Komplett planteguide
Utforsk planter etter vanskelighetsgrad, sesong og mer. Finn den perfekte planten for deg.
Vanskelighetsgrad
Planter etter by
🗺️ Planter etter by3941 planter funnet
Viser 3277–3312 av 3941
Lærbregne
Rumohra adiantiformis
Rumohra adiantiformis, allment kjent som lærbregne, er en robust og flerårig art som verdsettes for sine trekantede, læraktige og dypgrønne blad. Den er svært populær i blomsterbransjen på grunn av den eksepsjonelle holdbarheten til bladene etter avskjæring – de holder seg friske i blomsterarrangementer i flere uker. I naturen vokser den både som epifytt og på skoggulvet.
Muskebusk (slekt)
Ruscus
Ruscus er en slekt av lavtvoksende eviggrønne busker i familien Asparagaceae, hjemmehørende i Europa, Middelhavsområdet og Vest-Asia. Deres karakteristiske trekk er kladoder — flattrykte stengler som ligner blader og bærer både blomster og frukt. De klare røde bærene som dukker opp om høsten og vinteren gjør dem populære som prydplanter og snittgrønt. De mest kjente artene inkluderer R. aculeatus (vanlig muskebusk) og R. hypoglossum.
Tungemusaorn
Ruscus hypoglossum
Ruscus hypoglossum, kjent som tungemusaorn, er en lav, eviggrønn skyggebusk i aspargesfamilien, hjemmehørende i skogområder i Sør-Europa og Lilleasia. Til forskjell fra sin piggete slektning Ruscus aculeatus, er dens brede, blanke kladodier (bladlignende flate stengler) myke og uten torner, noe som gjør den til en populær bunndekker for mørke hjørner i hager og skyggefulle kanter.
Musetorn
Ruscus hypophyllum
Ruscus hypophyllum er en flerårig underbusk fra det vestlige Middelhavet (sørlige Iberiske halvøy og Nord-Afrika) som danner tuer av grønne, oppreiste og uforgrenede stengler på 50 til 100 cm. Det som ser ut som skinnende blader er fylloklader, flate stengler; på disse dukker det opp små grønnhvite blomster om vinteren og våren, og hvis det er hann- og hunnplanter sammen, knallrøde bær. Den dyrkes i skyggefulle hager og som svært holdbart snittgrønt.
Fyrverkeriblomst
Russelia equisetiformis
Russelia er en flerårig busk kjent for sine slanke, grønne, hengende grener som minner om en hestehale eller fyrverkeri. De rørformede blomstene, vanligvis i klare røde fargetoner, produseres i store mengder og er svært attraktive for kolibrier og sommerfugler. Det er en svært allsidig plante som egner seg utmerket i hengeampeler, ved støttemurer eller som bakkdekke i skråninger.
Svartnende kremle
Russula adusta
Svartnende kremle er en basidiomycetsopp som kjennetegnes av fargeovergangen sin. Først er hatten hvitaktig, deretter blir den gråbrun og til slutt svart når den modnes. Det er en mykorrhizasopp som spiller en avgjørende rolle for helsen til barskoger, ved å bidra til utveksling av næringsstoffer med trerøttene. Kjøttet er fast, men kan forårsake mage-tarmbesvær hvis det inntas.
Vinrute
Ruta angustifolia
Ruta angustifolia, kjent som villvinrute, er en aromatisk, flerårig halvbusk i vinruteslekten, Rutaceae-familien. Den er hjemmehørende i middelhavsregionen og er nå naturalisert i store deler av Sørøst-Asia. Den blir mellom 40 og 100 cm høy, med tynne, treaktige stengler og blågrønne, dypt delte blader som avgir en sterk, gjennomtrengende lukt når de knuses. Små, illeluktende gule blomster dukker opp fra vår til sommer. Planten har en lang tradisjonell bruk i folkemedisin mot feber, kolikk og leverproblemer, men alle deler er giftige ved inntak, og saften kan forårsake alvorlige hudforbrenninger ved soleksponering.
Fjærrute
Ruta chalepensis
Ruta chalepensis, kjent som fjærrute eller alepporute, er en eviggrønn og aromatisk busk i rute-familien (Rutaceae), opprinnelig fra Middelhavsområdet, Nord-Afrika og Midtøsten. Den blir mellom 40 og 80 cm høy, med grågrønne, finflikete blader og en intens, skarp aroma. Om sommeren produserer den klaser av små gule blomster. Planten inneholder furanokumariner, alkaloider og flavonoider som gir den kraftige medisinske egenskaper, men også en betydelig giftighet: den forårsaker fototoksisk dermatitt ved kontakt med hud som utsettes for sol, og inntak i store mengder kan føre til alvorlig organforgiftning. Den er mye brukt i tradisjonell latinamerikansk og middelhavsmedisin.
