Komplett planteguide
Utforsk planter etter vanskelighetsgrad, sesong og mer. Finn den perfekte planten for deg.
Vanskelighetsgrad
Planter etter by
🗺️ Planter etter by4106 planter funnet
Viser 1477–1512 av 4106
Steppelys
Eremurus stenophyllus
Eremurus stenophyllus, eller steppelys, er en flerårig plante med knollformede røtter, hjemmehørende i steppene og semi-ørkenområdene i Sentral-Asia. Den danner en rosett av smale, båndlignende blader hvorfra det om sommeren vokser opp en oppreist blomsterstengel som kan nå 1,20 til 1,60 m. Denne er prydet med en lang aks av små, stjerneformede gule blomster som blir brune ved basen når de eldes. Belønnet med RHS's Award of Garden Merit, er den høyt verdsatt for sin spektakulære arkitektur i hagen.
Trelyng
Erica arborea
Erica arborea er en eviggrønn busk eller et lite tre i lyngfamilien, hjemmehørende i Middelhavsområdet, det vestlige Kaukasus og fjellområdene i Øst-Afrika og Arabia. I naturen kan den bli opptil 7 meter høy, men i hager blir den vanligvis mellom 1 og 4 meter. Den har mørkegrønne, nåleformede blader, og fra senvinter til vår dekkes den av lange klaser med små, hvite, klokkeformede blomster som dufter av honning. Den vokser naturlig i krattlandskap og undervegetasjon med sur jord. Den treaktige roten brukes tradisjonelt til produksjon av tobakkspiper.
Vårlyng
Erica carnea
Erica carnea er en lav, teppedannende eviggrønn busk som stammer fra fjellområdene i Sentral-, Øst- og Sør-Europa. I motsetning til de fleste andre lyngarter, tåler den nøytral til svakt alkalisk jord, noe som gjør den til en av få Erica-arter som egner seg i kalkholdige hager. Det nåleformede bladverket holder seg grønt året rundt, og den produserer mengder av små krukkeformede blomster i nyanser av rosa, magenta eller hvitt fra desember til april, noe som gir farge i hagen i de kaldeste månedene.
Purpurlyng
Erica cinerea
Purpurlyng (Erica cinerea) er en liten, eviggrønn busk i lyngfamilien, hjemmehørende i kystnære lyngheier og myrområder i Vest-Europa, inkludert Storbritannia, Irland, Frankrike og Nord-Spania. Den danner kompakte tuer med fint, nåleaktig bladverk og produserer klokkeformede blomster i nyanser av lilla, rosa eller hvitt fra forsommeren til tidlig høst. Den er hardfør og tørketolerant når den først er etablert, noe som gjør den ideell for naturhager, kanter og som bunndekke i surjord.
Klokkelyng
Erica gracilis
Erica gracilis, ofte kalt klokkelyng eller høstlyng, er en liten eviggrønn busk som opprinnelig kommer fra Kapp-provinsen i Sør-Afrika og tilhører lyngfamilien (Ericaceae). Den blir maksimalt 40-45 cm høy med en kompakt krone på ca. 35 cm, bestående av mørke, nåleformede blader. Fra oktober til januar (med mulighet for gjenblomstring frem til mars) produserer den tette klaser med små klokkeformede blomster i rosa, hvitt eller magenta, som har en lett duft av honning. Det er en kalkskyende plante som krever sur jord og trives ikke i kalkholdig grunn.
Klokkelyng
Erica mauritanica
Erica mauritanica er en eviggrønn busk i lyngfamilien (Ericaceae), endemisk til fynbos-biomet i Western Cape-provinsen i Sør-Afrika, med mulig forekomst i Eastern Cape. Den ble beskrevet av Linné i 1759 og har Erica capensis og Erica rhodantha som synonymer. Som mange andre sørafrikanske lyngarter har den fine, nåleformede blader og små rørformede blomster som dukker opp hovedsakelig om våren. Det er en art tilpasset middelhavsklima, med fattig og sur jord, tørre somre og fuktige vintre. I naturen er det en utendørsplante som egner seg for naturalistiske hager eller hager med sørafrikanske planter. Ved dyrking krever den godt lys, utmerket drenering og forsiktig vanning, da de fine røttene er følsomme for både overvanning og fullstendig uttørking.
