Komplett planteguide
Utforsk planter etter vanskelighetsgrad, sesong og mer. Finn den perfekte planten for deg.
Vanskelighetsgrad
Planter etter by
🗺️ Planter etter by4138 planter funnet
Viser 2593–2628 av 4138
Rynkehette
Mycena galericulata
Mycena galericulata, på norsk rynkehette, er en vanlig skivesopp i hettesoppfamilien. Den kjennetegnes av en kjegle- til klokkeformet hatt med radielle riller og en typisk seig, hul stilk. Den vokser vanligvis i klynger på råtnende ved av løvtrær, spesielt eik og bøk. Fargen varierer fra gråbrun til hvitaktig avhengig av fuktighetsnivået.
Løksopp
Mycetinis
Sopp i slekten Mycetinis (løksopper) er kjent for sin karakteristiske duft som minner om hvitløk. Disse små soppene lever ofte på råtnende trevirke eller løvstrø i skogen. Hatten er tynn, og stilken er seig og mørk på farge. Den mest kjente arten er stor løksopp, som er en gastronomisk verdifull kryddersopp.
Ngaio
Myoporum laetum
Myoporum laetum, kjent som ngaio eller musehulltre, er en hurtigvoksende busk eller et lite tre som er endemisk for New Zealand og Chathamøyene. Det kan bli opptil 10 meter høyt, med skinnende grønne blader dekket av gjennomsiktige oljekjertler som er synlige mot lyset. Om våren og sommeren produserer det klaser av små hvite blomster med lilla prikker, etterfulgt av rødlige frukter. Den er ekstremt tolerant overfor salt og vind, og brukes derfor mye som vindskjerming og kysthekk. Alle deler av planten inneholder ngaion, et kraftig levertoksin: den er svært giftig for husdyr, hunder, katter og mennesker ved inntak.
Engforglemmegei
Myosotis scorpioides
Engforglemmegei er en fuktighetselskende flerårig urt i rubladfamilien, opprinnelig fra Europa og Asia. Den vokser på gjørmete bredder, i våtmarker og på elvebredder, og blomstrer fra mai til september med små blå blomster med gult sentrum. Den er svært hardfør mot frost (ned til -20 °C). I naturen sprer den seg lett og kan enkelte steder opptre invasivt i våtmarker.
jaboticaba
Myrciaria cauliflora
Jaboticaba er et tropisk frukttre som stammer fra den atlantiske regnskogen i Brasil, og finnes spesielt i delstatene Rio de Janeiro, Minas Gerais, Goiás og São Paulo. Treet tilhører myrtefamilien (Myrtaceae) og er et mellomstort tre som kan bli opptil 15 meter høyt. Det kjennetegnes av en glatt og attraktiv rødbrun stamme som flasser av og avslører en kremfarget til grå bark. Bladene er enkle, motsatte og lansettformede, noe som skaper en tett og velstrukturert krone. Det mest særpregede trekket er den unike kauliflorien: delikate, hvite og dunete blomster vokser direkte ut fra stammen og hovedgrenene, noe som gir inntrykk av et 'snødekket tre' under blomstringen. Fruktene er små, runde bær med mørkelilla skall og mykt, hvitt og søtt fruktkjøtt, unikt plassert på stammen og grenene i stedet for på grenspissene. Treet er eviggrønt og svært produktivt, og kan produsere seks til åtte avlinger per år under ideelle forhold.
Brasiliansk druetre
Myrciaria jaboticaba
Det brasilianske druetreet (Myrciaria jaboticaba) er et fruktbærende tre hjemmehørende i Brasils atlantiske skog og Cerrado, kjent for å produsere sine mørkelilla frukter direkte på stammen og hovedgrenene – et fenomen kjent som kauliflori. Det er en av de mest dyrkede jaboticaba-variantene i Brasil, høyt verdsatt for sine søte, tynnhudede frukter med saftig hvit fruktkjøtt.
