Komplett planteguide
Utforsk planter etter vanskelighetsgrad, sesong og mer. Finn den perfekte planten for deg.
Vanskelighetsgrad
Planter etter by
🗺️ Planter etter by4090 planter funnet
Viser 973–1008 av 4090
Stor duftlungmose
Conocephalum
Conocephalum er en slekt av thallose levermosser (bryofytter) i familien Conocephalaceae, best kjent for det karakteristiske sekskantede mønsteret på thallus-overflaten som minner om slangehud – derav kallenavnet "slangehudmose". Disse ikke-vaskulære plantene trives i skyggefulle, fuktige habitater som bekkebredder, våte bergflater og skogsbunn. De brukes mye i terrarier, vivarier og paludarium som et frodigt, lavtvoksende grønt teppe.
Hvit kjeglesopp
Conocybe apala
Conocybe apala, ofte kjent som hvit kjeglesopp, er en saprobisk sopp som ofte dukker opp i plener, beitemarker og komposthauger. Den kjennetegnes av sin sprø, bleke kremhvite til hvite kjegleformede hatt og tynne, skjøre stilk. Disse soppene er kortlivede og dukker ofte opp tidlig om morgenen etter regn eller kraftig dugg, for så å kollapse innen midt på dagen når de utsettes for sol.
Levende steiner
Conophytum
Conophytum er en slekt med rundt 106 arter av dverg-sukkulenter i isurtfamilien (Aizoaceae), hjemmehørende i det sørlige Namibia og provinsene Western og Northern Cape i Sør-Afrika. Her vokser de i fjellsprekker, kvartsgrus og steinete skråninger. Hver "kropp" består av et par blader som er nesten helt sammenvokste, formet som en knapp, et hjerte, en kjegle eller en kule, og blir opptil 2,5 cm høye. Mange arter danner tette tuer med dusinvis av kropper. Overflaten kan være glatt eller hårete, grønn, blåaktig eller gulaktig, noen ganger med mørke prikker og linjer eller gjennomsiktige "vinduer". De vokser om høsten og vinteren og går i dvale om sommeren, når de gamle bladene tørker ut og danner et beskyttende skall over det nye paret. Om høsten springer blomstene ut i hvitt, gult, rosa, magenta eller oransje; mange er nattblomstrende og duftende. De vokser svært sakte: en 50 år gammel plante kan være på størrelse med en valnøtt.
Levende stein
Conophytum angelicae subsp. tetragonum
Conophytum angelicae subsp. tetragonum er en dvergvokst, putedannende sukkulent i isplantefamilien (Aizoaceae). Underarten tetragonum kjennetegnes av sine firkantede (tetragonale) bladpar med en diameter på kun 12–18 mm, og en glatt eller svakt fasettert epidermis i lys beige-grågrønn farge. Den stammer fra de steinete ørkenbusklandskapene i nordvestlige Sør-Afrika, fra Richtersveld til Namaqualand. Som en typisk vintervoksende «levende stein» går den i dvale om sommeren; det gamle bladparet tørker inn og danner et papiraktig hylster som beskytter det nye paret under. Om høsten produserer den små, duftende, nattblomstrende blomster med kronblader i bronse, lysegult eller purpurrødt.
Løksukkulent
Conophytum burgeri
Conophytum burgeri er en dvergaktig og svært kompakt sukkulent, endemisk til et svært begrenset område i Bushmanland i Northern Cape-provinsen i Sør-Afrika, mellom Springbok og Pofadder. Den består av en enkelt kjøttfull kropp i løkform, med en liten sprekk på toppen hvor blomsten og det nye bladparet vokser frem. Overhuden er glatt, skinnende og gjennomskinnelig, med en farge som varierer fra lysegrønn til lilla, og den kan få rød-lilla toner under intenst sollys. Over tid kan den dele seg sakte og danne små klynger på opptil fem kropper. I naturen vokser den i steinete og leirete jord blant kvartskisler, og er avhengig av tåke og vinterdugg for å overleve det tørre klimaet. Den blomstrer tidlig på høsten (april-mai på den sørlige halvkule), med lilla blomster med en søtlig duft som åpner seg i noen få timer sent på ettermiddagen.