Krysslyng
Erica tetralix
En lav, eviggrønn busk i lyngfamilien (Ericaceae), hjemmehørende i myrer, fuktige heier og barskoger i Vest-Europa. Den har opprette eller krypende stengler, grågrønne blader med kjertler, arrangert i kranser på fire, og hengende klaser av små, klokkeformede rosa blomster fra sommer til høst.
Bakkestjerne
Erigeron
Erigeron er en stor slekt av blomstrende planter i familien Asteraceae, og er kjent under det norske navnet bakkestjerne. De mest populære prydartene er E. karvinskianus (meksikansk bakkestjerne) og E. speciosus (praktbakkestjerne), som er høyt verdsatt for sin rikelige blomstring med tusenfrydlignende blomster i hvitt, rosa og lilla gjennom mange måneder. Disse hardføre flerårige plantene egner seg utmerket i steinbed, langs murer, i rabatter og i beholdere.
Beitebakkestjerne
Erigeron annuus
Erigeron annuus, kjent som beitebakkestjerne, er en villblomst hjemmehørende i Nord-Amerika, og er vidt naturalisert i Europa og Asia. Den tilhører kurvplantefamilien (Asteraceae) og produserer rikelig med små, prestekragelignende blomster med hvite til bleklilla randkroner rundt en lys gul midtskive. Den vokser på forstyrret grunn, enger, veikanter og skogbryn, og kan bli opptil 150 cm høy. Det er en hurtigvoksende ettårig eller toårig plante som selvsår seg lett og naturaliseres raskt. Historisk sett har den vært verdsatt i urtemedisin og som et naturlig insektmiddel, og den er også en viktig nektarkilde for pollinerende insekter.
Linbladet loppeurt
Erigeron bonariensis
Erigeron bonariensis, allment kjent som linbladet loppeurt, er en ettårig urteplante med opprinnelse i Sør-Amerika. Den er bredt anerkjent for sin hardførhet og evne til å kolonisere forstyrrede områder, og regnes som ett av de viktigste invaderende ugrasene i jordbruksland på grunn av sin motstandsdyktighet mot herbicider. Den har smale, hårete blader og små blomsterstander som produserer tusenvis av vindspredde frø.
Kanadabakkestjerne
Erigeron canadensis
Erigeron canadensis, vanligvis kjent som kanadabakkestjerne eller hestehamp, er en ettårig blomsterplante i kurvplantefamilien, hjemmehørende i det meste av Nord-Amerika og Mellom-Amerika. Den har blitt et av de mest utbredte ugressene i verden, og har naturalisert seg over hele Eurasia, Australia og utover. Planten har opprette stengler på opptil 1,5 m høyde, smale blader og endestilte topper med små hvite og gule blomsterhoder. Historisk brukt av urfolk i Nord-Amerika til medisinske formål, er kanadabakkestjerne også bemerkelsesverdig som den første ugressarten som utviklet resistens mot ugressmiddelet glyfosat.
Meksikansk bakkestjerne
Erigeron karvinskianus
Erigeron karvinskianus, kjent som meksikansk bakkestjerne, er en frodig, lavtvoksende flerårig plante som danner et teppe av små, prestekragelignende blomster. Blomstene er unike ved sin fargeendrende egenskap – de åpner seg hvite og modnes til rosa og til slutt en myk lilla farge. Planten er høyt verdsatt for sin evne til å kolonisere steingjerder, trapper og sprekker i belegningsstein, og skaper et sjarmerende, naturalisert uttrykk i steinhager og hagelandskap i landlig stil.