Kinesisk jordbærtre
Myrica rubra
Myrica rubra (syn. Morella rubra) er et eviggrønt frukttre som stammer fra det sentrale og sørlige Kina, Japan, Korea, Taiwan og Filippinene, hvor det vokser i fjellskoger mellom 100 og 1 500 meter over havet. I naturen blir det 10 til 20 meter høyt, med en glatt grå bark, en avrundet krone og læraktige mørkegrønne blader som er tannete i den øvre halvdelen. Arten er særbu (dioik): hann- og hunnblomstene er rødlige og diskré, og åpner seg om våren på forskjellige trær. Hunntrærne bærer runde frukter med en kornete overflate tidlig på sommeren. Fruktene er karmosinrøde til lilla, søte og svært syrlige, og de taper seg raskt etter høsting. Treet har vært dyrket i Kina i over 2 000 år, og det finnes nærmere hundre varianter der. Røttene fikserer nitrogen ved hjelp av symbiotiske bakterier.
Klippeklor
Myricaria germanica
Klippeklor (Myricaria germanica) er den eneste arten i tamariskfamilien (Tamaricaceae) som er hjemmehørende i Mellom-Europa. Det er en løvfellende busk som blir 60–250 cm høy, med opprette, risformede greiner og små, skjellaktige blader. Den blomstrer mellom juni og august med små blomster som varierer fra blekrosa til hvite, samlet i tette klaser. Dette er en typisk pionerart som etablerer seg på grus- og sandbanker langs fjell- og subalpine elver, der den er tilpasset både periodiske oversvømmelser og tørke. I mange land er den en truet og beskyttet art, og finnes i dag ofte bare på noen få, delvis menneskeskapte habitater.
Brasiltusenblad
Myriophyllum aquaticum
Myriophyllum aquaticum, kjent som brasiltusenblad, er en flerårig rhizomatøs vannplante som opprinnelig stammer fra Amazonasbekkenet i Sør-Amerika. Den produserer krypende stengler som slår rot i det nedsenkede mudderet, og opprette stengler som stiger 30-60 cm over vannoverflaten, dekket av lysegrønne, finnete blader arrangert i fjærlignende kranser som minner om papegøyefjær. Om sommeren bærer den små, nesten umerkelige hvite eller gulaktige blomster i hjørnene på de overviste bladene. Selv om den er utbredt som prydplante i dammer og akvarier på grunn av sin oksygenerende og filtrerende effekt, er denne arten nå oppført på listen over invasive fremmede arter av unionsbetydning (EU-forordning 1143/2014). Dyrking, salg og spredning i naturen er forbudt i Norge og resten av EU/EØS, da den danner tette tepper som kveler vassdrag og fortrenger stedegen flora.
Kuhornsorkidé
Myrmecophila tibicinis
Myrmecophila tibicinis er en stor epifyttisk orkidé hjemmehørende i sesongvis tørre tropiske skoger fra Mexico gjennom det nordlige Sør-Amerika. Dens hule, sylindriske pseudobulber – opptil 45 cm høye – koloniseres av maur i naturen i et mutualistisk forhold som tilfører planten ekstra næringsstoffer. Blomstene er spektakulære: magenta begerblader og kronblader med bronse-oransje spisser, en stor hvit leppe med intens magenta åretegning og en klaregul sentral kallus. Blomsterstengelen kan overskride 1,5 m og bære opptil 15 blomster.
Myrsine
Myrsine
Myrsine er en slekt av eviggrønne busker og små trær i nøkleblomfamilien (Primulaceae), med rundt 280 arter spredt i tropiske og subtropiske regioner over hele verden. I Brasil er artene i denne slekten (tidligere kjent som Rapanea) kjent som capororocas, og de er vanlige i skogområder. Bladene er læraktige og blanke; de bittesmå blomstene er hvite, kremfargede eller grønnaktige og vokser i klynger direkte på grenene, ofte under bladverket. Fruktene er små steinfrukter med ett frø som blir mørkelilla, svarte eller blålige, og de er svært ettertraktet av fugler. De fleste arter er særbu, med egne hann- og hunnplanter. Enkelte arter, som Myrsine africana og Myrsine australis (New Zealandsk matipo), dyrkes som prydbusker og hekkplanter.