Vinrue
Ruta graveolens
Vinrue (Ruta graveolens) er en flerårig busk kjent for sin sterke aroma og medisinske egenskaper. Den har fint delte, grågrønne blader og små, kremhvite eller gulaktige blomster som dukker opp om sommeren. Den er en hardfør plante, men krever oppmerksomhet på grunn av sin giftighet.
Sukkerrør
Saccharum officinarum
Sukkerrør (Saccharum officinarum) er et stort, flerårig gress som opprinnelig stammer fra Sørøst-Asia og Ny-Guinea, og har blitt dyrket i årtusener for sine saftige stengler rike på sukrose. Den danner kraftige klynger med opprette, leddelte og fiberrike stengler som kan overstige 4 til 6 meter i høyden, dekket av lange, smale og skarpe blader. Det er verdens viktigste kilde til sukker og en av planetens mest betydningsfulle landbruksvekster, også brukt i produksjon av etanol, rom (cachaça), uraffinert sukker og melasse. Den blomstrer bare når dagene blir kortere, og produserer da en sølvaktig, fjærlignende blomsterstand kalt "pilen".
Kinesisk plomme
Sageretia theezans
Kinesisk plomme (Sageretia theezans) er en eviggrønn busk i trollheggfamilien (Rhamnaceae), hjemmehørende i Sør-Kina. Den regnes som en av de mest populære innebonsaiene, da den kombinerer fint, glansfullt løvverk med en attraktiv, flassende og flerfarget bark og rødlige skuddspisser. Sent på sommeren dukker det opp uanselige, kremhvite blomsterklaser, som utvikler seg til små, spiselige blåsorte steinfrukter. I sitt naturlige habitat blir den 1 til 3 meter høy, men som bonsai holdes den betydelig mindre gjennom regelmessig beskjæring.
Ettårig perleurt
Sagina apetala
Sagina apetala er en liten ettårig eller toårig urteplante som danner lave, tette tuer. Den finnes ofte i urbane miljøer, der den vokser i sprekker i fortau, på murer og i kompakt sandjord. Bladene er lineære og blomstene er svært små, vanligvis grønnaktige og uten synlige kronblader, noe som gir den artsnavnet 'apetala'. Den er en ekstremt hardfør og koloniserende plante.
liggende smalfrø
Sagina procumbens
Sagina procumbens (liggende smalfrø) er en flerårig, krypende urt fra nellikfamilien (Caryophyllaceae), opprinnelig fra Europa, Vest- og Sentral-Asia og Nordvest-Afrika. Den danner tette, bare, moseaktige tepper takket være stengler som roter seg ved nodene og sprer seg raskt vegetativt. Bladene er linjeformede, 1-2 cm lange. De små, enkeltstående blomstene har 4-5 begerblader og 4-5 små hvite kronblader (noen ganger mangler de) med 4 frie arr. Planten tåler tråkk eksepsjonelt godt, og finnes derfor ofte i plener, sprekker mellom heller og i fuktige potter.
Pilespiss
Sagittaria latifolia
Sagittaria latifolia er en flerårig vannplante i svalteaksfamilien, hjemmehørende i Amerika fra det sørlige Canada til det vestlige Sør-Amerika. Her danner den kolonier i myrer, sumper, damkanter og grøfter. De langstilkede bladene som stikker opp av vannet er formet som pilspisser og kan bli opptil 30 cm lange; plantesaften er melkeaktig. Om sommeren, fra juli til september på den nordlige halvkule, får den stilker med kranser av hvite blomster med tre kronblader, ca. 4 cm brede. Planten blir 0,5–1,2 m høy. Jordstenglene danner stivelsesrike knoller, kjent som «andepoteter» eller wapato, som urbefolkningen i Nord-Amerika spiste kokt; ender, bevere og bisamrotter spiser dem også.
Pilblad
Sagittaria sagittifolia
Pilblad (Sagittaria sagittifolia) er en flerårig vann- og sumpplante i pilbladslekten som vokser naturlig i myrer, innsjøer og sakteflytende vann i Europa og Asia. Den har fått navnet sitt fra de karakteristiske pilformede bladene som rager over vannflaten, mens bladene under vann er lange og båndformede. Om sommeren utvikler den høye blomsterstengler med hvite blomster som har tre kronblader og et mørkerødt sentrum. Den er en populær prydplante i kanten av hagedammer og i våtmarksområder.