Sumatrabakkestjerne
Erigeron sumatrensis
Sumatrabakkestjerne (Erigeron sumatrensis) er en hurtigvoksende ettårig urt, hjemmehørende i Sør-Amerika og vidt naturalisert i tropiske og subtropiske strøk over hele verden. Den tilhører kurvplantefamilien (Asteraceae) og produserer små, kremhvite blomster samlet i forgrenede blomsterstander. Den er svært tilpasningsdyktig og koloniserer lett forstyrret mark, veikantene og urbane områder. Selv om den regnes som en invasiv art i mange land, inneholder den eteriske oljer med antimikrobielle egenskaper og har potensielle bruksområder i tradisjonell medisin.
Mispel
Eriobotrya japonica
Eriobotrya japonica, vanligvis kjent som mispel eller japansk mispel, er et lite til mellomstort eviggrønt frukttre i rosefamilien (Rosaceae). Det stammer fra de kjølige høylandene i det sentrale og sørlige Kina og har vært dyrket i århundrer i Japan, der det kalles biwa. Treet danner en tett, avrundet krone av store, læraktige, mørkegrønne blader og produserer velduftende hvite blomsterklaser om høsten og vinteren, etterfulgt av klaser med gul-oransje, pæreformede frukter som modnes om våren. Mispel er verdsatt både som et prydtre i landskap og for sin søte, syrlige frukt, som spises fersk eller brukes i syltetøy, sirup og desserter.
Høstanemone
Eriocapitella hupehensis
Høstanemonen (Eriocapitella hupehensis) er en flerårig staude fra soleiefamilien (Ranunculaceae), opprinnelig fra fjellregionene i Sentral-Kina. Den danner opprette, forgrenede blomsterstengler på 80 til 120 cm høyde og gleder fra juli til oktober med yndige, skålformede blomster i rosa, hvite og lilla nyanser. De mørkegrønne, tredelte grunnbladene danner tette tuer. Som en av få stauder som blomstrer rikelig sent på sommeren og høsten, er den et uunnværlig blikkfang i den naturnære hagen.
Australsk voksblomst
Eriostemon australasius
Eriostemon australasius, kjent som australsk voksblomst, er en opprett og nokså stiv eviggrønn busk i rutefamilien (Rutaceae). Den stammer fra det østlige Australia, hovedsakelig kystnære områder i New South Wales, fra Lake Conjola nordover til Fraser Island i Queensland, med enkelte populasjoner i innlandet. Den vokser naturlig i lynghei, krattlandskap og tørr skog, vanligvis på sandstein og sandholdig jord. Planten blir ofte under 1 meter høy, men kan nå rundt 2 meter i høyden og 1 meter i bredden. De smale, grågrønne til mørkegrønne bladene er 3 til 7 cm lange og er dekket av små oljekjertler. Fra senvinter til vår bærer den voksaktige, fembladede stjerneformede blomster på opptil 4 cm i diameter. Blomstene er blekrosa til mellomrosa med mørkere striper, av og til hvite, og sitter nær tuppene av grenene. I naturen regenererer den sannsynligvis fra frø etter skogbrann.
Eriosyce
Eriosyce
Eriosyce er en slekt av saktevoksende kaktuser som stammer fra vestkysten av Chile og deler av Peru, hvor de finnes fra havnivå opp til 4000 meters høyde. Disse kaktusene har typisk en kuleformet til sylindrisk form med tette pigger i farger fra hvit via gul og rød til svart. Noen representanter for slekten har ullne areoler. Eriosyce er populære samlekaktuser takket være deres dekorative pigger og iøynefallende blomster som vokser på toppen av stammen.
Krumtornkaktus
Eriosyce curvispina
Eriosyce curvispina er en kuleformet kaktus som er endemisk for det sentrale Chile, hvor den hovedsakelig vokser i steinete fjellsider fra havnivå opp til ca. 2200 meter. Den danner en eller to sfæriske stammer med en diameter på 5-25 cm og har 13-21 ribber. Tornene er robuste, svarte til brune: de sentrale tornene på 2-4 cm bøyer seg oppover (derav navnet), mens de radiale tornene bøyer seg til sidene. Den produserer store traktformede blomster på 3-6,5 cm i farger fra gulaktig til rødlig med en rød midtstripe, etterfulgt av ovale røde til brune frukter. Det er en svært variabel art i størrelse, torner og blomsterfarge, noe som har ført til at den har fått mange navn.
