Piptocarpha angustifolia) er et tre hjemmehørende i Brasil, tilhørende kurvplantefamilien (Asteraceae). Det finnes i den atlantiske regnskogen og i Araucaria-skogene i sør og sørøst i landet, fra Minas Gerais til Rio Grande do Sul. Det er en pionerart og et eviggrønt tre som kan nå opptil 30 meter i høyden og 60 cm i diameter som voksen, med en høy og langstrakt krone av karakteristisk grågrønt bladverk som er synlig på lang avstand. Stammen vokser nesten rett, med glatt og hvitaktig bark som ung, og blir gråaktig, ru og nettmønstret med alderen. Bladene er smale og lansettformede, og blomstene, med kremfargede kroner samlet i små kurver, blomstrer fra august til februar avhengig av regionen, og er en viktig nektarkilde for stedegne bier. Det vokser raskt i lysninger, ungskog og degraderte områder, og er mye brukt i økologiske restaureringsprosjekter og gjenoppbygging av endret jordsmonn.
Fargekulessopp
Pisolithus tinctorius
Pisolithus tinctorius er en fascinerende ektomykorrhizasopp, ofte kjent som fargekulessopp eller død manns fot. Den er ikke en plante, men en sopp som danner et viktig symbiotisk forhold med røttene til trær som furu og eik. Fruktkroppen har et kuleformet, jordaktig utseende som ligner en stein eller dyreekskrementeter, og modnes til en masse av mørkbrune sporer. Den er høyt verdsatt i skogbruket for sin evne til å hjelpe trær med å etablere seg i fattig, sur eller gruveskadet jord.
Krokpisonia
Pisonia aculeata
Pisonia aculeata, kjent som krokpisonia eller djevelens vinranke, er en tropisk tornet klatreplante i underblomstfamilien (Nyctaginaceae). Denne kraftige planten er hjemmehørende i tropiske strøk i Amerika og Karibia, og utvikler lange greiner utstyrt med bakoverbøyde torner – som kroker – som fester seg til andre planter og overflater for å klatre. De små og diskré blomstene dukker opp i klaser om våren og sommeren, etterfulgt av klebrige frø som kan fange små insekter og fugler. Den dyrkes av og til som prydplante i tropiske hager og som naturlige hekker.
Pistasjtre
Pistacia
Pistacia er en slekt av trær og busker i sumakfamilien (Anacardiaceae), hjemmehørende i middelhavsregionene, Midtøsten, Sentral-Asia og deler av Amerika. Slekten inkluderer ikoniske arter som den spiselige pistasjen (P. vera), mastikstreet (P. lentiscus), terpentintreet (P. terebinthus) og det prydelige kinesiske pistasjtreet (P. chinensis). Tilpasset tørre og halvtørre klima, er Pistacia-planter anerkjent for sin eksepsjonelle tørkemotstand, lang levetid og allsidighet i bruksområder: mat, medisin og pryd.
Kinesisk pistasj
Pistacia chinensis
Pistacia chinensis, ofte kjent som kinesisk pistasj, er et middels til stort løvfellende tre hjemmehørende i Kina og Taiwan. Det er kjent for sitt spektakulære, flammende høstløv — som skifter til livlig oransje, rødt og skarlagen — og er et av de mest pålitelige og prangende prydtrærne for tempererte klimaer. Det blir 9–12 meter høyt med en bred, avrundet krone, avskallende bark som avslører lakserosa indre lag, og små, uanselige vårblomster. Når det først er etablert, er det eksepsjonelt tørketolerant, motstandsdyktig mot forurensning og stort sett fritt for skadedyr, noe som gjør det til en favoritt i hager med lite vedlikehold.
Terebint
Pistacia terebinthus
Terebint (Pistacia terebinthus) er en løvfellende busk eller et lite tre i sumakfamilien (Anacardiaceae), hjemmehørende i middelhavsregionen. Den vokser i kalkholdig og steinete jord og produserer en aromatisk kvae historisk kjent som "Chios-terpentin". De rød-lilla blomstene dukker opp om våren, etterfulgt av kuleformede frukter som modnes fra rødt til mørkebrunt.
Vannsalat
Pistia stratiotes
Vannsalat (Pistia stratiotes) er en frittflytende vannplante i familien Araceae, hjemmehørende i pantropiske regioner. De fløyelsaktige rosettbladene ligner et lite salathode, derav det vanlige navnet. Den dyrkes i stor utstrekning i ornamentale dammer, akvarier og vannhager, hvor den spiller en viktig rolle i naturlig vannrensing ved å absorbere overskuddsnæring.
Ert
Pisum sativum
Ert (Pisum sativum) er en ettårig klatreplante i erteblomstfamilien (Fabaceae), som har blitt dyrket i tusenvis av år for sine søte, næringsrike belger og frø. Ved hjelp av klatretråder fester den seg til støtter og kan under gode forhold bli opptil 2 meter høy. Takket være evnen til å binde nitrogen fra luften ved hjelp av knollbakterier av slekten Rhizobium, beriker den jordsmonnet og er en populær vekstskifteplante og grønnsak blant hageeiere.