Falsk rosmarin
Conradina
Conradina er en liten slekt med rundt syv arter av aromatiske og eviggrønne busker i leppeblomstfamilien (Lamiaceae), hjemmehørende i sandholdige kystområder og sanddyner i det sørøstlige USA, spesielt i Florida. Den er populært kjent som falsk rosmarin på grunn av de smale, gråaktige bladene og en aroma som minner om rosmarin. Busken danner tette, avrundede tuer som blir 60 til 90 cm høye, dekket av små, tolappede blomster i nyanser av lilla, lavendel eller hvitt fra tidlig vår til høst. Conradina er ekstremt tørketolerant og tilpasset næringsfattig, veldrenert sandjord, og brukes ofte i tørkehager (xeriscaping), pollinatorhager og kystrestaureringsprosjekter. Flere arter, som C. brevifolia, C. etonia og C. glabra, er sjeldne og lovbeskyttet i USA.
Karibisk trekaktus
Consolea falcata
Consolea falcata er en sjelden trekaktus fra øya Hispaniola, i samme underfamilie som fikenkaktus (Opuntioideae). I naturen er den bare registrert på ett sted på nordvestkysten av Haiti, nær Port-de-Paix, hvor færre enn et dusin planter vokste på bar kalkstein bare noen få meter over havet; denne populasjonen kan ha forsvunnet i flommene i 2008, og arten er klassifisert som kritisk truet. Den danner et lite tre eller en busk på 1,5 til 2 m, med opprette grener i en veldig mørk og skinnende grønnfarge. Leddene (rakettene) er flate, lange og smale, opptil 35 cm ganger 9 cm, og ofte buet som en sigd, noe som gir planten dens navn (fra latin falx, sigd). De har glokider (små mothaker) og ingen eller få gulaktige til lysebrune torner på 1 til 4 cm. Blomstene er røde og opptil 5 cm store. Som andre Consolea-arter er plantene vanligvis enten hann- eller hunnplanter og pollineres av kolibrier.
Consolea rubescens
Consolea rubescens
Consolea rubescens er en høy, treaktig kaktus i kaktusfamilien som stammer fra de karibiske øyene (Puerto Rico, Jomfruøyene, De små Antiller). Den danner en forvedet stamme som det vokser flate, eggformede segmenter fra, som får et rødlig-lilla skjær i sterkt sollys. I naturen kan den bli opptil 6 meter høy. Om våren og sommeren dukker det opp gul-oransje-røde blomster, etterfulgt av spiselige, syrlige frukter.
Liljekonvall
Convallaria majalis
Liljekonvall (Convallaria majalis) er en delikat, skyggeelskende staude med opprinnelse i de kjølige tempererte skoger i Europa og Asia. Den danner elegante, buede stengler prydet med par av lansettformede blader og nydelige, klokkeformede hvite blomster med en intenst søt duft. Til tross for sitt sarte utseende er den en kraftig spredearter som danner tette, markdekkende kolonier. Alle deler av planten er svært giftige på grunn av hjerteglykosider, noe som gjør den farlig for barn og kjæledyr.
Vindel
Convolvulus
Convolvulus er en slekt av planter i vindelfamilien som omfatter alt fra klatreplanter og bunndekkere til små busker, som sølvvindel (Convolvulus cneorum) med sitt sølvfargede bladverk. De produserer traktformede blomster i nyanser av hvitt, rosa og blått som åpner seg i solen. De er høyt verdsatt i tørre hager, kantbed og krukker.
Åkervindel
Convolvulus arvensis
Åkervindel (Convolvulus arvensis) er en hurtigvoksende, flerårig klatreplante med jordstengler i vindelfamilien. Den stammer fra Europa og Asia, og har blitt et utbredt og svært invasivt ugress i tempererte strøk over hele verden. De traktformede hvite eller blekrosa blomstene åpner seg om sommeren, mens det dype og omfattende rotsystemet gjør den beryktet for å være vanskelig å utrydde når den først har etablert seg.
Dvergpragtbind
Convolvulus tricolor
Convolvulus tricolor, allment kjent som dvergpragtbind, er en kompakt ettårig plante hjemmehørende i Middelhavsregionen. Den produserer praktfulle trompetvormede blomster med et karakteristisk trefargete mønster – dype blå eller lilla kronblader som omgir en hvit ring og et klart gult senter. Hver blomst varer kun én dag, men planten blomstrer rikelig gjennom hele sommeren og skaper en kontinuerlig fargeprakt i bed, beholdere og som bunndekkeplanting.
Haugestolthelt
Conyza bonariensis
Conyza bonariensis er en ettårig (av og til toårig) urteaktig plante hjemmehørende i Sør-Amerika, i kurvplantefamilien (Asteraceae). Den kjennetegnes av en opprett vekst som forgrener seg fra basen, en høyde på 20–100 cm, og et grågrønt bladverk dekket av stive hår. Blomstene er små, i kurver, med gule skivekroner og kremfargede korgdekkblader. Den er en av de mest problematiske ugressartene i dyrkede områder, spesielt kjent for sin resistens mot glyfosat, noe som hovedsakelig påvirker soya- og maisavlinger.
