Komplett planteguide

Høstsalvie

Salvia greggii

Salvia greggii er en aromatisk halvbusk i leppeblomstfamilien, hjemmehørende i et smalt belte fra det sørvestlige Texas gjennom Chihuahua-ørkenen til San Luis Potosí i Mexico. Her vokser den i steinete skråninger mellom 1 500 og 2 700 meters høyde. Den danner en tue på 50 cm til 1 m i høyden, med tynne grener som er forvedet ved basen og små, grønne blader på under 2,5 cm med en krydret duft. Den blomstrer fra vår til høst, helt frem til den første frosten, med klaser av rørformede, toleppede blomster. I naturen er skarlagensrød den vanligste fargen, men det finnes former og kultivarer i rosa, magenta, lilla, hvit og lakserosa.

Anissalvie

Salvia guaranitica

Salvia guaranitica, ofte kjent som anissalvie eller kolibrisalvie, er en buskete urteaktig staude hjemmehørende i Brasil, Paraguay, Uruguay og Argentina, og tilhører leppeblomstfamilien (Lamiaceae). Dens friske mintgrønne, ovale blader avgir en mild anislukt når de knuses, og dens opprette stengler bærer spir av dypblå rørformede blomster (med mørke begerblader i 'Black and Blue'-kultivaren) fra sommer til høst. Den er en favoritt blant kolibrier og sommerfugler i hager med varmt klima.

Chia

Salvia hispanica

Chia (Salvia hispanica) er en ettårig urt i leppeblomstfamilien, opprinnelig fra det sentrale og sørlige Mexico. Den har blitt dyrket i århundrer av aztekerne, og er i dag verdenskjent for sine frø som er rike på fiber og omega-3. Planten utvikler opprette stengler med mørkegrønne blader og små lilla eller hvite blomster som sitter i aks i løpet av sommeren og høsten.

Dvergsalvie

Salvia microphylla

Salvia microphylla, ofte kjent som dvergsalvie eller småbladet salvie, er en kompakt flerårig busk med opprinnelse i Mexico og sørvest i USA. Den produserer rikelig med rørformede blomster i nyanser av rødt, rosa, lilla og hvitt, og er en magnet for kolibrier, bier og sommerfugler. Den er hardfør, tørketolerант og enkel å dyrke, og trives i solrike hager med minimal skjøtsel.

Steppesalvie

Salvia nemorosa

Salvia nemorosa, kjent som steppesalvie eller skogsalvie, er en flerårig urteaktig plante i leppeblomstfamilien, hjemmehørende i Europa og Vest-Asia. Den produserer tette, opprette aks med fiolettblå blomster fra senvåren til sommeren. Den er ekstremt tørketolerant og herdig (USDA-sone 4–8), og er en lettstelt plante som er ideell for solrike hager og godt drenert jord.

HageSalvie

Salvia officinalis

Salvia officinalis, allment kjent som hageSalvie eller vanlig salvie, er en flerårig aromatisk urt med opprinnelse fra Middelhavsområdet. Den kjennetegnes av myke, grågrønne fløyelsaktige blader og livlige lilla-blå blomsterstander om sommeren. Den har vært et fast innslag på kjøkken og i apoteker i over 2 000 år og tilhører Lamiaceae (myntefamilien).

Rosmarin

Salvia rosmarinus

Salvia rosmarinus, allment kjent som rosmarin, er en vedaktig, flerårig urt med duftende, eviggrønne, nålformede blader og hvite, rosa, lilla eller blå blomster. Den er hjemmehørende i Middelhavsregionen og tilhører salvie-familien Lamiaceae. Den er høyt verdsatt for sitt aromatiske løvverk og kulinariske allsidighet.

Skarlagen Salvie

Salvia splendens

Salvia splendens, vanlig kjent som Skarlagen Salvie, er en blomstrende prydplante hjemmehørende i Brasil. Den er verdsatt for sine livlige rørformede blomsterstands som spenner fra klassisk skarlagenrødt til rosa, lilla, lavendel og hvitt. Hurtigvoksende og rik på blomster, blomstrer den fra slutten av våren til første frost, og er en hagestapel over hele verden.