Afrikansk buksbom
Myrsine africana
Myrsine africana er en kompakt, eviggrønn busk med opprinnelse i Afrika, Asia og Middelhavsregionen. Dens små, blanke og sagtaggede blader danner et tett løvverk, noe som gjør den utmerket til hekker, topiær og hagerabatter. Den er svært tilpasningsdyktig og tørketolerант når den først er etablert.
Myrsine
Myrsine guianensis
Myrsine (Myrsine guianensis) er en eviggrønn busk eller et lite tre som er hjemmehørende i kystområder og fuktige til tørre skoger fra Sør-Florida og Antillene til Brasil og Nord-Argentina. Den finnes i store deler av Colombia fra havnivå opp til ca. 3300 meter over havet. Bladene er spredte, avlangt-elliptiske, 7 til 20 cm lange, med en skinnende grønn overside og en lysere underside. Stammen forgrener seg ofte som en kandelaber, med rødaktig bark og lange, fleksible greiner som vokser nesten horisontalt. Den produserer små, lite iøynefallende grønn-gule blomster, etterfulgt av steinfrukter som modnes til en skinnende svart farge og er svært populære blant fugler. Det er en svært hardfør art som vokser raskt selv i næringsfattig, erodert eller dårlig drenert jord.
Blåbærkaktus
Myrtillocactus
Myrtillocactus er slekten til garambullos: fire arter av kandelaberformede kaktuser som er hjemmehørende i Mexico og Guatemala. Den mest kjente er Myrtillocactus geometrizans, som har sitt eget faktaark. De andre er M. cochal fra Baja California, M. schenckii og M. eichlamii. Stilkene er grønne til blågrønne, med ribber og torner, og forgrener seg fra en stamme. I naturen kan de største nå 13 meter; i potter forblir de mye mindre. Om sommeren får de små, hvite til kremfargede blomster, etterfulgt av små runde frukter på opptil 1,5 cm som er røde til lilla. Navnet kommer av at disse fruktene ligner på blåbær.
Blålyskaktus
Myrtillocactus geometrizans
Myrtillocactus geometrizans, populært kjent som blålyskaktus, er en imponerende søylekaktus som stammer fra det sentrale og nordlige Mexico. De forgrenede stammene har en karakteristisk blågrønn farge og kan bli opptil 5 meter høye. Den dyrkes i stor grad som prydplante og verdsettes også for sine spiselige bær som ligner på blåbær, kjent i Mexico som "garambullos". Dens geometriske form og eksotiske farge gjør den til et slående blikkfang i hager og tørre landskap.
Myrt
Myrtus
Myrt (Myrtus) er en aromatisk eviggrønn busk som stammer fra Middelhavsområdet, verdsatt for sine skinnende mørkegrønne blader, duftende stjerneformede hvite blomster og mørke bær som brukes i matlaging og tradisjonelle remedier. Den har en langsom til middels veksthastighet og er bemerkelsesverdig tørketolerant når den er etablert. Den trives i full sol i godt drenert jord, noe som gjør den populær for hekker, topiary og potter.
Myrt
Myrtus communis
Myrt (Myrtus communis) er en eviggrønn og aromatisk busk fra Middelhavsområdet, som tilhører myrtefamilien. De små, blanke bladene er rike på eteriske oljer og avgir en sterk duft når de knuses. Fra senvår til sommer produserer den delikate hvite blomster med lange støvbærere, etterfulgt av små mørkeblå til lilla bær som er spiselige og har vært brukt i århundrer i matlaging og likører som sardinsk mirto. Myrt dyrkes som prydbusk, aromatisk hekk eller som bonsai i potte. Den er tørketålende, krever lite vedlikehold og har en sterk historisk symbolikk knyttet til kjærlighet og troskap.
Himmelsbambus / Hellig bambus (slekt)
Nandina
Nandina er en kompakt, eviggrønn busk med opprinnelse i Øst-Asia (Japan, Kina og Himalaya), og tilhører familien Berberidaceae. Til tross for sitt vanlige navn «himmelsbambus» er den ikke en ekte bambus. Den kjennetegnes av elegant løvverk med strålende rødt nytilvekst, hvite vårblomster og livlige røde bær om høsten og vinteren. Planten er mye brukt i prydlandskaping i USDA-soner 6–11.