Cookeina tricholoma
Cookeina tricholoma
Cookeina tricholoma er en tropisk sekkesporesopp kjent for sin livlige begerform og tydelige hår langs kanten. Den finnes på råtnende treverk i fuktige skoger, og fargene varierer fra rosa til oransjerød. Dette er ikke en plante, men en saprofyttisk sopp som er essensiell for nedbryting av organisk materiale.
Karnaubapalme
Copernicia prunifera
Copernicia prunifera, kjent som karnaubapalme, er en viftepalme som er endemisk til den halvørkenpregede Caatinga-regionen i det nordøstlige Brasil (Ceara, Piaui, Maranhao, Rio Grande do Norte og Bahia). Her vokser den langs elver og i sesongmessig oversvømte områder som kun mottar rundt 800 mm ujevnt fordelt nedbør i året. Modne eksemplarer kan bli opptil 20 meter høye med en slank, ringformet stamme toppet av en tett krone med stive, blågrønne vifteblader, og de kan leve i to århundrer. Den kalles gjerne «arvore da vida» (livets tre) i Brasil fordi nesten alle deler av planten utnyttes, mest kjent er det fine vokslaget på bladene som høstes og raffineres til karnaubavoks – den hardeste naturlige voksen i kommersiell bruk, høyt verdsatt i poleringsmidler, kosmetikk og overflatebehandling.
fnuggblekksopp
Coprinellus flocculosus
Coprinellus flocculosus er en kortlevd, saprotrof soppart som kjennetegnes av sin karakteristiske hatt dekket med hvite, fnuggete rester av det ytre hylsteret. Som ung er den eggformet, før den blir klokkeformet og til slutt går i selvoppløsning (autolyse) til en svart væske, noe som gir navnet 'blekksopp'. Den vokser ofte i grupper på råtnende trevirke, flis eller nitrogenrik jord.
Matblekksopp
Coprinus comatus
Matblekksopp er en iøynefallende, spiselig sopp kjent for sin sylindriske, hvite og skjellete hatt. Etter hvert som den modnes, ruller hattkanten seg oppover og løses opp til en svart, sporeholdig væske (blekk). Den vokser ofte i grupper på plener, i hager og langs veikanter.
Speilplante
Coprosma repens
Coprosma repens, ofte kalt speilplante, er en eviggrønn busk med blanke blader som er hjemmehørende i New Zealand. De svært reflekterende, lakklignende bladene gir planten det karakteristiske speilaktige utseendet som inspirerte navnet. Den er en usedvanlig hardfør kystplante som tåler saltvann, vind og tørke når den er etablert, noe som gjør den til et populært valg for hekker og avskjerming i utsatte hager.
Treibladet Gulltrådurt
Coptis trifolia
Coptis trifolia, allment kjent som treibladet gulltrådurt eller sårrot, er en liten eviggrønn flerårig plante hjemmehørende i boreale skoger i Nord-Amerika og Øst-Asia. Den danner lavtvoksende matter av glinsende tredelte blader, med delikate hvite blomster om våren og sommeren. Plantens mest særpregede trekk er dens klart gyllenløse underjordiske rotstokker, som har gitt den sitt navn. Planten inneholder berberin-alkaloider og ble historisk brukt av urfolk til behandling av munnssår og som et bittert tonisk middel.
Molokhia
Corchorus olitorius
Corchorus olitorius er en hurtigvoksende, opprett ettårig urt i kattostfamilien (Malvaceae), som er høyt verdsatt i Afrika, Midtøsten og Asia som en bladgrønnsak. Hvis den får vokse fritt, kan den nå en høyde på 1,5–3,5 meter, med slanke grønne stilker, tannede blanke blader og små enslige gule blomster etterfulgt av tynne, rillede frøkapsler. Unge skudd og blader høstes gjentatte ganger til matlaging – mest kjent i den egyptiske suppen molokhia – og stilkfibrene kan også spinnes til tekstiler som ligner jute.
Cordia
Cordia
Cordia er en slekt med planter som omfatter rundt 230 arter av busker og trær fra tropiske og subtropiske regioner over hele verden. De fleste har ru blader, noen ganger med en tekstur som sandpapir, og klaser med traktformede blomster etterfulgt av kjøttfulle frukter med klebrig fruktkjøtt. De mest plantede artene er geigertre (C. sebestena) med rød-oransje blomster, anacahuita (C. boissieri) med hvite blomster, kyst-kou (C. subcordata) og assyrisk plomme (C. myxa), som dyrkes for sin spiselige frukt.