Flytende Bregne

Salvinia sp

Salvinia sp er en frittflytende akvatisk bregne hjemmehørende i tropiske Amerika. Den kjennetegnes av par med små, fløyelsaktige blader på vannoverflaten, samt nedsenkede bladlignende strukturer som absorberer næringsstoffer direkte fra vannet. Den er en av de enkleste akvatiske plantene å dyrke og formerer seg med ekstraordinær hastighet under ideelle forhold.

Regntre

Samanea saman

Samanea saman, kjent som regntre eller saman, er et monumentalt tropisk tre som opprinnelig stammer fra Mellom- og Sør-Amerika, men som i dag er naturalisert i tropiske områder over hele verden. Det når en høyde på mellom 15 og 30 meter og utvikler en paraplyformet krone som kan overstige 30-40 meter i diameter, noe som gir eksepsjonell skygge. Treet er kjent for å folde sammen småbladene sine om natten eller før regn, slik at vannet slipper gjennom til bakken. Blomstene er duskformede hoder, rosa med hvite støvbærere, som er svært attraktive for pollinatorer, og belgene inneholder en søt, spiselig masse.

Amerikahyll

Sambucus canadensis

Sambucus canadensis, amerikahyll, er en hurtigvoksende løvfellende busk som er hjemmehørende i det østlige og sentrale Nord-Amerika. Den danner en åpen klynge med flere stammer, blir 1,5 til 3,5 meter høy, har finnete sammensatte blader og store, flate blomsterkjermer med kremhvite, duftende blomster tidlig på sommeren, etterfulgt av klaser med små mørkelilla bær sent på sommeren.

Svarthyll

Sambucus nigra

Sambucus nigra, allment kjent som svarthyll eller europeisk hyllebær, er en hurtigvoksende løvfellende busk eller lite tre med opprinnelse i Europa, Vest-Asia og Nordvest-Afrika. Den produserer store, flattoppede klaser av duftende kremhvite blomster på slutten av våren, etterfulgt av hengende klaser med blanke mørkelilla-svarte bær på sensommeren og høsten. Planten er kjent for sin doble bruk – både som matvekst og medisinplante – og hylleblomstdrikk og hyllebærsirup er svært populære over hele Europa. Viktig merknad: alle grønne plantedeler (blader, stengler, røtter, umodne bær og rå frø) er giftige på grunn av cyanogene glykosider; kun fullstendig kokte, modne bær og ferske blomster er trygge å spise.

Gulåret busk

Sanchezia speciosa

Sanchezia speciosa er en iøynefallende tropisk busk fra Acanthaceae-familien, opprinnelig fra tropisk Sør-Amerika. Dens mest fremtredende kjennetegn er de store, blankt mørkegrønne bladene som er dristig tegnet med levende gulllgule årer, noe som skaper en dramatisk prydeffekt. Under gunstige forhold produserer den rørformede gul-oransje blomster om sommeren og høsten.

Legeblodtopp

Sanguisorba officinalis

Legeblodtopp er en flerårig urt i rosefamilien, hjemmehørende i fuktige enger og tempererte soner i Europa og Asia. Den danner en tue av sammensatte, finnete blader i en blågrønn nyanse, toppet med lange blomsterstengler som bærer små, eggformede aks i purpurrødt til burgunder. Den blomstrer fra juni til september og tiltrekker seg mange pollinatorer, inkludert den sjeldne dvergblåvingen som er avhengig av planten for sin reproduksjon. Den har vært brukt i århundrer i tradisjonell urtemedisin, spesielt i kinesisk medisin under navnet Di Yu, og er verdsatt for sine blodstillende og sårhelende egenskaper. Det er en hardfør plante som er lett å dyrke, perfekt for naturhager, blomsterenger og staudebed med fuktig jord.