Himmelsbamboo
Nandina domestica
Himmelsbamboo (Nandina domestica) er en eviggrønn busk med opprinnelse i Kina og Japan, kjent for sitt dekorative løv som skifter fra bronsrødt om våren, via friskt grønt om sommeren, til klart skarlagenrødt og burgunder om høsten og vinteren. Til tross for det vanlige navnet er den ikke en ekte bambus, men tilhører berberisfamilien (Berberidaceae). Den danner luftige topper med små hvite blomster i slutten av mai, og klaser av knallrøde bær som henger på gjennom vinteren – noe som gjør den til en hageperle gjennom alle fire årstider.
Påskelilje
Narcissus
Narcissus er en slekt av overveiende vårblomstrende flerårige løkplanter i familien Amaryllidaceae. Slekten omfatter påskeliljer, jonquiller og paperwhites, og tilbyr et bredt spekter av blomsterformer og farger fra hvit til gul, oransje og rosa. Opprinnelig hjemmehørende hovedsakelig i Europa og Nord-Afrika.
Syklamenpåskelilje
Narcissus cyclamineus
Narcissus cyclamineus er en miniatyrpåskelilje som er hjemmehørende på Den iberiske halvøy, særlig i de fuktige engene og langs bekkebredder i det nordvestlige Portugal og Galicia i Spania. Den er lett gjenkjennelig på sine fullt tilbakebøyde blomsterblad – svept nesten parallelt med stilken – og sin lange, smale, klaregule trompet. Den er en av de mest særpregede og lovbeskyttede ville påskeliljene i Europa, og blomstrer i senvinteren til tidlig vår. Som en løkbasert flerårig plante går den inn i sommerdvale etter blomstringen.
Paperwhite
Narcissus papyraceus
Narcissus papyraceus, ofte kjent som paperwhite, er en flerårig løkplante i påskeliljefamilien (Amaryllidaceae), hjemmehørende i Middelhavsområdet (fra det sørlige Portugal og Spania til Hellas, samt Marokko og Algerie). Den dyrkes mye for driving innendørs om vinteren uten behov for en kuldeperiode, og produserer klaser av intenst duftende hvite blomster på toppen av slanke stilker.
Dikternarsiss
Narcissus poeticus
Dikternarsiss (Narcissus poeticus) er en flerårig løkplante hjemmehørende i Sør-Europa, kjent for sine rene hvite, intenst duftende blomster med en karakteristisk gul krone kantet med rødt. Den er en av de eldste dyrkede narsissartene, elsket siden antikken, og er fortsatt en hjørnestein i europeisk parfymeri. Den blomstrer om våren og går i dvale om sommeren etter at blomstringen er over.
Påskelilje
Narcissus pseudonarcissus
Narcissus pseudonarcissus, kjent som påskelilje eller villpåskelilje, er en flerårig løkplante i amaryllisfamilien (Amaryllidaceae), hjemmehørende i Vest-Europa. Den produserer en enkelt hengende blomst per stilk, med blekgule ytre kronblader rundt en mer intenst gul trompetformet krone, og blomstrer fra sen vinter til tidlig vår. De smale, grågrønne bladene dukker opp før blomsten og visner helt ned tidlig på sommeren, når løken går i dvale. Alle deler av planten, spesielt løken, inneholder giftige alkaloider, hovedsakelig lycorin, noe som gjør den farlig for mennesker og kjæledyr ved inntak.
Tazettnarciss
Narcissus tazetta
Narcissus tazetta, populært kjent som tazettnarciss eller paperwhite, er en løkformet staude hjemmehørende i Middelhavsregionen og Sentral-Asia. I motsetning til enblomstrede narsisser, produserer hver stilk en klase med 4 til 8 små, svært velduftende blomster, med hvite kronblader og en grunn gul eller hvit krone. Med en høyde på 45 til 75 cm dyrkes den både som hageblomst i milde vinterklima og som innendørsblomst, og kan blomstre uten jord, kun i vann, i julehøytiden.