Pittosporum
Pittosporum
Pittosporum er en slekt av eviggrønne busker og små trær som er verdsatt for sitt blanke, kransstilte bladverk og klaser av velduftende blomster med en duft som minner om appelsinblomst, som blomstrer om våren. Den brukes mye til hekker, skjerming og fundamentbeplantning. Den er hardfør, tåler saltholdig sjøsprøyt og tåler beskjæring godt, noe som gjør den til en viktig del av prydhager i milde klimaer.
Glansbusk
Pittosporum tenuifolium
Glansbusk er en hurtigvoksende eviggrønn busk eller et lite tre hjemmehørende på New Zealand, verdsatt for sine bølgete, blanke grønne blader og nesten svarte unge stengler. Sent på våren til forsommeren får den små, honningduftende, dyp lilla blomster som avgir sin sterkeste duft om kvelden. Den danner naturlig en tett, opprett vekstform og plantes ofte som vindskjerm, hekk eller som en frittstående prydbusk i kystnære og tempererte hager.
Japansk pittosporum
Pittosporum tobira
Pittosporum tobira, vanligvis kjent som japansk pittosporum eller falsk appelsin, er en eviggrønn busk med opprinnelse i Japan, Kina og Korea. Den har tett, blankt mørkegrønt bladverk og produserer klasar av duftende kremhvite blomster om våren, med en duft som minner om appelsinblomster. Den er høyt verdsatt for sin tilpasningsevne og trives i kysthager, som hekk, skjermbeplantning og prydplante.
Sølvbregne
Pityrogramma calomelanos
Pityrogramma calomelanos, allment kjent som sølvbregne, er en tropisk flerårig bregne hjemmehørende i Amerika. Dens mest karakteristiske kjennetegn er det hvite eller gulaktige voksaktige pulveret som dekker undersiden av bladene, og gir dem et slående sølvaktig utseende. Den trives i varme, fuktige omgivelser og tilpasser seg godt til både innendørs og utendørs dyrking.
Svart kalklav
Placynthium nigrum
Placynthium nigrum er en skorpelav som vokser på kalkholdig underlag. Den kjennetegnes av et kornete thallus med svart eller mørkebrun farge, og danner ofte rosetter eller omfattende flekker på bergutspring.
Asiakjempe
Plantago asiatica
Asiakjempe (Plantago asiatica) er en flerårig urt i kjempefamilien, hjemmehørende i Øst-Asia – Kina, Japan og Korea. Den danner en basal rosett av brede, eggformede til elliptiske blader på 4–12 cm, dypgrønne med tydelige nerver. Den produserer opprette blomsteraks på 20–45 cm med mange små, hvite blomster. Den er eksepsjonelt hardfør og koloniserer forstyrrede habitater som veikanter og tomtearealer. Den har vært høyt verdsatt i tradisjonell kinesisk medisin i årtusener som Cheqiancao (车前草), og har veldokumenterte vanndrivende, betennelsesdempende og slimløsende egenskaper.
Smal kjempe
Plantago lanceolata
Smal kjempe er en flerårig urt som opprinnelig kommer fra Europa og Vest-Asia, men som nå er naturalisert over hele verden. Den danner en basal rosett av lansettformede og nervede blader, hvorfra det vokser tynne, bladløse stengler toppet med små aks av brunlige blomster fra vår til sommer. Den er ekstremt hardfør og tilpasningsdyktig, og trives i beitemarker, plener og på forstyrret mark, i tillegg til å ha en lang tradisjon som medisinplante.
Groblad
Plantago major
Groblad (Plantago major) er en robust, flerårig villplante i kjempefamilien (Plantaginaceae). Den danner en flat bladrosett med brede, ovale blader med karakteristiske parallelle nerver, og vokser på enger, beitemarker, veikanter og tråkkede områder over hele verden. Fra mai til september dukker det opp smale, opprette blomsteraks med små, uanselige gulgrønne blomster. Som en av de mest kjente medisinplantene i folkemedisinen har den i århundrer blitt brukt mot sår, insektstikk, hoste og luftveisplager. De unge bladene er spiselige og rike på kiselsyre, slimstoffer, garvestoffer og flavonoider.
Amerikagroblad
Plantago rugelii
Amerikagroblad (Plantago rugelii) er en hardfør, flerårig urt hjemmehørende i østlige og sentrale deler av Nord-Amerika. Den danner en kompakt bladrosett av brede, ovale blader med karakteristiske rød-lilla bladstilker ved basen. Den finnes ofte i plener, langs veikanter og i forstyrret terreng, og regnes både som et vanlig «ugress» og en verdifull medisinsk og spiselig plante med en lang historie innen tradisjonell bruk.