Afrikafiolett
Saintpaulia ionantha
Afrikafioletten er en elsket og kompakt stueplante med opprinnelse i skytåkeskogene i Tanzania og Kenya. Den ble oppdaget i 1892 av baron Walter von Saint Paul, og kjennetegnes av fløyelsmyke, mørkegrønne blader og delikate blomster i lilla, blå, rosa, hvit og rød. Med riktig stell kan disse sjarmerende plantene leve i opptil 50 år og blomstre nesten hele året.
Salturt
Salicornia
Salturt (Salicornia) er en slekt i amarantfamilien bestående av ettårige planter med kjøttfulle stengler, tilpasset habitater med saltvann. De leddelte, bladløse og sukkulente skuddene er grønne, men skifter ofte farge til rød eller oransje om høsten. Den vokser i strandenger, på saltrike jordsmonn og ved bredden av saltsjøer, hvor nesten ingen andre planter kan overleve. Unge skudd er kjent som "sjøasparges" eller "havbønner", og er en ettertraktet grønnsak over hele verden på grunn av sin sprø tekstur og salte smak.
Pil
Salix
Pil (Salix) er en stor slekt av løvfellende trær og busker i vierfamilien, hjemmehørende over hele den nordlige halvkule. Best kjent for den grasiøse hengepilen (Salix babylonica) med sine lange, hengende greiner som sveiper mot vannet, har piltrær vært kulturelt og medisinsk betydningsfulle i årtusener. Barken til Salix alba (hvitpil) inneholder salicin, den naturlige forbindelsen som inspirerte syntesen av aspirin i 1897. Pil trives nær elver, innsjøer og våtmarker, og er blant de raskest voksende trærne i verden.
Skjørpil
Salix × fragilis
Salix × fragilis, kjent som skjørpil, er et hurtigvoksende løvtre hjemmehørende i Eurasia, ofte funnet langs elver, myrer og fuktig mark. Det blir rundt 15 meter høyt og har fått navnet sitt på grunn av kvistene som lett knekker av og slår rot der de faller.
Hvitpil
Salix alba
Hvitpil (Salix alba) er et hurtigvoksende løvtre som er hjemmehørende i Europa, det tempererte Asia og Nord-Afrika. Det kan bli opptil 25 meter høyt, med karakteristiske sølvgrønne, lansettformede blader, spesielt på undersiden. Det trives i fuktig jord og nær vannveier, noe som gjør det til et populært valg for landskapsforming langs elvebredder og erosjonskontroll.
Hengevier
Salix babylonica
Hengevieren (Salix babylonica) er et majestetisk tre med opprinnelse i Nord-Kina, og dyrkes over hele verden for sine grasiøse, hengende grener som stryker bakken. Den trives best nær vann – elver, innsjøer og dammer – der den kan nå sitt fulle potensial. Dens ikoniske silhuett gjør den til et av de mest gjenkjennelige prydtrærne i verden.
Selje
Salix caprea
Salix caprea, vanlig kjent som selje eller pussypil, er et robust løvfellende tre eller stor busk hjemmehørende i Europa og Vest-Asia. Den er mest kjent for sine myke, silkeaktige grå rakler som dukker opp tidlig på våren og etter hvert blir gule av pollen, og dermed utgjør en viktig tidlig nektarkilde for bier og andre pollinatorer. Bladene er bredere enn hos de fleste andre piler, med en filthåret underside.
Rosagåsunger
Salix chaenomeloides
Salix chaenomeloides, også kjent som rosagåsunger eller japansk pil, er en løvfellende busk eller et lite tre i vierfamilien (Salicaceae), opprinnelig fra Japan, Korea og Kina. Den dyrkes for sine iøynefallende, store gåsunger (rakler) som i starten er sølvrosa og mørkner til svart over tid. Gåsungene dukker opp sent på vinteren og tidlig på våren på blanke, mørkerøde skudd før planten får blader. Den mest kjente kultivaren er 'Mt. Aso', som er høyt verdsatt i hager og blomsteroppsatser for sine dekorative grener.
