Aloe vera

Morfologi

Cristiano, Murillo-Amador & De Lucia (2016). Propagation Techniques and Agronomic Requirements for the Cultivation of Barbados Aloe (Aloe vera (L.) Burm. F.) — A Review. Frontiers in Plant Science 7:1410, Frontiers Media · doi.org/10.3389/fpls.2016.01410 · 2026-09-01

Flerårig sukkulent plante som danner en grunnstilt bladrosett. De nye bladene kommer fram fra midten av rosetten og oppover. I kommersiell dyrking måler de høstede modne bladene 60 til 80 cm i lengde og omkring 8 til 10 cm i bredde ved basis. Blomsterstengelen går ut fra midten av de grunnstilte bladene og bærer gule blomster. Frukten er trekantet og inneholder flere frø.

Reproduksjon og formering

Cristiano, Murillo-Amador & De Lucia (2016). Propagation Techniques and Agronomic Requirements for the Cultivation of Barbados Aloe (Aloe vera (L.) Burm. F.) — A Review. Frontiers in Plant Science 7:1410, Frontiers Media · doi.org/10.3389/fpls.2016.01410 · 2026-09-01

Arten er i alminnelighet selvinkompatibel: frøene er bare fertile når de er resultat av krysspollinering, noe som gir høy heterogenitet i frøformerte bestander. Derfor bruker tradisjonell formering sideskudd og rhizomstiklinger; hver morplante produserer tre til fire sideskudd per vekstsesong. Frøformerte planter bruker to til fire år på å nå høstestørrelse, og plantens levetid er omkring 12 år.

Økofysiologi

Cristiano, Murillo-Amador & De Lucia (2016). Propagation Techniques and Agronomic Requirements for the Cultivation of Barbados Aloe (Aloe vera (L.) Burm. F.) — A Review. Frontiers in Plant Science 7:1410, Frontiers Media · doi.org/10.3389/fpls.2016.01410 · 2026-09-01

Den har crassulacésyremetabolisme (CAM), sukkulens og tørkeresistens, egenskaper som gjør dyrking mulig i aride og semiaride områder. Den regnes som en subtropisk art som ikke tåler lave temperaturer. I et forsøk på Golanhøydene i 1995 nådde plantene kommersiell størrelse med et absolutt minimum på −3 °C og opptil to måneder med temperaturer på 4 °C eller lavere (Saks og Ish-Shalom-Gordon, 1995, sitert i oversiktsartikkelen).

Respons på irradians

Páez, Gebre, González & Tschaplinski (2000). Growth, soluble carbohydrates, and aloin concentration of Aloe vera plants exposed to three irradiance levels. Environmental and Experimental Botany 44(2):133–139, Elsevier · doi.org/10.1016/S0098-8472(00)00062-9 · 2026-09-01

I et forsøk med vegetativt formerte planter dyrket i 12 til 18 måneder under tre irradiansnivåer (full sol, 30 % og 10 % av fullt lys) produserte plantene i full sol flere og større akselskudd, med det dobbelte av den totale tørrmassen til plantene i delvis skygge. Delvis skygge økte antallet og lengden på bladene på hovedskuddet, men bladenes tørrmasse ble liggende på 66 % av den som ble oppnådd i full sol. I dyp skygge var den totale tørrmassen 8,6 % av den som ble oppnådd i full sol, og røttenes tørrmasse falt til 13 %.

Gelens sammensetning og bruk

Cristiano, Murillo-Amador & De Lucia (2016). Propagation Techniques and Agronomic Requirements for the Cultivation of Barbados Aloe (Aloe vera (L.) Burm. F.) — A Review. Frontiers in Plant Science 7:1410, Frontiers Media · doi.org/10.3389/fpls.2016.01410 · 2026-09-01

Bladets mesofyll, kjent som aloegel, bearbeides industrielt for å fremstille derivater. Blant dets mest representative biomolekyler er løselige sukkerarter, antrakinoner, β-polysakkarider, aminosyrer, vitaminer, glykoproteiner og enzymer. Bladekstraktene brukes i farmasøytiske, kosmetiske og næringsmiddelpreparater, og også som fersk matvare. Oversiktsartikkelen anslår det årlige markedet for det sukkulente bladvevet til 13 milliarder dollar (Grace et al., 2015), der USA står for 65 % og India og Kina for 10 % hver.

Lignende arter

PlantZAfrica — Aloe arborescens, South African National Biodiversity Institute (SANBI) · pza.sanbi.org/aloe-arborescens · 2026-09-01

Aloe arborescens, Sør-Afrikas «krantz aloe», skiller seg fra Aloe vera ved vekstformen: den danner en flerhodet busk på 2 til 3 m høyde, med grågrønne blader ordnet i rosetter og kanter besatt med tydelige bleke tenner. Blomsterstandene, som i alminnelighet er ugreinede, kommer fram i mengder i de kalde vintermånedene (mai til juli på den sørlige halvkule), med overveiende mørkoransje blomster, mens gule former forekommer.