Grov nattfiol
Platanthera chlorantha
Grov nattfiol (Platanthera chlorantha) er en orkidé med rotknoller som vokser i europeiske skoger, på kalkrike enger og i myrlendte områder. Planten blir 30–60 cm høy og har to blanke, ellipseformede blader i en grunnstilt rosett, samt mindre, avlange stengelblader. De grønnhvite blomstene med vaniljeduft sitter i et glissent aks og har en lang spore som er tilpasset pollinering av nattaktive sommerfugler (nattfly og svermere). Polliniene (pollenknappene) fester seg mellom øynene på pollinatoren, i motsetning til på sugesnabelen som hos den nærstående arten nattfiol (Platanthera bifolia). Planten er tilpasset områder med kalkrik og nøytral jord, og er avhengig av mykorrhizasopp for å spire og vokse.
Storbladet nattfiol
Platanthera orbiculata
En jordlevende orkidé hjemmehørende i Nord-Amerika som vokser i fuktige barskoger og løvskoger fra Canada til det østlige og nordlige USA. Den kjennetegnes av sitt par med store, blanke og avrundede blader som ligger flatt mot bakken, og en blomsterstilk med opptil 30 hvitgrønne blomster med lange sporer, som hovedsakelig pollineres av nattaktive svermere.
Platan
Platanus
Platanus er en slekt av store løvfellende trær, den eneste representanten for Platanaceae-familien, med rundt 10 arter fordelt over den nordlige halvkule – Europa, Asia og Nord-Amerika. De er kjent for sin karakteristiske bark som flasser av i uregelmessige plater, og avslører nyanser av krem, grønt og grått. Bladene er håndflikete og de kuleformede fruktene henger på grenene gjennom vinteren. Londonplatanen (Platanus × hispanica), en hybrid mellom orientalsk og amerikansk platan, har blitt et av verdens mest plantede urbane prydtrær på grunn av sin motstandskraft mot forurensning og jordkomprimering.
Lønnplatan
Platanus × hispanica
Lønnplatan (Platanus × hispanica) er et stort løvfellende hybridtre, en krysning mellom orientplatan (P. orientalis) og amerikaplatan (P. occidentalis). Det er lett gjenkjennelig på den karakteristiske barken som flasser av i flak og avslører kremfargede, olivenfargede og grå mønstre under, samt på de store lønnelignende bladene. Som et av de mest plantede bytrærne i verden, er det verdsatt for sin eksepsjonelle toleranse for luftforurensning, komprimert jord og tørke når det først er etablert.
Amerikansk platan
Platanus occidentalis
Amerikansk platan er et av de største hjemmehørende løvtrærne i det østlige Nord-Amerika, og når vanligvis en høyde på 23–30 meter med en bred, utstrakt krone. Den er mest kjent for sin karakteristiske avskallende bark, som faller av i uregelmessige gråbrune flak og avslører en glatt, kremhvit innerbark. Treet vokser naturlig langs elvebredder, flomsletter og lavland, og tåler både våt jord og tørkeperioder når det først er etablert. Små sambu blomster dukker opp tidlig om våren (grønne hannklaser, burgunderrøde hunnklaser), etterfulgt av karakteristiske kuleformede frøhoder som sitter på gjennom vinteren.
Orientplatan
Platanus orientalis
Orientplatan (Platanus orientalis) er et stort, løvfellende tre som opprinnelig stammer fra Sørøst-Europa og Sørvest-Asia. Det er kjent for sin lyse bark som flasser av i flak, og sine dypt flikete blader som minner om lønneblader. Treet er hurtigvoksende, kan bli over 30 meter høyt og er historisk knyttet til Hippokrates, som ifølge tradisjonen underviste i medisin under et slikt tre på øya Kos.
Londonplanatan
Platanus x hispanica
Londonplanatan (Platanus x hispanica) er et praktfullt, hybridisert løvfellende tre som antas å være en krysning mellom orientalsk platan (Platanus orientalis) og amerikansk sykomore (Platanus occidentalis). Den har sin opprinnelse i Europa og har blitt et av de mest plantede bytrærne i verden, kjent for sin enestående toleranse overfor luftforurensning, kompakt jord og tørke. Den karakteristiske, avskallende barken – som avslører kremhvite, olivengrønne og beige flekker – gjør den til et dekorativt blikkfang året rundt. Treet kan bli opptil 30 meter høyt med en bred krone på opp til 24 meters bredde, og gir rikelig skygge i parker, alleer og bytorg.
Hjortehornbregne
Platycerium bifurcatum
Platycerium bifurcatum er en slående epifyttisk bregne som er hjemmehørende i regnskogene i Australia, Java og Ny-Guinea. Kjent for sine unike gevir-formede blader, vokser denne planten naturlig på trær og bergflater, og absorberer næringsstoffer og fuktighet fra luften. Den produserer to typer fronder: sterile skjoldfronder som forankrer planten, og fertile fronder som ligner hjortgevier. Med riktig stell kan hjortehornbregner leve i over 50 år og bli imponerende levende skulpturer.
Finn den perfekte planten
Planteguiden vår hjelper deg å finne ideelle arter for ditt erfaringsnivå og årstiden.
Bla gjennom etter Vanskelighetsgrad, Sesong og Mer
Bruk filtrene nedenfor for å avgrense denne katalogen etter stelt vanskelighetsgrad, sesong, miljø, eller søk direkte etter navn. Hvert filter fører til en liste tilpasset dine dyrkingsforhold.