Gråselje
Salix cinerea
Salix cinerea, kjent som gråselje, er en hurtigvoksende løvfellende busk eller et lite tre som hører hjemme i Europa og Vest-Asia. Den trives i våt, dårlig drenert jord langs elvebredder, grøfter og myrer, og produserer lodne grå til gule gåsunger tidlig om våren før bladene springer ut. Det tette, dunete grågrønne løvverket og toleransen for vannmettet grunn gjør den til en verdifull pionerart for restaurering av våtmarker og en viktig kilde til nektar for bier tidlig i sesongen.
Gråselje
Salix discolor
Salix discolor, vanlig kjent som gråselje, er en rasktvoksende løvfellende busk eller lite tre hjemmehørende i Nord-Amerika. Den er elsket for sine silkemyke, perlegråe rakler som dukker opp sent på vinteren før bladene, og er en av de første plantene som varsler om vårens ankomst. Den trives i fuktig til våt jord og er ideell for regnhager, bekkebredder og dyrelivsbiotoper.
Flekkpil
Salix integra
Salix integra er en løvfellende busk i pilefamilien (Salicaceae), som hovedsakelig dyrkes for sitt dekorative bladverk fremfor de lite iøynefallende gule raklerne. Den mye brukte kultivaren 'Hakuro-nishiki' (flekkpil) får slanke, lanseformede blader med innslag av rosa, kremhvitt og grønt når de springer ut, før de modnes til grønt om sommeren og blir gullfargede om høsten. Den er hurtigvoksende, herdig og tilpasningsdyktig til ulike jordtyper, inkludert fuktig eller tung jord der mange andre prydbusker trives dårlig.
Japansk dvergpil 'Hakuro Nishiki'
Salix integra 'Hakuro Nishiki'
Japansk dvergpil 'Hakuro Nishiki' (Salix integra) er en prydbusk i pilefamilien, kjent for sine svært dekorative, broketbladede blader i nyanser av rosa, hvitt og grønt, som får sin mest intense farge på nye skudd om våren og tidlig sommer. Om våren dukker det opp små, uanselige gulgrønne rakler. Planten er hurtigvoksende, ofte formet som en lav busk eller podet på en stamme i form av et såkalt 'lollipop'-tre. Den brukes gjerne i hager som et solitært element eller i komposisjoner, spesielt nær vann, da den tåler fuktige steder godt.
Grønnvier
Salix phylicifolia
Grønnvier (Salix phylicifolia) er en hardfør løvfellende busk som hører hjemme i de boreale og alpine regionene i Nord-Europa, inkludert Skottland, Irland og Fennoskandia. Den vokser langs elvebredder, i grøfter og i fuktig utmark, vanligvis på fuktig, baserik jord, fra havnivå opp til over 1 000 meter over havet. Busken blir 2,5 til 4 meter høy med en buskete, spredende vekstform, glatte rødbrune ungskudd og tynne, blanke mørkegrønne blader med gråaktig underside som minner om teblader, noe som har gitt arten dens engelske navn. Som de fleste pil- og vierarter er den særbu, med hann- og hunngjess (rakler) på separate planter; de gule hannraklene og grønnere hunnraklene dukker opp på nakne greiner tidlig om våren før bladene springer ut, og er en viktig tidlig nektarkilde for pollinatorer. Barken er rik på salisin og relaterte fenolforbindelser som har blitt studert for antibakteriell, antiviral og antioksidant aktivitet, og følger en lang tradisjon med bruk av pilbark i folkemedisinen mot smerte og feber.
Rødpil
Salix purpurea
Salix purpurea, kjent som rødpil eller purpurpil, er en hurtigvoksende løvfellende busk hjemmehørende i Europa, Nord-Afrika og tempererte deler av Asia. Den danner tette kratt av tynne stengler med et lilla skjær og smale, grågrønne blader som sitter nesten motsatt, noe som er uvanlig for pil. De rød-lilla raklerne dukker opp på bare greiner tidlig om våren før bladene kommer, og blir gylne når de slipper pollen. Den er høyt verdsatt av kurvmakere for sine fleksible og fargerike kvister, og brukes også i moderne hagebruk til erosjonskontroll langs bekker og som en prydhekk som krever lite vedlikehold.
Kurvpil
Salix viminalis
Salix viminalis, kjent som kurvpil, er en hurtigvoksende løvfellende busk eller et lite tre som opprinnelig kommer fra Europa og Vest-/Sentral-Asia. Den har vært verdsatt i århundrer for sine lange, fleksible og uforgrenede kvister, og er den klassiske arten som brukes i tradisjonell kurvfletting. Den trives godt i fuktig og våt jord langs elvebredder og våtmarker, der den danner tette kratt med smale, sølvaktige blader. Tidlig om våren får den myke, gråaktige gåsunger (rakler) som dukker opp før bladene. Dens kraftige vekst og toleranse for hard beskjæring gjør den til et populært valg for biomasseproduksjon, erosjonskontroll langs elvebredder og levende pilstrukturer i hager.