Meksikansk fjærgras
Nassella tenuissima
Nassella tenuissima, kjent som meksikansk fjærgras, er et prydgress med fin tekstur, hjemmehørende i Mexico, Texas og Argentina. Det danner myke, silkeaktige tuer som vaier i den minste bris, og skifter fra friskt grønt til strågult etter hvert som blomsteraksene modnes om sommeren. Det er mye brukt i tørkeresistente hager og moderne landskapsarkitektur, trives godt i mager og veldrenert jord i full sol, og krever svært lite stell når det først er etablert. Merk: Det selvsår seg lett og regnes som en invaderende art i enkelte regioner.
Brønnkarse
Nasturtium officinale
Brønnkarse (Nasturtium officinale) er en flerårig vannplante i korsblomstfamilien (Brassicaceae), hjemmehørende i Europa og Sentral-Asia, hvor den vokser vilt langs bredden av bekker og kilder med rent, rennende vann. Dens hule, flytende stengler roter lett fra nodene i kontakt med vannmettet jord, og danner tette tuer av mørkegrønne, avrundede blader med en skarp og lett bitter smak. Det er en av de eldste bladgrønnsakene dyrket av mennesker: den ble allerede anbefalt av Hippokrates som slimløsende i antikkens Hellas, og greske soldater spiste planten fordi de trodde den styrket kropp og sinn. I dag er den anerkjent som en av verdens mest næringsrike grønnsaker, rik på vitamin A, C og B-komplekset, samt jern, folsyre og kalsium.
Peppervine
Nekemias arborea
Peppervine (Nekemias arborea, tidligere Ampelopsis arborea) er en kraftigvoksende løvfellende til halv-vintergrønn treaktig klatreplante i vinfamilien, hjemmehørende i de sørøstlige og sentrale delene av USA. Den klatrer ved hjelp av slyngtråder på trær, busker, gjerder og andre strukturer, og kan nå en lengde på 6 til 10 meter, eller spre seg som et uformelt markdekke der den ikke har støtte. De dobbeltfinnete sammensatte bladene er lilla-røde når de springer ut, og modnes til en blank mørkegrønn farge før de blir gule eller røde om høsten. Små grønn-hvite blomsterklaser dukker opp sent på våren til sommeren og etterfølges av iøynefallende bær som skifter farge fra grønt til rødt og til slutt skinnende blå-svart, som fugler og små pattedyr gjerne spiser. Fordi den sprer seg raskt med frø og rotskudd, blir den ofte betraktet som et ugress i kultiverte hager.
Amerikalotus
Nelumbo lutea
Amerikalotus (Nelumbo lutea) er en flerårig vannplante som er hjemmehørende i Nord-Amerika, Mexico, Mellom-Amerika og Karibia, hvor den vokser i innsjøer, sumper og flomområder. Røttene og jordstenglene (rhizomene) er festet i gjørmen, og de runde bladene på 33 til 43 cm hever seg over vannet på bladstilker som kan bli over 1,5 m lange; planten når 0,8–1,8 m over vannoverflaten. Om sommeren åpner den store blomster på 18 til 28 cm, i farger fra kremhvit til lysegul (lutea betyr "gul" på latin); hver blomst varer i omtrent tre dager, åpner seg om morgenen og lukker seg om ettermiddagen. Etterpå gjenstår den treaktige, dusjhodeformede frøkapselen med svært holdbare frø. Frø og jordstengler er spiselige og var en viktig matkilde for nordamerikanske urfolk. Den sprer seg via lange jordstengler og kan ta over en hel innsjø. Den er nært beslektet med hellig lotus (Nelumbo nucifera), som den kan danne hybrider med.
Indisk lotus
Nelumbo nucifera
Indisk lotus er en ikonisk flerårig vannplante fra Asia, dyrket i dammer for sine store, velduftende blomster (20 til 30 cm i diameter) som bæres over store, runde og vannavstøtende blader. Den er herdig opp til USDA-sone 4 så lenge jordstenglene (rhizomene) ikke fryser under vann, og den går inn i vinterdvale (løvfellende) før den skyter kraftig fart om våren. Den er hellig i buddhismen og hinduismen, og symboliserer evnen til å blomstre rent til tross for et gjørmete miljø.