Sylinderbajonettplante

Sansevieria bacularis

Sansevieria bacularis er en eviggrønn sukkulent hjemmehørende i Kongo og Rwanda, og tilhører aspargesfamilien. Den kjennetegnes av slanke, sylindriske og kjøttfulle blader som danner tette klynger og kan nå opptil 100 cm i høyden. Bladene har en mørkegrønn farge med horisontale lysegrønne striper og en karakteristisk vertikal fure langs hvert blad. Planten produserer små hvite eller kremfargede blomster i høye blomsterstander i løpet av våren og sommeren. Det er en eksepsjonelt hardfør og lettstelt potteplante, noe som gjør den ideell for både nybegynnere og erfarne planteentusiaster som ønsker en pålitelig innendørsplante.

Afrikansk Spyd

Sansevieria cylindrica

Sansevieria cylindrica, nå vitenskapelig kjent som Dracaena angolensis, er en sukkulentplante hjemmehørende i Angola i det sørlige Afrika. Den har sylindriske, kjøttfulle grønne blader med hvite årer som vokser i en vifteform fra en basalrosett. Hvert blad kan bli opptil 1 meter langt og 3 cm i diameter. Planten er kjent for sine luftrensende egenskaper og er utpekt av NASA som en av de mest effektive plantene for dette formålet.

Bajonettplante

Sansevieria guineensis

Sansevieria guineensis, ofte kalt afrikansk buestrenghamp, er en hardfør, jordstengelbærende sukkulent hjemmehørende i Vest-Afrika. Den danner tette tuer av stive, lansettformede, eviggrønne blader som vokser direkte fra en spredende underjordisk rotstokk. Som andre slangeplanter lagrer den vann i tykke, fibrøse blader, noe som gjør at den tåler tørke, forsømmelse og lite lys. I sitt naturlige habitat vokser den i tørre, halvskyggefulle skogsområder, og i generasjoner har bladene blitt strippet for en sterk, silkemyk fiber som en gang ble brukt til buestrenger, snorer og matter, noe som er opphavet til det vanlige navnet.

Elefanttann

Sansevieria stuckyi

Sansevieria stuckyi, ofte kalt elefanttannplanten, er en slående sukkulent fra Øst- og Sør-Afrika, verdsatt for sine stive, sylindriske blader som vokser oppreist som støttenner, og kan nå opptil 2,75 m høyde. I motsetning til sine lave, vifteformede slektninger, danner denne arten en dramatisk arkitektonisk silhuett, noe som gjør den til en fremragende skulpturell potteplante. Den er ekstremt tørketolerant, lettstelt og trives med lite oppmerksomhet, noe som gjør den ideell for travle planteeiere.

Slangeblomst

Sansevieria trifasciata

Slangeblomsten er en slående, arkitektonisk stueplante med opprinnelse i Vest-Afrika. Den er kjent for sine høye, sverdformede blader med karakteristiske grågrønne horisontale striper, og regnes som en av de mest robuste og lavvedlikeholds inneplantene som finnes. NASA-forskning har identifisert den som en utmerket luftrenser, i stand til å fjerne formaldehyd, xylen og andre giftstoffer. Den er en av få planter som omdanner CO2 til oksygen om natten, noe som gjør den ideell for soverom.

Ceylon buestrenghamp

Sansevieria zeylanica

Sansevieria zeylanica, også godkjent som Dracaena zeylanica, er en saktevoksende vintergrønn sukkulente hjemmehørende i de tørrere regionene på Sri Lanka. De stive, sverdbladformede bladene har uregelmessige bånd av mørk og lys grønn, og danner tette, opprette rosetter. Arten ble historisk verdsatt for sine sterke bladfibre som ble brukt til å lage buestrenger, tau og tøy, og er nå en populær lavvedlikeholdsinneplante. Den forveksles ofte med S. trifasciata; den ekte arten danner 10–16 blader per rosett og mangler synlig bladstilk.

Lavendelbomuld

Santolina chamaecyparissus

Santolina chamaecyparissus, ofte kalt lavendelbomuld, er en kompakt, vintergrønn aromatisk busk hjemmehørende i Middelhavsbassenget. Den danner tette, avrundede matter av sølvgrå, finstrukturert løvverk som avgir en behagelig urtearoma når man berører den. Om sommeren produserer den lystige, knappelignende, knallgule blomsterhoder på slanke, opprette stengler. Planten er høyt verdsatt for sin tørketoleranse, hjortedyrsresistens og evne til å trives i fattig, tørr jord, og er et fast innslag i middelhavsinspirete hager, steinhager og xeriscapehager.