Klatresøtvier
Salpichroa origanifolia
Salpichroa origanifolia, populært kjent som «klatresøtvier» eller «klatrebær», er en flerårig og rhizomatøs urt i søtvierfamilien (Solanaceae), hjemmehørende i Sør-Amerika – Argentina, Uruguay, Brasil, Bolivia og Peru. Dens klatrende og rikt forgrenede stengler kan bli opptil 3 meter lange; bladene er elliptiske eller ovale, og blomstene er små, klokkeformede og hvite eller hvitgrønne. På slutten av sommeren produserer den ovale bær på 10–15 mm som modnes fra grønt til hvitt eller blekgult, med en søt smak og er spiselige. Planten har naturalisert seg i regioner i Europa, California og Tasmania, hvor den regnes som invasiv.
Sodaurt
Salsola kali
Salsola kali, kjent som sodaurt eller russisk tistel, er en ettårig halofyttplante i amarantfamilien. Den vokser i en kuleformet og tornete fasong på sandstrender, sanddyner og saltholdig jord i kystområder i Europa, Nord-Afrika og Asia, og har naturalisert seg som et invasivt ugress i Nord-Amerika. Når planten tørker ut om høsten, løsner den fra roten og ruller av gårde med vinden (såkalt "tumbleweed"-effekt), noe som bidrar til å spre frøene.
Salvie
Salvia
Salvia er en av de største slektene i myntefamilien Lamiaceae, med over 900 arter hjemmehørende i områder fra Middelhavet, Amerika og Asia. Slekten omfatter kulinariske urter som S. officinalis, praktfulle prydplanter som S. splendens (skarlagensalvie) og hardføre stauder som S. nemorosa (skogssalvie). Alle arter er aromatiske, og kjennetegnes gjerne av mykt eller fløyelsaktig bladverk og rørlignende blomster som er svært tiltrekkende for pollinatorer.
Lavendelsalvie
Salvia × lavandulacea
Lavendelsalvie (Salvia × lavandulacea) er en aromatisk, flerårig halvbusk i leppeblomstfamilien, nært beslektet med spansk salvie (Salvia lavandulifolia). Den har smale, grågrønne og fløyelsmyke blader med en intens aroma som minner om rosmarin, og produserer aks med blålilla blomster om sommeren. Den er tørkeresistent og elsker full sol, noe som gjør den ideell for middelhavshager, solrike krukker og urtebed.
Hvit salvie
Salvia apiana
Salvia apiana, kjent som hvit salvie, er en aromatisk eviggrønn busk som hører hjemme i kystnære chaparral-områder i Sør-California og nordlige Baja California. Den danner en avrundet tue med sølvfargede, fløyelsmyke blader, og produserer høye blomsterstengler med hvite til lys lilla blomster sent på våren. Hvit salvie er ekstremt tørketolerant og trives i næringsfattig, steinete og veldrenert jord under full sol, med minimalt behov for vann når den først har etablert seg. I tillegg til sin prydverdi er den en av de mest kulturelt betydningsfulle plantene i California, dyrket og brukt i seremonier i generasjoner av urfolk som Cahuilla, Kumeyaay, Chumash og Luiseno.
Blåsalvie
Salvia farinacea
Salvia farinacea, populært kjent som blåsalvie eller melsalvie, er en delikat flerårig plante som opprinnelig kommer fra præriene og markene i det sentrale og sørlige Texas, Oklahoma og det nordøstlige Mexico. Den produserer lange aks med blålilla blomster fra senvåren til høsten, og er svært ettertraktet i pollinatorvennlige hager. Den er rådyrresistent, tørketolerant når den først er etablert, og tiltrekker seg bier, sommerfugler og kolibrier.
Finn den perfekte planten
Planteguiden vår hjelper deg å finne ideelle arter for ditt erfaringsnivå og årstiden.
Bla gjennom etter Vanskelighetsgrad, Sesong og Mer
Bruk filtrene nedenfor for å avgrense denne katalogen etter stelt vanskelighetsgrad, sesong, miljø, eller søk direkte etter navn. Hvert filter fører til en liste tilpasset dine dyrkingsforhold.