Kaktus
Eriosyce subgibbosa
Eriosyce subgibbosa er en kuleformet til søyleformet kaktus, endemisk for kyststripen i sentrale Chile, fra Biobío-regionen til Atacama. Den vokser på steinete utspring nær havet, og danner en enslig stamme på opptil 90 cm lang og 25 cm i diameter, som har en tendens til å legge seg ned med alderen. Blomstene, i rosa til karmosinrøde nyanser med et lysere senter, vises sent på vinteren og om våren.
Tranenebb
Erodium
Erodium er en slekt i storkenebbfamilien (Geraniaceae), den samme familien som pelargonia og storkenebb, med rundt 120 arter. De stammer fra Europa, Nord-Afrika, Asia og Australia, og noen få også fra Amerika. Det finnes ettårige arter, stauder og små halvbusker. De som dyrkes i hager danner ofte lave tuer på 15 til 30 cm, med flikete blader og blomster med fem kronblader i rosa, magenta, hvitt eller lilla, ofte med mørkere årer eller flekker. Etter blomstring blir frukten lang og spiss, noe som minner om nebbet til en trane.
Tranehals
Erodium cicutarium
Tranehals er en ett- til toårig urt i storkenebbfamilien (Geraniaceae), som opprinnelig stammer fra Eurasia og Nord-Afrika, og som i dag er utbredt over hele verden. Fra en flatvokst bladrosett med fint finnete, bregneaktige blader vokser det ut liggende til oppstigende skudd på 10 til 40 cm lengde. Fra april til september dukker det opp små rosa til lilla blomster, etterfulgt av de karakteristiske, nebbformede fruktene som har gitt planten sitt navn. Disse krøller seg spiralformet når de blir fuktige og borer frøene aktivt ned i jorden. Som en nøysom pionerplante trives den best på tørre, sandholdige og steinete steder langs veikanter, brakkmark og vingårder.
Ruccola
Eruca sativa
Ruccola (Eruca sativa) er en ettårig bladgrønnsak i korsblomstfamilien, hjemmehørende i middelhavsområdet og Vest-Asia. De grønne, flikete bladene har en skarp og lett bitter smak som er svært populær i matlaging, spesielt i salater. Det er en hurtigvoksende plante som når modenhet på 40 til 50 dager, og den produserer små hvite eller kremgule blomster med lilla årer.
Ruccola
Eruca vesicaria
Ruccola (Eruca vesicaria) er en ettårig urteplante i korsblomstfamilien (Brassicaceae) som stammer fra Middelhavsområdet og Vest-Asia, og er kjent for sin karakteristiske peprete og nøtteaktige smak. Plantens flikete, dypt innskårne blader danner raskt en tett rosett og er verdsatt på kjøkkenet både fersk og tilberedt. Under blomstringen vokser stengelen seg høy og bærer hvite til kremgule blomster med karakteristiske fiolette årer på kronbladene. Ruccola er en hurtigvoksende kultur som egner seg for gjentatt såing gjennom hele vekstsesongen.
Strandtorn
Eryngium
Eryngium, ofte kjent som strandtorn eller stikle, er en slekt av iøynefallende stauder i skjermplantefamilien, verdsatt for sine sølvblå, piggete høyblader og tistellignende blomsterhoder. Strandtorn vokser naturlig på kystklipper, tørre enger og steinete skråninger i Europa, Amerika og deler av Asia. Den kombinerer arkitektonisk tekstur med en bemerkelsesverdig hardførhet, og trives i næringsfattig jord og saltholdig luft der få andre stauder overlever.
Meksikansk koriander
Eryngium foetidum
Meksikansk koriander (Eryngium foetidum) er en aromatisk urt i skjermplantefamilien, hjemmehørende i Mexico, Karibia, Mellom- og Sør-Amerika, og dyrkes i nesten hele tropene. Den danner en lav rosett av lange, lanseformede blader med sagtagget og noe tornete kant. Den dufter som koriander, men kraftigere. Ved varme og lange dager skyter den opp en stilk med små, lysegrønne og stikkende blomster. Den er en grunnpilar i matlagingen i Karibia og Mellom-Amerika, som i den puertoricanske sofritoen, hvor den kalles recao.