Laurel blanco
Cordia alliodora
Laurel blanco (Cordia alliodora) er et tre i rubladfamilien, hjemmehørende i de tropiske skogene i Amerika, fra Mexico til Argentina. Det kan bli opptil 30 meter høyt, med en sylindrisk og rillet stamme, og greiner med hule knuter der maur og broddløse bier ofte bygger reir. Navnet "alliodora" refererer til den karakteristiske hvitløkslukten som treverket avgir. Det er et hurtigvoksende løvfellende tre, høyt verdsatt som tømmertre, som skyggetre i agroforestry-systemer for kaffe og kakao, og som prydplante på grunn av sine rikelige og duftende hvite blomster som dukker opp spesielt i tørketiden.
Ti-plante
Cordyline
Cordyline er en slekt av tropiske og subtropiske planter som verdsettes for sitt slående bladverk i nyanser av grønt, rødt, lilla og rosa. De dyrkes i stor utstrekning både som stueplante og hageplante, og er primært etterspurt for sitt dristige prydutseende.
Kåltre
Cordyline australis
Cordyline australis, kjent som kåltre eller Tī kōuka, er et ikonisk palmelignende tre hjemmehørende i New Zealand. Til tross for sitt tropiske utseende er det et bemerkelsesverdig hardført utendørstre som tåler temperaturer ned til -7 °C. Det har lange, sverdbladformede blader som danner en dramatisk arkitektonisk krone, og modne trær utvikler en tykk, fibrøs stamme. Om sommeren produserer etablerte planter spektakulære, skummende topper av små, duftende hvite blomster. Som et elsket symbol på newzealandsk natur brukes det mye som en dristig arkitektonisk plante i hager og byrom verden over.
Ti-plante
Cordyline fruticosa
Cordyline fruticosa, ofte kjent som ti-plante eller hawaiiansk lykkepalnte, er en slående tropisk busk med opprinnelse i Sørøst-Asia og Stillehavsøyene. Den er kjent for sine kraftige, lansettformede blader som finnes i et imponerende spekter av farger — dyp rød, rosa, lilla og flekkete kombinasjoner — og planten er like dekorativ som den er kulturelt betydningsfull. I hawaiiansk og polynesisk tradisjon regnes ti-planten som hellig og antas å bringe lykke og holde onde ånder på avstand.
Buskkordylin
Cordyline terminalis
Cordyline terminalis, populært kjent som buskkordylin eller ti-plante, er en iøynefallende tropisk prydplante i aspargesfamilien (Asparagaceae), opprinnelig fra Sørøst-Asia og stillehavsøyene. De lange, sverdformede bladene har farger som varierer fra dyp grønn til vinrød, burgunder og rosa, noe som gjør den til en av de mest dekorative potteplantene. Den anses som hellig i hawaiisk og polynesisk kultur, der den symboliserer lykke og åndelig beskyttelse. Advarsel: Den er giftig for hunder, katter og mennesker ved inntak (inneholder saponiner).
Storkjerreblom
Coreopsis grandiflora
Coreopsis grandiflora, populært kjent som storkjerreblom eller gulløye, er en flerårig plante hjemmehørende i Nord-Amerika, tilhørende kurvplantefamilien (Asteraceae). Dens strålende gylne blomster blomstrer fra senvåren til sommeren, og tiltrekker seg pollinatorer som bier og sommerfugler. Det er en ekstremt hardfør plante, tørketolerant og lett å dyrke.
Prærie-koreopsis
Coreopsis tinctoria
Prærie-koreopsis (Coreopsis tinctoria) er en livlig ettårig villblomst hjemmehørende i Nord-Amerika, som produserer store mengder lyse, margerittlignende blomster i gult, rødt, burgunder og gull fra vår til høst. Som en fast bestanddel av prærienger trives den i fullt sollys med minimal stell, og er derfor en favoritt i villblomsterhager og pollinatorhabitat.
Nålefagerøye
Coreopsis verticillata
Nålefagerøye er en buskete, tørketålende staude som er verdsatt for sitt fine, nåleaktige bladverk som sitter i kranser, og sin overflod av små, stjerneformede, smørgule blomster. Den stammer fra det sørøstlige USA og danner tette tuer som blir 60–90 cm høye og brede, med rikelig blomstring fra senvåren til utpå høsten. Den er en lettstelt hageplante som er populær i rabatter, steinhager og i beplantninger for pollinerende insekter.