Husarknapp

Sanvitalia procumbens

En lav, teppedannende ettårig plante fra Mexico og Guatemala, verdsatt for sine muntre gul-oransje, prestekrage-lignende blomster med mørke lilla-brune sentre. Den sprer seg 30–50 cm i bredden, men holder seg under 15 cm i høyden, noe som gjør den til en favoritt som bunndekker, i steinhager, ampeler og som kantplante. Blomstrer kontinuerlig fra midtsommer til første frost med nesten ikke noe vedlikehold.

Såpeurt

Saponaria officinalis

Saponaria officinalis, populært kjent som såpeurt, er en flerårig urteaktig plante i nellikfamilien (Caryophyllaceae), hjemmehørende i Europa og Lilleasia. Den produserer delikate blomster i nyanser av rosa og hvitt i løpet av sommeren, og røttene inneholder saponiner – stoffer som danner skum med vann, og som historisk har blitt brukt som naturlig såpe.

Saproamanita vittadinii

Saproamanita vittadinii

Saproamanita vittadinii, ofte kjent som Vittadinis fluesopp, er en saprotrof sopp preget av sin hvite, skjellete hatt og stilk. I motsetning til mange Amanita-arter som danner mykorrhiza-forbindelser med trær, bryter denne arten ned organisk materiale i gressletter og enger. Den har fremtredende pyramideformede vorter på hatten og en ringformet stilk dekket av tilbakebøyde skjell.

Rundbladet viftepalme

Saribus rotundifolius

Rundbladet viftepalme (Saribus rotundifolius, tidligere Livistona rotundifolia) stammer fra Sørøst-Asia (Malaysia, Indonesia, Filippinene). Den har en enslig, glatt og brun stamme med tydelige arr-ringer, som kan bli opptil 24 meter i naturen, men forblir mye mindre i potte. De nesten sirkulære, vifteformede bladene blir omtrent 1,5 meter brede på unge eksemplarer. Den får små gule blomster om våren og sommeren, etterfulgt av runde frukter på 1,5 til 2 cm som skifter farge fra rødt til svart ved modning. Dette er en av de raskest voksende palmene, og den er populær både som lyskrevende inneplante og i tropiske hager.

Nordamerikansk kanneblom

Sarracenia

Sarraceniaer er fascinerende kjøttetende planter med opprinnelse i Nord-Amerika. De har modifiserte blader formet som kanner eller trompeter, som de bruker til å tiltrekke seg, fange og fordøye insekter. Fargene varierer fra livlig grønt til dype røde toner, ofte med kontrasterende årer som leder byttet inn i fellen.

Bleik kanneplante

Sarracenia alata

Flerårig kjøttetende plante hjemmehørende i sørøstlige Nord-Amerika, karakterisert av høye, slanke, rørformede feller (kanner) i blekgul til hvit. Trives i mettet, næringsfattig jord i longleaf furusavanner, og fanger insekter for å supplere næringsstoffer.

Gul trompetplante

Sarracenia flava

Sarracenia flava, kjent som gul trompetplante eller gul fluefanger, er en kjøttetende flerårig plante som vokser naturlig i myrer og fuktige furusavanner i det sørøstlige USA, fra Virginia til Florida og Alabama. Den produserer høye og slanke krukker i gulgrønne toner, med et oppreist hetteformet lokk, og kan bli opptil 90 cm høy. Om våren, før de nye krukkene dukker opp, får den iøynefallende, hengende gule blomster på lange stilker. Som andre Sarracenia-arter tiltrekker, fanger og fordøyer den insekter for å kompensere for mangelen på næringsstoffer i sitt fattige myrhabitat.