Cardón
Eryngium humboldtii
Cardón (Eryngium humboldtii) er en flerårig urt i skjermplantefamilien, den samme som gulrot og koriander, hjemmehørende i páramo-regionene i Colombia og nordvestlige Venezuela. Den vokser mellom 3400 og 3800 meters høyde, i frailejonales og lav buskvegetasjon, og er svært rikelig enkelte steder, som nær kilden til Bogotá-elven. Den danner en rosett på 20 til 30 cm med stive, stripete blader, med tornete kanter, en hvitaktig underside og en aromatisk duft. Når den blomstrer, sender den ut en blomsterstengel på ca. 40 cm med små, hvite til kremfargede blomsterhoder, omgitt av gulgrønne brakteer. Den brukes i folkemedisinen, men hvordan er ikke dokumentert. Den dyrkes nesten ikke utenfor sitt naturlige miljø.
Gyllenlakk
Erysimum
Erysimum, populært kjent som gyllenlakk, er en slekt med over 150 arter i korsblomstfamilien (Brassicaceae). Disse prydplantene produserer klaser med duftende blomster med fire kronblader i livlige nyanser av gult, oransje, rødt, lilla, rosa og mauve. De er høyt verdsatt i hager i engelsk stil, blomsterbed og steinhager. Kultivaren 'Bowles's Mauve' er en av de mest populære staudene, med nesten kontinuerlig blomstring gjennom hele året.
Gyllenlakk
Erysimum × cheiri
Erysimum × cheiri, vanlig gyllenlakk, er en duftende halvbusk i korsblomstfamilien (Brassicaceae). Den stammer opprinnelig fra Egeerhavsområdet i Hellas og er naturalisert over store deler av Europa. Den dyrkes vanligvis som en toårig plante, og danner kompakte rosetter av smale, lansettformede, grågrønne blader det første året, før den produserer rikelige klaser med firetallige blomster i nyanser av gult, oransje, rødt, burgunder og lilla fra våren til forsommeren. Blomstene avgir en rik, søt og krydret duft som intensiveres om kvelden, noe som har gjort gyllenlakk til en langvarig favoritt i klassiske mormorhager. Planten trives i veldrenert, lett alkalisk jord og tåler tørre, steinete forhold – historisk sett har den ofte etablert seg på gamle murer og murverk, noe som har gitt den det engelske navnet «wallflower». Alle deler av planten inneholder cheiranthin, et hjerteglykosid, og er giftige ved inntak i større mengder.
Gjøglerblomst
Erythranthe guttata
Erythranthe guttata (tidligere Mimulus guttatus) er en hurtigvoksende ettårig eller kortlivet flerårig plante fra vestlige Nord-Amerika, hvor den vokser langs bekker, sig og våte enger fra havnivå til høye fjell. Den danner spredte matter av taggete, ovale blader og bærer knallgule, tolappede rørformede blomster, vanligvis rødflekkete i halsen, fra vår til sommer. Humler pollinerer den, og den selvsår seg lett.
Hanespore-koraltre
Erythrina crista-galli
Hanesporkoraltreet (Erythrina crista-galli) er et løvfellende blomstrende tre hjemmehørende i Sør-Amerika – Brasil, Argentina og Uruguay. Det tilhører familien Fabaceae og produserer spektakulære karminrøde, fløyelsmyke blomster i hengende klaser på opptil 60 cm lengde om våren og sommeren. Det er Argentinas nasjonaltre, og blomsten er nasjonalblomst i både Argentina og Uruguay.
Brasiliansk koralltre
Erythrina speciosa
Det brasilianske koralltreet (Erythrina speciosa) er et hjemmehørende tre fra Brasils atlantiske skog, kjent for sin spektakulære skarlagensrøde blomstring som finner sted om vinteren mens treet er bladløst. En svært dekorativ art som er mye brukt i bylandskapspleie og hager, og som tiltrekker seg kolibrier med sine strålende rørblomstre.