Gullfiskplante
Nematanthus gregarius
Nematanthus gregarius, populært kjent som Gullfiskplante, er en epifyttisk plante hjemmehørende i de brasilianske tropiske skogene. Bladene er små, ovale, med en saftig tekstur og en skinnende mørkegrønn farge. Det vanlige navnet kommer fra dens oransje, rørformede blomster som har en utvekst på undersiden, og ligner veldig på en liten gullfisk eller 'platy'. Det er en hengende plante, ideell for hengepotter.
Gullfiskplante
Nematanthus wettsteinii
Gullfiskplante (Nematanthus wettsteinii) er en epifyttisk klatreplante som opprinnelig kommer fra den brasilianske atlanterhavsskogen, der den vokser naturlig på trestammer. Den dyrkes for sine små, kjøttfulle og glinsende blader, samt sine rørformede, oppblåste oransje blomster som ligner på små gullfisker som åpner munnen – derav det populære navnet. Den er ideell for ampel eller hengende krukker, hvor de hengende grenene kommer til sin rett.
Nemesia
Nemesia fruticans
Nemesia fruticans er en flerårig plante som stammer fra Sør-Afrika, verdsatt som en kjølig sesongprydplante for sine rikelige og iøynefallende blomster i et bredt spekter av farger: hvit, gul, oransje, rosa, rød, lilla og blå. Den tilhører Scrophulariaceae-familien og vokser kompakt og buskete, og når en høyde på mellom 20 og 50 cm. Den er ideell for potter, hengekurver, hagekanter og pollinatorhager. Den blomstrer mest kraftfullt om våren og høsten, når temperaturene er kjølige, og kan redusere blomstringen i de varmeste sommermånedene.
Nemesia
Nemesia strumosa
Nemesia strumosa, ofte kjent som nemesia eller pungnemesia, er en kompakt, ettårig sommerblomst som trives i kjøligere vær og stammer fra de sørvestlige Kapp-provinsene i Sør-Afrika. Som en slektning av løvemunn produserer den mengder av små, poseformede og ofte tofargede blomster i nyanser av hvitt, kremgult, gult, oransje, rosa, rødt og lilla fra vår til høst. Den raske veksten og den tette, lave vekstformen gjør den til et populært valg for kantplanter, krukker og hengekurver, selv om den har en tendens til å visne noe når sommervarmen setter inn for fullt.
Vandreiris
Neomarica caerulea
Neomarica caerulea, allment kjent som vandreiris eller apostelplante, er en jordstengelbærende flerårig plante hjemmehørende i Brasil. Den danner tette, opprette klynger av sverdformede, viftelignende mørkegrønne blader. Fra slutten av våren og gjennom sommeren bærer forgrenede blomsterstilker en rekke praktfulle blå-lilla irisliknende blomster prydet med intrikate hvite, gule og kanelbrune tegninger – hver blomst varer bare én dag, men de kommer i bølger i løpet av flere uker.
Vandreriris
Neomarica candida
Vandreriris er en flerårig rhizomatøs urt i Iridaceae-familien, hjemmehørende i kystområdene i Brasil. Den danner tuer med vifteformede blader som minner om en liten lilje eller orkidé. Mellom vår og sommer produserer den delikate blomster med hvite sepaler med brune striper ved basen og tre buede blå kronblader. Hver blomst varer bare én dag, men de fornyes kontinuerlig. Den er hardfør, tåler sjøsprøyt og vind, og «vandrer» gjennom hagen ved å danne småplanter på tuppen av blomsterstilkene.
Finn den perfekte planten
Planteguiden vår hjelper deg å finne ideelle arter for ditt erfaringsnivå og årstiden.
Bla gjennom etter Vanskelighetsgrad, Sesong og Mer
Bruk filtrene nedenfor for å avgrense denne katalogen etter stelt vanskelighetsgrad, sesong, miljø, eller søk direkte etter navn. Hvert filter fører til en liste tilpasset dine dyrkingsforhold.