Trompetblad

Sarracenia leucophylla

En slående kjøttetende myrplante som er hjemmehørende i savannene med langbladet furu langs den sørøstlige amerikanske golfkysten. Høye, rørformede kanner stiger til nesten en meter, toppet med en bølget hette preget av rødlig-lilla årer på en hvit bakgrunn. Om våren vises nikkende, brunrøde blomster på høye stilker før kannene er fullt utviklet. Som alle Sarracenia fanger og fordøyer den insekter for å supplere de dårlige næringsstoffene i sin naturlige torvjord.

Papegøyekanneplante

Sarracenia psittacina

Sarracenia psittacina, papegøyekanneplanten, er en fascinerende kjøttetende plante hjemmehørende langs Golfkysten i det sørøstlige USA. De særegne koppene ligner et papegøyenebb og benytter en hummerfelle-mekanisme – byttet lokkes inn av innoverrettede hår og finner ikke veien ut igjen. Det er en av de minste Sarracenia-artene og krever spesialisert stell, blant annet destillert vann og sur torvjord.

Brun krukkeplante

Sarracenia purpurea

Sarracenia purpurea, kjent som brun krukkeplante, er en kjøttetende flerårig plante som vokser naturlig i myrer og næringsfattige våtmarker over hele det østlige Nord-Amerika. Dens rosett av hule, vannfylte krukkeformede blader fanger og fordøyer insekter for å supplere den magre jorden den vokser i. Krukkene varierer i farge fra grønn til dyp rød-lilla, og planten produserer en enkelt nikkende rød-lilla blomst hver vår.

Trompetblad

Sarracenia rubra

Sarracenia rubra er en tueformende kjøttetende staude som er hjemmehørende i de sure, næringsfattige myrene og sigevannsskråningene i det sørøstlige USA, fra Florida Panhandle og Alabama gjennom Georgia til kystnære sletter i Carolina. Dens smale, oppreiste kanner – vanligvis under 65 cm høye – lokker insekter med nektar og en søt duft, og fanger dem deretter ved hjelp av nedoverpekende hår og en glatt, voksaktig indre vegg. Om våren sender planten opp slående rødbrune, paraplyformede blomster med lange, dinglende kronblader før sommerens flom av høyere kanner dukker opp. Fordi den utviklet seg i jordsmonn som var for fattige til å støtte vanlige planter, er den avhengig av fangede insekter i stedet for gjødsel for nitrogen og fosfor, og den krever en ekte vinterdvale for å trives på lang sikt.

Sassafras

Sassafras albidum

Sassafras albidum er et løvfellende tre hjemmehørende i det østlige Nord-Amerika, fra det sørlige Ontario og New England til Florida og Texas. Det kjennes på sine karakteristiske trelappede blader, som kan ha tre forskjellige former på samme gren (hel, votteformet med én lapp, og trefliket), samt sin sterkt aromatiske bark og røtter. Om våren bærer treet små gulgrønne blomster, og om høsten skifter løvet til strålende oransje, rødt og lilla. Arten er alvorlig truet av den dødelige soppsykdommen "laurel wilt" (forårsaket av Raffaelea lauricola), som spres av den introduserte asiatiske ambrosiabillen Xyleborus glabratus.

Sommersar

Satureja hortensis

Sommersar (Satureja hortensis) er en ettårig, sterkt duftende krydderurt i leppeblomstfamilien (Lamiaceae), som opprinnelig stammer fra Middelhavsområdet. Det er en plante med forgrenede, hårete stengler som blir 30–45 cm høy, med smale, lansettformede blader og små, hvite eller bleklilla, rørformede blomster som dukker opp om sommeren. Bladene avgir en skarp, krydret duft som minner om pepper og timian, og den er derfor et populært krydder til belgfrukter og kjøttretter.

Vintersar

Satureja montana

Vintersar (Satureja montana) er en aromatisk, flerårig halvbusk i leppeblomstfamilien, hjemmehørende i fjellområdene i Middelhavet. Den har en lav og kompakt vekstform, danner forvedede tuer ved basen med smale, læraktige og svært aromatiske blader, samt små hvite, lilla eller blålige blomster som dukker opp om sommeren. Den dyrkes mye som både krydderurt og medisinplante, verdsatt for sin krydrede smak som minner om timian og merian.

Sildre

Saxifraga