Indisk Korallttre
Erythrina variegata
Erythrina variegata, kjent som det indiske koralltreet eller tigerklo, er et stort tropisk tre i familien Fabaceae. Det er hjemmehørende i tropisk Asia og Stillehavsregionen, og er kjent for sine praktfulle skarlagenrøde blomsterklaser som viser seg før eller samtidig med de nye bladene. Treet vokser raskt og kan nå en høyde på 27 meter. Det plantes mye som et prydtre for skygge, som levende gjerde og i agroforestry-systemer. Treet har også stor betydning i tradisjonell medisin i sør- og sørøstasiatiske kulturer.
Hundetann
Erythronium
Erythronium, ofte kjent som hundetann eller hundetannlilje, er en slekt med omtrent 30 vårblomstrende flerårige løkplanter som hører hjemme i skogområder i Nord-Amerika, Europa og Asia. Navnet kommer fra det marmorerte mønsteret på de parvise bladene, som kan minne om huden på en ørret. Denne lille skogplanten produserer nikkende, liljeformede blomster i nyanser av gult, hvitt, rosa eller lilla, som dukker opp før løvtrærne får blader om våren. Etter en kort blomstringsperiode på ca. to uker, gulner bladverket og visner ned, og planten tilbringer resten av året i dvale under jorden som en liten, tannformet løkknoll – derav navnet hundetann. Den bruker lang tid på å etablere seg fra frø (ofte tar det 4–7 år før den blomstrer for første gang), men den er langlivet og sprer seg lett med sideløker når den først har funnet seg til rette. Erythronium er høyt verdsatt av hageentusiaster for sitt flyktige, men utsøkte vårskue.
Koka
Erythroxylum coca
Erythroxylum coca, kjent som koka, er en eviggrønn busk i kokafamilien (Erythroxylaceae) som stammer fra de andinske skråningene i Sør-Amerika (Peru, Bolivia, Ecuador og Colombia). Den blir mellom 2 og 3 meter høy, med rette greiner og ovale, tynne og skinnende grønne blader som har to karakteristiske langsgående linjer på hver side av midtnerven. Den produserer små hvitgule blomster i bladkrokene, som modnes til røde steinfrukter. Den vokser naturlig i subtropisk fjellklima mellom 500 og 2000 meters høyde, med høy luftfuktighet og rikelig med nedbør. Bladene inneholder alkaloider og har hatt en dyp kulturell og medisinsk verdi i andinske kulturer i årtusener.
Eskallonia
Escallonia
Escallonia er en slekt av eviggrønne busker fra Sør-Amerika, dyrket for sine blanke, tannede og mørkegrønne blader og den lange blomstringen av rørformede hvite, rosa eller røde blomster fra sommer til høst. Hageformene varierer fra kompakte busker på rundt 1 m til store hekkbusker på 4 m eller mer. De vokser raskt, tiltrekker seg bier og tåler vind, sjøsprøyt og tørke, noe som gjør dem til klassiske valg for hekker i kyststrøk.
Kaliforniavalmue
Eschscholzia californica
Eschscholzia californica, allment kjent som kaliforniavalmue, er en ettårig eller flerårig villblomst hjemmehørende i det vestlige USA og Mexico. Den produserer levende blomster i nyanser av oransje, gult, rødt og hvitt fra vår til sommer. Som den offisielle statsblomsten i California er den kjent for sin tørketoleranse, lave vedlikeholdsbehov og slående visuelle effekt i hager og naturaliserte landskap.
Finn den perfekte planten
Planteguiden vår hjelper deg å finne ideelle arter for ditt erfaringsnivå og årstiden.
Bla gjennom etter Vanskelighetsgrad, Sesong og Mer
Bruk filtrene nedenfor for å avgrense denne katalogen etter stelt vanskelighetsgrad, sesong, miljø, eller søk direkte etter navn. Hvert filter fører til en liste tilpasset dine dyrkingsforhold.