Koriander
Coriandrum sativum
Koriander (Coriandrum sativum) er en hurtigvoksende ettårig urt fra Apiaceae-familien, opprinnelig fra Middelhavsområdet og Midtøsten. Både de friske bladene (kjent som cilantro) og de tørkede frøene er mye brukt i kjøkken over hele verden. Planten blir 30–60 cm høy og produserer små hvite eller rosa blomster om våren og sommeren før den setter frø.
Asal
Cormus domestica
Asal (Cormus domestica, syn. Sorbus domestica) er et løvfellende frukttre i rosefamilien (Rosaceae) som hører hjemme i Sør- og Mellom-Europa samt Nord-Afrika, og er også utbredt i hager i andre deler av Europa. Det er en ekstremt langlivet art som kan bli opptil 15 meter høy og leve i flere hundre år, men det begynner først å bære frukt i en moden alder, vanligvis etter 15–20 år. Etter de hvite blomstene som springer ut i mai, modnes små, gulrøde frukter som minner om epler eller pærer. Disse er beske og rike på garvesyre som rå, men får en søtsyrlig smak etter at de har gjennomgått en mørningsprosess (bletting).
Kornell
Cornus
Slekten Cornus, populært kjent som kornell, omfatter rundt 60 arter av løvfellende busker og små trær som hovedsakelig stammer fra den nordlige halvkule. De er prydplanter med stor landskapsverdi, verdsatt for sin vårblomstring med hvite eller rosa høyblader, sine iøynefallende høstfarger på bladene og sine dekorative frukter. Noen arter, som villkornell (Cornus sanguinea) og hvitkornell (Cornus alba), dyrkes for sine fargerike greiner som lyser opp hagen om vinteren.
Sibirukornell
Cornus alba
Cornus alba, vanligvis kjent som sibirukornell eller hvitkornell, er en løvfellende busk hjemmehørende i Sibir og det nordøstlige Asia. Den er verdsatt for sine iøynefallende, knallrøde greiner som gir livlige vinterfarger etter at bladene har falt. Om våren produserer den flate skjermer med små kremhvite blomster, etterfulgt av hvite til blålige bær som tiltrekker seg fugler. De mørkegrønne bladene får vakre rød-lilla toner om høsten, noe som gjør denne busken til en plante for alle fire årstider.
Blomstrende Kornell
Cornus florida
Cornus florida, allment kjent som Blomstrende Kornell, er et praktfullt lite løvfellende tre hjemmehørende i det østlige Nord-Amerika. Elsket for sitt spektakulære vårskue av hvite eller rosa brakteblad som omgir de små ekte blomstene, har den også glødende røde bær om høsten og levende skarlagenrødt løv. Den er delstatstreet i Virginia og Missouri, og delstatsblomsten i North Carolina.
Blomsterkornell
Cornus kousa
Cornus kousa er et lite løvfellende tre hjemmehørende i Øst-Asia: Kina, Japan, Korea, Taiwan og det østlige Himalaya. Det blir 6-9 meter høyt med en bred, avrundet krone. Sent på våren og tidlig sommer, etter at bladene har kommet ut, er det dekket av hvite stjerneformede «blomster»: egentlig fire spisse høyblader, 5-7 cm lange, rundt en knapp av bittesmå ekte blomster. Høybladene blir ofte rosaaktige etter hvert som de eldes. Sent på sommeren kommer runde røde frukter som ser ut som store bringebær, med søt, vaniljekremaktig fruktkjøtt. Om høsten blir bladene røde til lilla, og barken på eldre stammer skaller av i flekker og danner en mosaikk.
Kornellkirsebær
Cornus mas
Kornellkirsebær (Cornus mas) er en løvfellende busk eller et lite tre som er hjemmehørende i Europa og Asia. Den tilhører kornellfamilien (Cornaceae) og er en av de første til å blomstre om våren, med små, gyllengule blomster før bladene springer ut. De skinnende røde, spiselige fruktene er svært populære i syltetøy, sirup og likører. Den avskallende barken og det rødlige høstløvet gir prydverdi gjennom alle årstider.
Finn den perfekte planten
Planteguiden vår hjelper deg å finne ideelle arter for ditt erfaringsnivå og årstiden.
Bla gjennom etter Vanskelighetsgrad, Sesong og Mer
Bruk filtrene nedenfor for å avgrense denne katalogen etter stelt vanskelighetsgrad, sesong, miljø, eller søk direkte etter navn. Hvert filter fører til en liste tilpasset dine dyrkingsforhold.